John Forbes Nash

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Current event marker.svgNylig avdød: Denne artikkelen handler om en person som nylig er avgått ved døden. Biografier om nylig avdøde blir ofte utvidet som følge av ny informasjon i nekrologer, og det kan hende at teksten ikke er fullt ut oppdatert ennå. Vær oppmerksom på at artikkelen kan bli endret, og vis ellers vanlig kritisk sans til det du leser i Wikipedia.
John Forbes Nash jr.
John Forbes Nash jr.
Født 13. juni 1928
Bluefield, West Virginia, USA
Død 23. mai 2015 (86 år)
Monroe Township, New Jersey, USA
Trafikkulykke
Ektefelle Alicia Nash
Nasjonalitet Amerikansk
Institusjoner Massachusetts Institute of Technology
Princeton University
Alma mater Princeton University
Carnegie Institute of Technology (nå en del av Carnegie Mellon University)
Fagfelt Matematikk
Samfunnsøkonomi
Akademisk veileder Albert W. Tucker
Kjent for Nash-likevekt
Algebraisk geometri
Spillteori
Medlem av National Academy of Sciences
Priser og utmerkelser Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (1994)

Nobel prize medal.svg
Nobels minnepris i økonomi
1994

John Forbes Nash jr. (født 13. juni 1928 i Bluefield i West Virginia, død 23. mai 2015 i Monroe Township i Middlesex County i New Jersey[1]) var en amerikansk matematiker som jobbet innenfor spillteori.

Han fikk, sammen med to andre forskere, Reinhard Selten og John Harsanyi, Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1994. I 2015 mottok han sammen med Louis Nirenberg Abelprisen, som ofte omtales som matematikkens Nobelpris.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Nash ble født 13. juni 1928, i Bluefield, West Virginia i USA. Faren John Forbes Nash, var elektroingeniør for the Appalachian Electric Power Company. Moren Margaret Virginia Nash (født Martin), jobbet som lærer fram til hun giftet seg. Nash ble døpt i den episkopale kirke rett på andre siden av gata for the Martin houseTazewell Street.[2] Han hadde en yngre søster, Martha (født 16. november 1930).

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Nash gikk i barnehage og på grunnskole, og var svært interessert i bøker som han fikk fra foreldrene og besteforeldrene. Nash' bestemor spilte piano hjemme, og Nash har sagt at han husker at han syntes det var hyggelig å lytte til henne mens han var på besøk hos henne.[3] Nash' foreldre prøvde flere ting for å supplere sønnens utdannelse, og de ordnet det slik at han kunne ta et kurs i avansert matematikk på et lokalt college, mens han gikk det siste året på high school. Nash gikk på Carnegie Institute of Technology (CIT, nå Carnegie Mellon University) med stipendet George Westinghouse Scholarship, og tok hovedfag i kjemiteknikk. Han byttet til kjemi, og til slutt til matematikk. Etter eksamen i 1948 med en bachelorgrad og en mastergrad i matematikk, fikk han et stipend til Princeton University, hvor han tok diplomutdanning i matematikk.[3]

Nash' rådgiver og senere CIT-professor Richard Duffin skrev et anfebalingsbrev til diplomutdanning med en enkelt setning: «Denne mannen er et geni.»[4] Nash fikk tilbud om plass på Harvard University, men ledet matematikkavdelingen ved Princeton, Solomon Lefschetz, tilbød ham John S. Kennedy-stipendet, som var nok til å overbevise Nash om å velge Princeton.[5] Nash har også sagt at han valgte Princeton, fordi det lå nærmere familien i Bluefield.[3] På Princeton arbeidet han med likevektsteori, som senere ble kjent som Nash-likevekt.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

I 1950 presenterte John Nash et bevis for at likevekter eksisterer i alle endelige ikke-kooperative spill. Et spill kjennetegnes av at spillernes realiserte belønninger ikke bare avhenger av deres egne handlinger, men også av handlingene til andre spillere, og at dette er åpent kjent.

Denne typen interaksjon er utbredt i det politiske liv. For eksempel er stemmeoppslutningen til et parti i valg avhengig av hvilket program partiet stiller på, men også av hvilke programmer de andre partiene stiller på.

John Forbes Nash

Ikke-kooperative spill kjennetegnes av at endelige selvbindinger ikke kan gjøres gjeldende. Dette betyr at bare løfter og trusler som det er i spillerens interesse å gjennomføre, vil bli gjennomført når spørsmålet om dette aktualiseres. For eksempel er ikke valgløfter i seg selv bindende for partier.

En Nash-likevekt kjennetegnes av at spillernes strategier (fullstendige planer for de handlinger som skal gjennomføres i spillet) er beste svar mot hverandre. I en slik likevekt har ingen spiller grunn til å angre sine handlingsvalg, gitt de øvrige spillernes handlingsvalg og det spilleren visste da han eller hun handlet.

I moderne statsvitenskap utvises det stor skepsis til argumenter om at spillere vil være utenfor likevekt. Dette fordi slike hypoteser innebærer at minst en spiller har sterke incitamenter til å endre sin adferd, og at en derfor har grunn til å tro at situasjonen er ustabil i en fundamental forstand.

Nash' bevis for eksistens av likevekt er meget sentral, fordi det viser at det vi leter etter (likevekt) så godt som alltid finnes.

I 1958 fikk Nash, da nygift, et psykisk sammenbrudd og fikk diagnose paranoid schizofren. Han ble rammet av skov og perioder av sykehuspleie i 30 år. Mellom 1966 og 1996 publiserte han ingenting i det hele tatt, som følge av sykdommen. Til da hadde hans liv vært innrammet av stadige fremganger.

Filmen Et vakkert sinn (engelsk: A Beautiful Mind) er inspirert av hans liv. Filmen er løselig basert på biografien med samme tittel – skrevet av Sylvi Nasar. Biografien gir et langt mer etterrettelig bilde av Nash' liv.

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Årstall Pris
1994 Nobels minnepris i økonomi
1999 Leroy P. Steele-prisen
2015 Abelprisen

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Milnor: John Nash and „A Beautiful Mind“. (PDF; 116 kB) In: Notices of the AMS. November 1998
  • Sylvia Nasar: Genie und Wahnsinn. Das Leben des genialen Mathematikers John Nash. 9. Auflage, Piper Verlag, München 2005, ISBN 3-492-23674-X (Original: A beautiful mind, Simon and Schuster 1998)
  • Tom Siegfried: A Beautiful Math: John Nash, Game Theory and the modern quest for a code of nature, Washington D. C., Joseph Henry Press 2006

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mattegeniet John Forbes Nash er død
  2. ^ Nasar, Sylvia (1998). «Chapter One». A Beautiful Mind. Simon & Schuster. ISBN 0-684-81906-6. Arkivert fra originalen 5. desember 2000 . Besøkt 24. mai 2015. 
  3. ^ a b c Nash, John (1995) "John F. Nash Jr. - Biographical" from Les Prix Nobel. The Nobel Prizes 1994, Editor Tore Frängsmyr, [Nobel Foundation], Stockholm, 1952,
  4. ^ Kuhn W, Harold and Nasar, Sylvia (red.). «The Essential John Nash» (PDF). Princeton University Press. s. Introduction, xi. Besøkt 17. mai 2008. 
  5. ^ Nasar (2011), pp. 46–7.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]