James Coburn
James Coburn | |||
---|---|---|---|
Født | James Harrison Coburn III 31. aug. 1928[1][2][3][4] Laurel, Nebraska, USA | ||
Død | 18. nov. 2002[1][2][3][4] (74 år) Beverly Hills, California, USA | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
Utdannet ved | 6 oppføringer
Los Angeles City College
University of California, LA Stella Adler Studio of Acting University of Southern California Compton High School Compton College | ||
Ektefelle |
| ||
Barn | 2 | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Westwood Village Memorial Park Cemetery | ||
Utmerkelser | Oscar for beste mannlige birolle (1999) (for verk: Affliction, tema for: Den 71. Oscar-utdelingen) Stjerne på Hollywood Walk of Fame (1994)[5] | ||
Aktive år | 1957–2002 | ||
Nettsted | https://www.jamescoburn.com/ | ||
IMDb | IMDb | ||
James Harrison Coburn III (født 31. august 1928 i Laurel i Nebraska, død 18. november 2002 i Beverly Hills i California) var en amerikansk skuespiller. Coburn spilte for det meste hardkokte typer i en mengde filmer.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Coburns morsslekt hadde sin opprinnelse i svensk Lappland. Hans morfar, Frans Johansson, ble født i 1859 ved Långvattnet i Lappland og døde i 1940 i Los Angeles i California. Han utvandret i 1887 til Amerika der han kalte seg Frank Johnsson. Frank giftet seg med en annen immigrant med svensk bakgrunn og fikk datteren Mylet Johnsson, født 1901. Hun giftet seg i 1925 med James Harrisson Coburn, som var av skotsk-irsk innvandrerbakgrunn. De fikk sønnen James Coburn. Faren hadde et bilverksted som gikk under i depresjonstiden.[6]. Familien flyttet så til Compton i California der James hadde sin oppvekst.
Coburn var gift to ganger, fra 11. november 1959 med Beverly Kelly som han fikk 2 barn med frem til skilsmissen i 1979. 22. oktober 1993 giftet han seg med Paula O'Hara. Dette ekteskapet varte frem til Coburn døde i 2002.
Skuespiller
[rediger | rediger kilde]I de fleste filmene spilte Coburn stort sett tøffe typer, slik som for eksempel i Vår mann Flint (Our Man Flint) og The Magnificent Seven (basert på Kurosawas De syv samuraier). Sergio Leone ønsket Coburn til sin nyinnspilling av Kurosawas Yojimbo. Coburn var for dyr og Leone endte med den relativt ukjente Clint Eastwood.[7]
På 1980-tallet fikk han reumatisk artritt som i lange perioder hindret ham i å arbeide.
Han kom tilbake til filmlerretet på 1990-tallet, og spilte blant annet i filmene Young Guns II, The Nutty Professor og Maverick. I 1998 mottok han en Oscar for beste skuespiller i birolle for filmen Affliction, der han spilte Nick Noltes tyranniske og alkoholiserte far.
Coburn vant en Oscar i klassen beste mannlige birolle for sin rolle som «Glen Whitehouse» i filmen Den jagede, (Affliction). Han har dessuten fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Coburn døde uventet, 74 år gammel, 18. november 2002 av et hjerteinfarkt.
Filmer – et utvalg fra mer enn 100 filmer
[rediger | rediger kilde]- 1959 – Ri ensom – (med Randolph Scott)
- 1960 – De syv uovervinnelige – regi: John Sturges (med Yul Brynner, Steve McQueen, Horst Buchholz og Charles Bronson)
- 1962 – Seierens pris – regi: Don Siegel (med Steve McQueen)
- 1963 – Den store flukten – regi: John Sturges (med Steve McQueen, James Garner, Charles Bronson, Donald Pleasence)
- 1963 – Charade – Hvem svindler hvem? – regi: Stanley Donen (med Audrey Hepburn og Cary Grant)
- 1966 – Vår mann Flint, Our Man Flint – (med Lee J. Cobb)
- 1967 – Waterhole #3
- 1967 – F for Flint
- 1969 – Harde betingelser, Hard Contract (med Lee Remick, Lilli Palmer)
- 1971 – Dukk, din tosk – regi: Sergio Leone (med Rod Steiger)
- 1972 – Fritt leide til helvete
- 1973 – Pat Garrett and Billy the Kid – regi: Sam Peckinpah (med Kris Kristofferson og Bob Dylan)
- 1973 – Mordleken – regi: Herbert Ross (med James Mason, Raquel Welch)
- 1975 – Bite the Bullet – regi: Richard Brooks (med Gene Hackman og Candice Bergen)
- 1976 – Midway – (med Charlton Heston, Hal Holbrook og Henry Fonda)
- 1977 – Jernkorset – (med Maximilian Schell, James Mason og Klaus Löwitsch)
- 1991 – Hudson Hawk – (med Bruce Willis)
- 1992 – Crash Landing: The Rescue of Flight 232 (med Richard Thomas og Charlton Heston)
- 1993 – Sister Act 2: Back in the Habit – (med Whoopi Goldberg)
- 1994 – Maverick – (med Mel Gibson og Jodie Foster)
- 1996 – Eraser – (med Arnold Schwarzenegger)
- 1997 – Den jagede, Affliction – regi: Paul Schrader
- 1999 – Payback – regi: Brian Helgeland
- 2001 – The Man from Elysian Fields – (med Andy Garcia og Mick Jagger)
- 2001 – Yellow Bird – regi: Faye Dunaway
- 2002 – Snow Dogs – (med Cuba Gooding jr.)
- 2002 – American Gun – (hans siste film)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020986, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15655[Hentet fra Wikidata]
- ^ walkoffame.com, besøkt 10. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «James Coburn». Turner Classic Movies.
- ^ Blom, Hans Petter (31. mai 2020). «Han som alltid griper sjansen». NRK. Besøkt 1. juni 2020. «Coburn er nyetablert, erkeamerikansk, hardkokt helt etter filmsuksess med «De syv uovervinnelige». Akkurat den gallionsfiguren Leone trenger for å sikre filmens suksess. Det er bare ett problem. Han er fryktelig dyr. 25.000 dollar. Det er over 10 prosent av filmens budsjett.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) James Coburn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) James Coburn på Internet Movie Database
- (sv) James Coburn i Svensk Filmdatabas
- (da) James Coburn på Filmdatabasen
- (da) James Coburn på Scope
- (fr) James Coburn på Allociné
- (en) James Coburn på AllMovie
- (en) James Coburn hos Rotten Tomatoes
- (en) James Coburn hos The Movie Database
- (en) James Coburn hos Behind The Voice Actors
- (en) James Coburn på Discogs
- (en) James Coburn på MusicBrainz