Frontispis (arkitektur)
Frontispis (fra fransk: frontispice; av middelalderlatin: frontispicium, «fasade»)[1] er en arkitektonisk betegnelse på midtpartiet av en bygning, ofte framskutt eller markert ved en gavl. Det brukes både om et framskutt fasadeparti i forbindelse med hovedinngangen på en bygning, hvis det avsluttes øverst med et gavlmotiv, og det brukes om en frontgavl over øverste gesims på en fasade, også der fasaden nedenfor ikke er trukket frem.[2] Oppbygget over gesimsen er som regel utformet som en trekant, men begrepet brukes enkelte steder om oppbygg med en annen utforming, eksempelvis med buet avslutning.[3]
Frontispisen har sin opprinnelse i gavltrekanten i antikke templer. Dette arkitekturmotivet kalles også tympanon.
Betegnelsen kan tidvis også benyttes om et bilde eller tegning vendt mot tittelsiden i en bok.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «frontispis», Bokmålsordboka
- ^ Gunnarsjaa, Arne (2007), s. 265.
- ^ Bruun, O.D. (1999),s. 72; 202.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bruun, O.D. (1999): Arkitektur i Oslo, Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 9788257309480
- Gunnarsjaa, Arne (2007): Arkitekturleksikon, revidert utgave, Abstrakt forlag, ISBN 978-82-7935-241-9