Kikkertsikte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Siktebilde gjennom et kikkertsikte med mil-streker, stilt inn med 20 ganger forstørrelse på 274 meter.
Revolver med kikkertsikte

Kikkertsikte er et optisk hjelpemiddel for å forbedre treffsikkerheten på et skytevåpen. Siktet fungerer stor sett på samme måte som en vanlig kikkert, men er beregnet for bruk av ett øye. Inni kikkerten er det et retikkel (også kalt trådkors) som er siktepunktet. Man stiller inn dette punktet på prosjektilets treffpunkt.

De fleste kikkertsikter har forstørrelse. Noen har fast forstørrelse mens andre er justerbare. Siktene oppgis etter hvor mye forstørrelse de har, og størrelsen på objektivet i millimeter. F.eks kan en vanlig jaktkikkert benevnes med «3-12x50 mm», som vil si at forstørrelsen kan justeres mellom 3 til 12 ganger, og at objektivet er 50 mm. Gitt to kikkerter med tilsvarende kvalitet på linsene vil kikkerten med størst objektiv slippe gjennom mer lys.

De fleste kikkertsikter må monteres på våpenet via en egen montasje, og den vanligste metoden er ved hjelp av ringmontasjer som klemmer om mellomrøret til kikkerten. Montasjen må også festes i skytevåpenet, f.eks. med en picatinnyskinne.

Et kikkertsikte koster alt fra 500NOK til 30 000NOK, det avhenger svært av optisk kvalitet og nøyaktighet av klikkene. Andre faktorer som spiller inn er øyeavstand, lys, retikkel og merket. Dagens mest kjente kikkertsikteprodusenter er; Zeiss, Swarovski, Meopta, Leupold, Vortex, Bushnell, Kahles, Schmidt & Bender og Leica.

Optiske egenskaper[rediger | rediger kilde]

Kikkerter konstruerert for forskjellige formål kan legge vekt på ulike optiske egenskaper.

Innstillinger[rediger | rediger kilde]

Et Schmidt & Bender 5-25x56 PM II LP kikkertsikte med med oversikt over alle innstillinger. Dette er et langholdssikte som har det meste av instillinger som kan fås på et kikkertsikte.

Kikkertsikter kan ha flere justeringsmuligheter, noen vanlige er:

  • Forstørrelsesjustering finnes på kikkerter med variabel zoom i form av en ring, og er som regel merket med tall for de ulike forstørrelsene.
  • Opplyst retikkel finnes på noen kikkerter for å gjøre det lettere å se retikkelet, og lysstyrken kan da ofte reguleres mellom forskjellige innstillinger etter hvor lyst eller mørkt målet eller omgivelsene er.
  • Dioptrijustering er justeringshjulet nærmest øyet, og brukes for å korrigere for individuelle synsfeil hos skytteren på samme måte som en brille ville gjort. En korrekt innstilt dioptri skal sørge for at retikkelet kan sees skarpt uten å anstrenge øyet. Nærsynthet korrigeres ved å justere dioptrien mot minus, mens langsynthet korrigeres ved å justere mot pluss.
  • Parallaksejustering brukes for å få skarpt fokus på målet på forskjellige avstander ved å bringe bildet av målet til samme fokusplan som retikkelet. Korrekt parallakseinnstilling er viktigere dess høyere forstørrelse. Justeringen finnes ofte enten fremme på objektivet eller på en av sidene av kikkerten. Mange jaktsikter har ikke mulighet for justering av parallakse, og er da ofte kalibrert til å være parallaksefri på enten 100 meter eller 100 yards.
  • Høydejustering, for å flytte retikkelet opp eller ned, brukes først for innskyting og deretter for å korrigere for kulefall for ulike avstander og værforhold.
    • Zero-stop (som kan oversettes direkte til norsk som «innskytingsstopp») er en slags lås som sikrer at høydejusteringen aldri kan gå mer enn noen få klikk under innskyting, og er nyttig for å unngå forvirring dersom justeringsrattet for høyde kan roteres mer enn en gang og skal justeres mye under skyting. Man kan da alltids skru siktet nedover igjen til man treffer zero stop, og på den måten finne ut hvilken rotasjon man er på. I langsholdsskyting justeres zero stop ofte til en innskyting på 100 m.
  • Sidejustering flytter retikkelet til høyre eller venstre, og brukes først for innskyting og deretter for å korrigere for vind for ulike avstander og værforhold.

