Japanske navn

Yamada Tarō (山田太郎), et stereotypisk japansk navn (mann), tilsvarende *John Smith* på engelsk. *Jane Smith* ville være Yamada Hanako (山田花子).

Japanske navn (日本人の氏名, nihonjin no shimei) består i moderne tid av et slektsnavn (etternavn), fulgt av et personlig navn (fornavn). «Mellomnavn» er normalt ikke benyttet.

Japanske navn er normalt skrevet i kanji, som er tegn av vanligvis kinesisk opprinnelse med japansk uttale. Kanji for et navn kan ha en rekke mulige japanske uttalemåter, men foreldrene kan benytte hiragana eller katakana når de gir navn til en nyfødt unge. Navn skrevet i hiragana eller katakana er fonetiske gjengivelser, og mangler derfor den visuelle betydningen av navnene uttrykt i det piktografiske kanji.

Japanske slektsnavn varierer ekstremt mye. Ifølge beregninger er det over 100 000 forskjellige slektsnavn i dagens Japan. De vanligste slektsnavnene i Japan er blant annet Satō (佐藤) (mest vanlig), Suzuki (鈴木) (nest mest vanlig) og Takahashi (高橋) (3. mest vanlig).^[1]

Etternavn forekommer med varierende hyppighet i ulike regioner; som for eksempel, navnene Chinen (知念), Higa (比嘉) og Shimabukuro (島袋) er vanlige på Okinawa, men ikke i andre deler av Japan. Dette er i hovedsak på grunn av forskjeller mellom språket og kulturen til Yamatofolket og Okinawaene. Mange japanske slektsnavn kommer fra trekk ved landskapet, som for eksempel, Ishikawa (石川) som betyr «steinelv», Yamamoto (山本) som betyr «foten av fjellet» og Inoue (井上) som betyr «ovenfor brønnen».

Personlige (gitte) navn er mye mer forskjellige i uttale og tegnbruk. Mannsnavn slutter ofte i -rō (郎 «sønn», men også 朗 «klar, lys», for eksempel «Ichirō») eller -ta (太 «stor, tykk», for eksempel «Kenta»), eller inneholder ichi (一 «første [sønn]», for eksempel «Ken'ichi»), kazu (også skrevet med 一 «første [sønn]», sammen med flere andre mulige tegn; som for eksempel «Kazuhiro»), ji (二 «andre [sønn]» eller 次 «neste», som for eksempel «Jirō») eller dai (大 «stor, tykk»; som for eksempel «Dai'ichi») mens kvinnenavn ofte ender i -ko (子 «barn»; som «Keiko») eller -mi (美 «skjønnhet»; som «Yumi»). Andre populære endelser er -ka (香 «lukt, parfyme» eller 花 «blomst»; som «Reika») og -na (奈 eller 菜, betyr grønnere; som «Haruna»).

Kongelige navn

Se også: Japans keiserhus

Akishino-dera i Nara, fra stedet hvor Prins Akishino tok sitt navn

Den japanske keiseren og hans familie har ikke noe slektsnavn av historiske grunner, kun fornavn slik som Hirohito (裕仁), som er sjeldent brukt i Japan: Japanerne foretrekker å si Keiseren eller Kronprinsen, ut fra respekt og som et mål på høflighet.

Når barn blir født inn i den keiserlige familie får de et vanlig fornavn samt en spesiell tittel. For eksempel, tittelen til Akihito (den nåværende Keiseren, Tsugu-no-miya Akihito (継宮明仁)) er Tsugu-no-miya (継宮 «Prins Tsugu»), og ble referert til som «Prins Tsugu» i hans barndom. Denne tittelen er generelt benyttet inntil personen blir arving til tronen eller arver en av de historiske prinselige familienavnene (常陸宮 Hitachi-no-miya, 三笠宮 Mikasa-no-miya, 秋篠宮 Akishino-no-miya, etc.).

Når et medlem av keiserfamilien blir adlet eller menigmann gir keiseren han/henne et slektsnavn. I middelalderen ble ofte slektsnavnet «Minamoto» benyttet. I moderne tid er prinselige familienavn blitt benyttet. For eksempel mistet mange av den utvidede keiserfamilien deres kongelige status etter den andre verdenskrig, og de tok keiserlige etternavn som vanlige etternavn. På samme måte mister adelige og andre som blir medlemmer av keiserfamilien, som for eksempel ved giftemål, vedkommendes slektsnavn. Et eksempel er Keiserinne Michiko, som het Michiko Shōda før hun giftet seg med Akihito.

Referanser

^ «Japanese name translations». Japanese-name-translation.com. Arkivert fra originalen 24. juni 2006. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. september 2016. Besøkt 26. mars 2011. (.XLS file).

Videre lesning

Koop, Albert J., Hogitaro Inada. Japanese Names and How to Read Them 2005 ISBN 0-7103-1102-8 Kegan Paul International Ltd.
O'Neill, P.G. Japanese Names 1972 ISBN 0-8348-0225-2 Weatherhill Inc.
Plutschow, Herbert. Japan's Name Culture 1995 ISBN 1-873410-42-5 Routledge/Curzon
Poser, William J. (1990) "Evidence for Foot Structure in Japanese," Language 66.1.78-105. (Describes hypochoristic formation and some other types of derived names.)
Throndardottir, Solveig. Name Construction in Medieval Japan 2004 ISBN 0-939329-02-6 Potboiler Press
Society of Writers, Editors and Translators. Japan Style Sheet 1998 ISBN 1-880656-30-2 Stone Bridge Press

Eksterne lenker

Seksjonen om japanske navn hos sci.lang.japan FAQ
Japanorama: Japanese Names
(japansk)「日本人の名前」目次(Hovedsiden til "Names of Japanese")(Internet Archive) Japanske navn i Kanji og Hiragana.
(japansk)全国の苗字（名字）１０万種掲載("Publication of 100,000 surnames (names) in the country") Arkivert 1. oktober 2020 hos Wayback Machine.
(japansk)静岡大学人文学部城岡研究室 ("Shirōka Lab of the Department of Humanities in the Shizuoka University") Japans etternavn, Shizuoka prefektur, Okinawa prefektur og Tyskland.
(japansk)名字見聞録("Records of names") Japanske navn i kanji og hiragana.
(japansk)苗字舘("Museum of surnames)" Arkivert 24. oktober 2007 hos Wayback Machine. statistikk over japanske etternavn.
Japanske fornavn Arkivert 26. mars 2011 hos Wayback Machine.
Popular Japanske babynavn 1994 til 2003.
Trends in Japanese Baby Names Arkivert 5. april 2015 hos Wayback Machine., Namiko Abe, 2005
WWWJDIC^{[død lenke]} online ordliste med over 400 000 japanske navn.

[1] «Japanese name translations». Japanese-name-translation.com. Arkivert fra originalen 24. juni 2006. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. september 2016. Besøkt 26. mars 2011. (.XLS file).

[1]