Kolstad (Trondheim)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kolstad
Kolstad skole (2003) (35945898964).jpg
Basisdata
BydelHeimdal
KommuneTrondheim
Grenser tilSaupstad, Huseby, Flatåsen, Rosten, Tonstad
NavnebakgrunnFra norrønt Kolsstaðir, av mannsnavet Kolr og stað, «sete»/«bosted»
Beliggenhet

Kolstad
63°22′09″N 10°21′17″Ø

Kolstad nordre (gnr. 42, bnr. 4), hovedgården på Kolstad i 1952, drevet av Isak Olsøy. Våningshuset står fortsatt, mens låven brant ned til grunnen i 2002 og ble siden erstattet av en boligblokk.[1]

Kolstad (norrønt Kolsstaðir) er et av distriktene i bydelen Heimdal sørvest i Trondheim kommune. Distriktet grenser mot Heimdal og Saupstad mot sør, Huseby mot vest, Flatåsen mot nord og Bjørndalen og Tonstad mot øst. Kolstad er et av kommunens tettest befolkede områder, som ellers består av områdene Saupstad og Huseby. Området ble utbygd som drabantby på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet, og består i dag av lavblokker i kjeder med tun og grøntområder.

I dagligtale skiller ikke folk flest på navnet Kolstad og Saupstad, da grensene er noe flytende og lokaliteter med de begges navn går over i hverandre. Begge navnene kommer fra tidligere gårdsbruk som lå i området.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kolstad gård er første gang nevnt i 1519, og ble i 1647 delt i to bruk hvor begge tilhørte Bakke kloster. Fra begynnelsen av 1700-tallet tilhørte gården til slekten Wisløff, og fra 1727 var den eid av kjøpmann Thomas Møllmann (1686–1762). Hans svigersønn kammerråd Hilmar Meincke (1710–1771) overtok etter Møllmanns død, og to år etter Meinckes død ble gården solgt videre til kammerrådinne Abel Margrethe Wide. Hun delte deretter Kolstad i flere bruk som hun solgte til bondeselveie. Av husmannsplasser som tilhørte Kolstad var Furuhaugen, Kolstadhaugen, Kolstadløkka, Kolstadmyra, Kolstadplass og Kolstadtrøa.

Øst for Kolstadgårdene i skjæringen ned mot Bjørndalen fikk Størenbanen i 1919 en ny trasé for å kunne gi en jevnere stigning mellom Selsbakk stasjon og Heimdal stasjon. Området bestod frem til rundt midten av 1950-tallet av dyrket mark og mindre skogområder i hovedsak tilhørende gårdene Kolstad nordre og Kolstad søndre, da de første eneboligene ble bygget rundt begge gårdsbrukene i det som i moderne tid har fått adressen Myrtunet. Startskuddet for utviklingen av drabantbyer i Trondheim kom med generalplanen av 1965, hvor blant annet områdene mellom Saupstad og Flatåsen skulle bygges ut med en konsentrert og helhetlig bebyggelse.

Den store utbyggingen på Kolstad ble igangsatt av NBBL og TOBB på senhøsten 1969 og fortsatte frem til 1972 da flere lavblokker i kjeder med rundt 480 leiligheter ble bygget etter tegninger av Arkiplan.[2] Også Kolstad skole stod ferdig i 1972. Lengst øst på Kolstad i retning ned mot Bjørndalen ble det bygget rekkehus fra midten av 1970-tallet.[3] Også i denne perioden ble vegsystemet rundt Kolstad bygget ut, blant annet med planfritt vegkryss mellom Kolstadvegen og Kongsvegen, i tillegg til at utbyggingen av Bjørndalsbrua stod ferdig i 1976 og forbandt bydelen med Tonstad og Europavei 6.

Kolstad har etter 2012 blitt modernisert og fornyet på flere områder, hvor bydelen sammen med Saupstad har blitt en del av en områdesatsning i regi av Trondheim kommune på grunn av levekårsutfordringer.[4] Blant annet har man bygget flere nye skoler med nye Heimdal videregående skole, og hvor de to gamle barneskolene Kolstad skole og Saupstad skole ble slått sammen til nye Huseby barneskole i tillegg til ny Huseby ungdomsskole i samme bygg som skal stå klar våren 2021.[5]

Også Kolstad barnehage ble revet og bygget opp igjen med nybygg som stod ferdig sommeren 2020.[6] I forbindelse med den nye videregående skolen ble det også bygget en ny flerbruksshall i samme bygg som går under navnet Kolstad Arena, hvor blant annet Kolstad Idrettslag er en av brukerne. Noe infrastruktur i området har også blitt oppgradert de siste årene, blant annet i forbindelse med innføringen og utbyggingen av Metrobuss i Trondheim, hvor Kolstad har busstopp både i Kolstadvegen (Bjørndalstoppen hlp), Kongsvegen (Husebytunet hlp) og Saupstadringen (med Saupstadsenteret hlp og Casper Lundes veg hlp).[7] Høsten 2020 ble Dalen aktivitetspark åpnet av ordfører Rita Ottervik og moderniseringsminister Nikolai Astrup som en del av områdeløftet.[8]

Saupstad-Kolstad ble utnevnt som en av tre finalister til prisen for Norges mest attraktive sted i 2021.[9]

Se også[rediger | rediger kilde]

Veier på Kolstad[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Adressa.no – Låven skulle rives (Publisert 3. desember 2002, besøkt 22. januar 2021)
  2. ^ Tobb.no – Boligselskap, Kolstadflaten Borettslag (Besøkt 22. januar 2021)
  3. ^ Selvaagbolig.no – Et lite stasjonssted endrer form (Besøkt 22. januar 2021)
  4. ^ Veiviseren.no – Områdeprogram Saupstad-Kolstad 2013-2020 (Besøkt 22. januar 2021)
  5. ^ Trondheim.kommune.no – Huseby ungdomsskole (Besøkt 22. januar 2021)
  6. ^ Trondheim.kommune.no – Kolstad barnehage (Besøkt 22. januar 2021)
  7. ^ AtB.no – Kolstad, Saupstad og Huseby (Besøkt 22. januar 2021)
  8. ^ Trondheim2030.no – Dalen aktivitetspark skapt med 800 ungdommer på laget (Av Ingunn Grøtte. Publisert 24. september 2020, besøkt 22. januar 2021)
  9. ^ moderniseringsdepartementet, Kommunal-og (21. mai 2021). «Henningsvær, Skien/Porsgrunn og Saupstad/Kolstad konkurrerer om Attraktiv by-prisen 2021». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. juli 2021. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 295. ISBN 978-82-573-1762-1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]