Innstilling av dioptri[rediger | rediger kilde]

Innstilling av dioptri kan gjøres ved at man sikter mot en lys bakgrunn, som for eksempel et ark, en lys vegg eller blå/grå himmel. Man begynner med å skru dioptrien utover (mot klokken, i plussretning) til bildet blir veldig ufokusert. Deretter skrus dioptrien sakte inn igjen (med klokka, i minusretning) til retikkelet blir helt skarpt. Årsaken til at man først skrur dioptrien langt ut og deretter gradvis justerer innover igjen, er for å hindre at øyet automatisk tilpasser seg for å gjøre bildet skarpt ved å anstrenge øyemusklene (akkommodasjon) som kan gi hodepine.[1] Det er mulig å markere instillingen man havner på og gjenta prosedyren flere ganger. Når man er fornøyd vil det ikke være nødvendig å justere dioptrien igjen, med mindre synet endrer seg, siktet skal brukes av en annen skytter eller dioptrien kommer ut av innstillingen.

Innstilling av parallakse[rediger | rediger kilde]

Justerbar parallakse er viktig dersom det skal skytes på veldig korte hold, veldig lange hold eller med høy forstørrelse. Kikkerter som har justerbar parallakse har vanligvis denne instillingen enten fremme på objektivet (kalt objektivfokus) eller på siden (kalt sidefokus), og vil ved justering flytte objektivlinsen fremover eller bakover slik at både målet og retikkelet kommer i samme fokusplan, og dermed oppleves som skarpe samtidig. Ved skyting på forskjellige avstander må parallaksen justeres på nytt til målet blir skarpt. Sidefokus er da mer brukervennlig siden justeringshjulet kan nås lettere fra skytestillingen, mens objektivfokus derimot er billigere å produsere.

Kikkerter uten justerbar parallakse er ofte stilt inn til å være parallaksefrie på omtrent 100 meter. Mange jaktkikkerter har fast parallakse og moderat forstørrelse som gjør at man kan skyte raskt og med tilfredsstillende presisjon for det meste av vilt på normale avstander

Innstilling av høyde- og sidejustering[rediger | rediger kilde]

Figur som illustrerer at justering av et sikte egentlig er en vinkeljustering.
Eksempel på klikktabell for en bestemt 7,62 × 51 mm NATO ladning. Kulefall og vindavdrift er vist både i milliradianer og bueminutt.

Et kikkertsikte må justeres, dette gjøres ved å skyte på blink på en distanse, se hvor man treffer og deretter justere vinkelen på linsene i kikkertsiktet slik at man treffer i senter. Det fins mye forskjellige varianter av hvor mye ett klikk er. De to vanligste klikkverdiene er 110 milliradian (ofte benevnt «0.1 mil») som tilsvarer 10 mm på 100 meter, og 14 bueminutt (ofte benevnt «1/4 moa») som tilsvarer omtrent 0,26 tommer på 100 yards (eller 7,27 mm på 100 m). Det finnes også sikter med grovere eller finere justering.

Omregning mellom vanlige klikkverdier i sikter basert på milliradianer og bueminutter
Vinkel
pr. klikk
Tilsv. i
buemin
Tilsv. i
mil
mm
100 m
cm
100 m
"
100 m
"
100 yd
112 0,083′ 0,024 mil 2,42 mm 0,242 cm 0,0958 " 0,087 "
0,2510 mil 0,086′ 0,025 mil 2,5 mm 0,25 cm 0,0985 " 0,09 "
18 0,125′ 0,036 mil 3,64 mm 0,36 cm 0,144 " 0,131 "
16 0,167′ 0,0485 mil 4,85 mm 0,485 cm 0,192 " 0,175 "
0,510 mil 0,172′ 0,05 mil 5 mm 0,5 cm 0,197 " 0,18 "
14 0,25′ 0,073 mil 7,27 mm 0,73 cm 0,29 " 0,26 "
110 mil 0,344′ 0,1 mil 10 mm 1 cm 0,39 " 0,36 "
12 0,5′ 0,145 mil 14,54 mm 1,45 cm 0,57 " 0,52 "
1,510 mil 0,516′ 0,15 mil 15 mm 1,5 cm 0,59 " 0,54 "
210 mil 0,688′ 0,2 mil 20 mm 2 cm 0,79 " 0,72 "
1′ 1,0′ 0,291 mil 29,1 mm 2,91 cm 1,15 " 1,047 "
1 mil 3,438′ 1 mil 100 mm 10 cm 3,9 " 3,6 "

(Verdier i fet skrift er eksakte. Alle brøker basert på milliradianer er oppgitt i tideler, som er mer passende for praktisk bruk.)

