Nils Nilsen Pukstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nils Nilsen Pukstad
Foto: Hans Krum/NTNU Universitetsbiblioteket
Født14. juli 1846[1]Rediger på Wikidata
Stadsbygd
Død6. aug. 1890[1]Rediger på Wikidata (44 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, bonde, underoffiser, banksjef Rediger på Wikidata
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
Stortingsrepresentant
1. januar 1889–6. august 1890
ValgkretsSøndre Trondhjems amt

Nils Nilsen Pukstad (født 14. juli 1846Stadsbygd, død 6. august 1890 i Kristiania) var en norsk gårdbruker, underoffiser, styreformann i Stadsbygdens prestegjelds sparebank, ordfører i Stadsbygd herred fra 1877 til 1889 og stortingsmann for Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag) fra 1889 til sin død i 1890. Han representerte partiet Høyre.[2][3]

Han var sønn av gårdbruker Nils Olsen Pukstad og hustru Anne Pedersdatter Solem på Pukstad på Stadsbygd. Han hadde ti søsken. Faren var medlem av matrikkelkommisjonen og herredsstyret, og en periode varaordfører, men stakk seg ikke frem for å få offentlige verv. Han var en av Stadsbygds fremste haugianere, og flere av hans barn ble engasjert i kristelige organisasjoner. Flere i etterslekten ble også engasjert i kommunalt styre, skole og opplysning. Sønnene Olbert og Peter ble medlemmer av herredsstyret, og Peters sønn Nils ble rektor ved Skjetlein landbruksskole. Datteren Guri ble mor til rektor ved Skogn folkehøgskole Martin Sivertsen og til rektor ved Sund folkehøgskole Nils Sivertsen, som i sin tur ble far til kirke- og undervisningsminister Helge Sivertsen.[4]

Nils Nilsen Pukstad gikk underoffiserskolen i Trondhjem og oppnådde grad av kommandersersjant. I 1869 fikk han sin første offentlige oppgave som kommunerevisor, og samarbeidet nært med kommunekasserer Haftor Hansen Grønning. Han giftet seg i 1876 med Beret Hansdatter Grønning, som var Haftors søster og skrivehjelp. Nils og Beret fikk to sønner, som døde som barn, og en datter, Anne, som ble gift med sersjant og gårdbruker Sigmund Olsen Berg på Havstad på Byåsen.[3][5] Nils Nilsen Pukstad var gårdbruker på Bliksås fra 1875 til 1888, deretter på Røberg frem til sin død.[3]

I 1877 ble han valgt inn i herredsstyret og straks valgt til ordfører, 31 år gammel. Han ble en pådriver for å etablere Stadsbygd Sparebank, som ble virkelighet etter hans død, og satt som formann i styret (direksjonen) i den felles sparebanken for Stadsbygd og Rissa. Både i denne og i andre forbindelser hadde Pukstad «friske feider» med Rissas ordfører Torger Halten, som var Pukstads firmenning og like ivrig venstremann som Pukstad var høyremann.[3][6] Ved stortingsvalget i 1888 ble Pukstad innvalgt på Stortinget fra Søndre Trondhjems amt. Han tok sete i Lagtinget og i Stortingets militærkomité.[2]

Stortingsmann Pukstad ble syk etter å ha fått operert en gammel kneskade. Han døde på Rikshospitalet i 1890, bare 44 år gammel, etter en måneds sykeleie.[3][7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 697[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 697. 
  3. ^ a b c d e Rein, Kristoffer (1988). Stadsbygd. Ei bok om bygda og folket fra fjern fortid og fram til 1980-åra. Bind IV. Stadsbygd. s. 595–598. ISBN 82-990900-1-6. 
  4. ^ Rein, Kristoffer (1986). Stadsbygd. Ei bok om bygda og folket fra fjern fortid og fram til 1980-åra. Bind III. Stadsbygd. s. 249–251. ISBN 82-990900-3-2. 
  5. ^ Osnes, H. m.fl. (red.) (1939). Strinda bygdebok. Bind I. Trondheim. s. 458. ISBN 82-7028-438-6. 
  6. ^ Rein, Kristoffer og Dahle, Kjell (1992). Stadsbygd sparebank. Bank og bygd i 100 år. Stadsbygd. s. 24–25. ISBN 82-992605-0-7. 
  7. ^ «Stortingsm. Pukstad». Nordenfjeldsk Tidende: 2. 9. august 1890. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (en) Nils Nilsen Pukstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata