Brukssykkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En brukssykkel med oppreist sittestilling favoriserer komfort i stedet for fart. Sykkelen på bildet har også trapesramme (senket, diagonalt overrør) for å gjøre det enklere å stige av og på sykkelen. Bagasjebrett og sykkelveske.

En brukssykkel, også kjent som nyttesykkel, bysykkel eller bygdesykkel, er en sykkel for praktiske formål som pendling, transport av barn eller forbruksvarer. De er typisk bygget for hverdagslig kortdistansesykling (eksempelvis 5-6 kilometer om dagen[1][2]) i all slags vær mens man bruker vanlige klær.[3] Rammegeometri og valg av komponenter skiller seg derfor fra sykler designet for rekreasjon eller konkurranse som for eksempel tursykler, landevegssykler og terrengsykler. Nyttesykler kan eies av individer eller være offentlige delingssykler.

Enkle brukssykler er designet for hyppige, korte og sakte turer gjennom flate tettsteder, mens varianter for mer kupert terreng gjerne kan være utstyrt med kraftigere bremser og flere gir.

Rammen har ofte senket, diagonalt overrør (trapesramme) for å gjøre det enkelt å stige av og på sykkelen. Ofte er det bagasjebrett eller lasteplan bak eller foran for å transportere nytteartikler og forbruksvarer. De er også ofte utstyrt med praktisk tilbehør som skjermer for å hindre sprut fra hjulene, skjermskjørt for å hindre at klær kommer inni hjulene, og kjedeskjerm mot olje og smuss fra kjede og drivverk.[4]

Mange nyttesykler låses utendørs året rundt ved boliger og arbeidsplasser, og må derfor tåle å stå i dårlig vær.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Rammegeometri[rediger | rediger kilde]

Bakovervinklet styre (kvinnen i forgrunnen) gir en oppreist sittestilling som øker komforten, i motsetning til et rett styre (mannen i bakgrunnen) som gir økt spenning i korsryggen og skuldrene. Rød eurokasse.
Nyttesykkel med bakovervinklet styre

Brukssykler har gjerne oppreist sittestilling som gir god oversikt og synlighet i trafikken, men mindre energieffektiv sittestilling. Styret er ofte buet tilbake og plassert høyere enn setet slik at rytteren kan betjene spaker og hendler uten å endre sittestilling. Rytteren blir da lettere synlig for annen trafikk og kan lettere se trafikk og farer.

Fremovervinklet gaffel gjør nyttesykler retningsstabile. De har derfor tregere respons på styreinnputt, og er mindre mottakelige for hurtige korrigeringer for å svinge rundt hindringer. De går mer «rett frem» og oppleves som mer stabile. Den økte stabiliteten gjør at de kan være godt egnet til sykling med en hånd på styret.

Setet er også plassert nærmere bakakslingen i stedet for kranken sammenlignet med høyytelsessykler, hvilket gjør det tyngre å tråkke, men gir også bedre komfort, et kompromiss som anses som tilstrekkelig for lokal pendling og korte turer.

Gir og bremser[rediger | rediger kilde]

Nyttesykler kan være 1-girs eller fås med ulike typer girsystemer, og typisk er dette varianter som krever mindre vedlikehold. I de senere å har reimdrift blitt mer vanlig.

Navgir gir større brukervennlighet enn kjedegir på grunn av muligheten til å skifte gir stasjonært, jevnere giring,[5] et bredt girspekter og lite behov for vedlikehold.

Eldre nyttesykler har ofte trommelbremser for å redusere behovet for vedlikehold. Noen har pedalbrems. Nyere sykler har gjerne kraftige hydrauliske skivebremser, men disse kan kreve mer jevnlig vedlikehold.

Skjermer og støtter[rediger | rediger kilde]

Siden nyttesykler skal brukes i all slags vær med vanlige klær må de ha skjermer som dekker mye av både forhjul og bakhjul. Sykkelstøtte er nødvendig for å enkelt kunne hensettes sykkelen mens man gjør ærend.

Bagasje[rediger | rediger kilde]

Sykkelvesker og bagasjebrett er vanlig tilbehør på nyttesykler for å bære personlige eiendeler eller handleposer.

Noen legger til et barnesete, eller bruker sykkeltilhenger for å kunne frakte barn eller tyngre gods. Lastesykler er en spesiell type brukssykkel egnet for transport av last. Noen kan utstyres med eurokasser.

Masse[rediger | rediger kilde]

En fullt utstyrt nyttesykkel veier vanligvis 16-23 kg, sammenlignet med 6-10 kg for en gjennomsnittlig landevegssykkel og 10-13 kg for en typisk moderne terrengsykkel, tursykkel eller hybridsykkel.[6]

Alternativer[rediger | rediger kilde]

I tilfeller der nyttesykler ikke er tilgjengelige eller ikke er egnet grunnet geografiske forhold brukes av og til hybridsykkel, landeveissykkel, terrengsykkel eller tursykkel for pendling og generell bruk. I solfylte deler av verden med gode asflaltveier kan for eksempel en landeveissykkel uten skjermer være egnet til pendling.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Best-Kept Secret of Dutch Biking: The Dutch Hardly Bike at All https://www.peopleforbikes.org/news/best-kept-secret-dutch-biking-dutch-hardly-bike
  2. ^ «Netherlands: Biking distance per person per day, by gender». 
  3. ^ www.wired.com worlds-most-bike-friendly-cities - Consulted on 2015-02-06
  4. ^ Century Cycles. «Bicycle Types: How to Pick the Best Bike for You, City Bikes». 
  5. ^ «Hub of the Matter». Ride on Magazine. Besøkt 29. september 2018. 
  6. ^ Ballantine, Richard, Richard's 21st Century Bicycle Book, New York: Overlook Press (2001), pp. 32–35.