Montering[rediger | rediger kilde]

Montasjer kan fåes i forskjellige høyder for å kunne tilpasse våpen og kikkert til den enkelte skytter. Montasjen må være høy nok til å gå klar våpenet, og ha en høyde som gir passelig kinnkontakt for skytteren.

Størrelser på mellomrør[rediger | rediger kilde]

De tre mest vanlige dimensjonene på mellomrør er 1 tomme, 30 mm og 34 mm.:

  • 1 toms (25,4 mm) rør har lavere produksjonskostnader enn 30 mm rør,[2] men har vanligvis mindre høydejustering på grunn av mindre innvendig plass. Det er en vanlig misforståelse at 1 toms kikkerter har mindre lysgjennomgang på grunn av den mindre diameteren på mellomrøret, men mange 1 toms kikkerter produseres faktisk med samme linser som 30 mm modeller.[trenger referanse] Fordelen med 1" er at vekten normalt er litt lavere.
  • 30 mm er den mest vanlige dimensjonen på mellomrør i dag, og har derfor størst utvalg av montasjer.[3] På grunn av mer rom innvendig har 30 mm kikkerter som regel større justeringsområde enn tilsvarende 1 toms modeller.
  • 34 mm har blitt en ny standardstørrelse for mellomrør i kikkertsikter for langholdsskyting hvor det trengs mer høydejustering enn enn et vanlig 30 mm rør tillater.[4]

Noen mindre utbredte standarder er:

  • 0,75 tommer, finnes bare på noen eldre kikkertsikter.[trenger referanse]
  • 22 mm[trenger referanse]
  • 26 mm[trenger referanse]
  • 35 mm, en sjelden størrelse som bare finnes på noen nåværende modeller fra IOR (Romania), og Vortex og Leupold (USA).[5]
  • 36 mm, bare brukt på noen nyere kikkerter fra Zeiss og Hensoldt.[6]
  • 40 mm, bare brukt på noen kikkerter produsert av IOR[7] og den nye elektroniske Swarovski dS-kikkerten.[8]

Rødpunktsikter har ofte større mellomrør, som f.eks. 40 mm, og bruker ofte ringløse monteringssystemer som er laget for å passe på en picatinnyrail eller lignende.

Retikler[rediger | rediger kilde]

På 5× zoom
På 25× zoom
P4-retikkelet på en Schmidt & Bender 5-25×56 PM II er eksempel på et medforstørrende (FFP) retikkel med streker basert på milliradianer.
Forskjellige retikler.

Retikler kan enten fåes i første fokusplan, andre fokusplan eller en kombinasjon. Retikler i første fokusplan kalles også medførstørrende retikkel eller FFP (fra engelsk for «First Focal Plane»). Når man varierer zoomen opp eller ned vil det se ut som et FFP-retikkel blir større eller mindre i okularet, men beholder samme størrelse i forhold til målets størrelse. Dette er en fordel ved spotting, siktekorreksjon eller avstandsbedømming, men har ulempen at retikkelet kan bli vanskelig å se på lav forstørrelse og at mye av målet dekkes på høy forstørrelse. Reikler i andre fokusplan kalles også SFP-retikkel (fra engelsk for «Second Focal Plane»), og mens retikkelet har fast størrelse i okularet når zoomen varieres, så vil retikkelets størrelse i forhold til målet variere med zoomen, hvilket gjør SFP mindre egnet til langholdsskyting. Fordelen med SFP-retikkel er at retikkelets streker er lett å se på alle forstørrelser, som gjør SFP mer egnet til det meste av jakt.

Tilbehør[rediger | rediger kilde]

Noen typer tilbehør til kikkertsikter er:

  • Linsedeksel eller linsebeskytter (flere typer) som brukes for å beskytte linsene i objektivet og okularet fra skader når kikkerten ikke er i bruk, for eksempel under transport.
  • Solblender som kan brukes for å redusere refleksflekker («lense flare»). I noen tilfeller brukes spesielle blendere like lange som geværløpet for å redusere hildring («mirage») forårsaket av varmt løp.
  • Optiske filter som for eksempel grå, gule eller polariserende linser for å optimalisere bildekvaliteten under varierende lysforhold.
  • Bikube («Kill Flash» eller «honeycomb» filter) for å minimere refleksjoner fra kikkerten som kan røpe posisjonen til en skarpskytter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]