Irsk republikanisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Irsk republikanisme er en ideologi basert på en nasjonalistisk oppfatning av at hele Irland bør være én uavhengig republikk, enten som en helhetlig stat, eller som en føderal eller konføderert stat.

Siden det 12. århundre har hele eller deler av Irland vært under en form for engelsk eller britisk styre. I 1801 ble kongeriket Irland innlemmet i Det forente kongerike Storbritannia og Irland. Utviklingen av nasjonalistiske og demokratiske tanker i Europa på slutten av det 18. århundre ble reflektert i Irland gjennom utviklingen av republikanisme, som stod i opposisjon til det britiske styret. Faktorer som bidra sterkt til bevegelsens vekst fra diskriminering av katolikker og en følelse av at Irland var økonomisk underlegent innen Det forente kongerike.

I irsk historieskrivning og politikk er det vanlig å skille mellom nasjonalisme og republikanisme. Termen nasjonalisme brukes om enhver manifestasjon av nasjonal sinnelag, inkludert kulturelle former, for bevegelser som krevde autonomi men ikke nødvendigvis full uavhengighet og til tider for uavhengighetsbevegelser som krevde uavhengig gjennom konstitusjonelle metoder. Republikanisme brukes om de bevegelser som krevde full uavhengighet og opprettelse av en republikk. Denne retningen har oftest vært knyttet til viljen til å bruke væpnet kamp som virkemiddel. Den har også i stor grad vært knyttet med et sekulær eller ikke-sekterisk standpunkt, mens irsk nasjonalisme har vært knyttet til katolisismen.