Huseby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Huseby, av norrønt Húsabýr eller Húsabær, er et gårdsnavn som forekommer over hele Norden og på Orknøyene.

Navnet er sammensatt av genitiv flertallsform av hús og entallsordet býr eller bær, som i de fleste tilfeller betyr gård. På svensk og dansk kan býr også nyttes om landsby. Oluf Rygh, i Norske Gaardnavne, fastslår at på norsk område er betydningen en gård med mange og gode hus.[1] Navnet er svært vanlig; i Sverige finnes 70 Huseby, i Danmark åtte, tre eller fire på Orknøyene[2] og 52 i Norge.[3]

I Danmark og Sverige har historikerne lenge vært klar over at disse gårdene har eller har hatt en egen posisjon i det administrative systemet. I Norge foreligger ikke direkte dokumentasjon på dette i skriftlige kilder. Likevel greide historikeren Asgaut Steinnes å argumentere overbevisende om at de likevel hadde hatt en slik funksjon også i Norge.[4] Over hele Norden er det nå enighet om at husebygårdene gikk inn i et system av kongseide gårder, som kongen kunne bruke på veitslereisene. Den daglige driften av gården ble styrt av en kongelig oppnevnt gårdsbestyrer, en årmann.[5]

Hvor gammelt dette systemet er, kan ikke fastslås med sikkerhet. Mye tyder imidlertid på at den konsentrasjonen av husebygårder som finnes rundt Uppsala kan dateres til det tidligste kongedømmet her, til 600-700 e.Kr. I Norge vil det være rimelig å knytte dem til det tidligste rikskongedømmet, eller til småriker tidligere enn dette.[6]

Noen norske husebygårder[rediger | rediger kilde]

Slektshistorie[rediger | rediger kilde]

Huseby er et tradisjonelt gårdsnavn i Norge og brukes i første linje for å markere størrelse og lokal makt. Mange steder fremheves kongsgårdfunksjonen. Navnet nevnes i Wikipidia første gang i forb.m. Huseby i Gudbrandsdalen. Huseby-slekten i Gudbrandsdalen kan følges tilbake til starten av 1500-tallet, da de store gårdene i Gudbrandsdalsområdet var i drift. Slekten sto for byggingen av Huseby gård og driftingen til tidlig 1900-tallet, da gården ble solgt. Huseby gård er en av to Kongsgårder som fortsatt er i drift. Slekten lever fortsatt i Hedmark, Gudbrandsdals- og Akershus-området. Huseby i Oslo har egen omtale i Wikipedia. Huseby i Farsund har like gammel historie. Den burde også fortelles her.

Kongsstien[rediger | rediger kilde]

Kongsstien er veien som ble bygget for flere hundre år siden, som skulle sikre reisen for de kongelige, på strekningen Trondheim-Gudbrandsdalen-Oslo. Kongsstien gikk gjennom storgården til Huseby-slekten i Gudbrandsdalen. Storgården var et fast stoppested for kongen og hans følge.

Huseby Gård[rediger | rediger kilde]

Huseby Gård var tidligere en kongsgård i Stange, Hedmark. En kongsgård er en gård som tidligere har vært eid av en konge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rygh (1898): 57
  2. ^ Steinnes (1955): 1
  3. ^ Steinnes (1955):32
  4. ^ Steinnes (1955): Husebyar. Kap. 2 «Husebygardar i Noreg»
  5. ^ Steinnes (1955): 10
  6. ^ Steinnes (1955): 228-229

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne. Forord og Innledning. Kristiania 1898
  • Steinnes, Asgaut: Husebyar. Den norske historiske forening, Oslo 1955