Harald Damsleth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Harald Damsleth
Født 16. august 1906
Tyskland Bremen
Død 1. mars 1971 (64 år)
Norge Oslo
Gravlagt Vestre gravlund
Parti Nasjonal Samling
Nasjonalitet Norge
Medlem av Kulturtinget
Felt Illustrasjon, bokomslag, reklame, plakatkunst
Utdannelse Arkitektstudiet ved NTH i Trondheim, Städtische Kunstgewerbeschule i Berlin
Periode Modernisme, naturalisme, nasjonalsosialistisk kunst
Kjente verk Propagandaplakater for Nasjonal Samling, frimerker

Harald Damsleth (født 16. august 1906 i Vegesack i Bremen i Tyskland,[1] død 1. mars 1971[2]) var en norsk tegner, illustratør og reklamemann. Han var en av de fremste reklametegnerne i Norge i 1930-årene, særlig kjent for sine plakater og bokomslag. Han ble særlig kjent som frimerketegner, emblemer og som plakatkunstner for Nasjonal Samling (NS) før og under andre verdenskrig.[3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tyskvennlig propagandaplakat fra andre verdenskrig, tegnet av Harald Damsleth, viser en kjempebombe med kong Haakon VIIs monogram over et norsk handelsfartøy og den ironiske tittelen «Alt for Norge
Vidkun Quisling under en tale på Universitetsplassen, foran Damsleths antikommunistiske «NEI»-plakat.[4]

Damsleths far var ingeniøren Olaf Martinius Damsleth og moren var den tyske Katharina Elise Foss.[3] Faren arbeidet ved et verft i Bremen da han ble født, og hadde etablert seg der. Men da moren døde da Damsleth var syv år,[5] flyttet faren med sønnen tilbake til Norge for å arbeide ved Fredrikstad Mekaniske Verksted, og Harald Damsleth vokste opp i Østfold.[1]

Han vokste opp også hos gudfaren sin i Norge, banksjefen Erling Sandberg, som seinere ble kommissarisk statsråd.

Etter examen artium i realfag i 1925 fra Fredrikstad høiere almenskole, reiste han til Rouen for å opparbeide seg praksis for arkitektstudiet.[1] Han påbegynte deretter arkitektstudiet ved Norges tekniske høgskole, men han måtte avbryte studiet på grunn av lungebetennelse og andre helseproblem fra praksistiden i Frankrike og kunne ikke tilpasse seg klimaet i Trøndelag.[1] I stedet begynte han hos Kildahls Boktrykkeri i Oslo hvor han var med på å formgi bladet Norske Gutter.[1] Han studerte tegning og illustrasjon ved Städtische Kunstgewerbeschule i Berlin i årene 1929 til 1931.[3] 12. september 1935 giftet han seg med den tyske kvinnen Liselotte Frida Friedemann[3] som han hadde truffet i studietiden i Berlin, og hun flyttet til Norge samme år og de slo seg ned i Oslo.[5]

Virke[rediger | rediger kilde]

Han virket etter studiene i Berlin en periode som reklametegner i Norge, men reiste i 1933 til USA for arbeid og videre studier, men returnerte til Norge året etter. I tiden i USA besøkte han blant annet Chicago og Hollywood, hvor han prøvetegnet for Walt Disney.[3] Etter å ha giftet seg, ble han stadig mer etterspurt som reklametegner. da han igjen besøkte USA i 1939 fikk han tilbud om å arbeide for Disney, noe han avslo av hensyn til familie.[3]

Han arbeidet fra midten av 1930-årene i flere reklamebyråer i Oslo før han overtok Myres reklamebyrå og så Heroldens reklamebyrå i 1939.[3] Han arbeidet både som reklametegner og som illustratør i bøker, tidsskrifter og ukeblader. Damsleth lagde også en rekke postkort, blant annet mange nissekort. Han laget også framsidene til publikasjonene til Fedrelandslaget rundt 1930 og ble medlem av Nasjonal Samling allerede i 1933. Han skal ha latt være å betale medlemskontingenten for årene 1933-1939, men etter det tyske felttoget i Polen skal han ha forsterket sitt medlemskap og betalt kontingenten for årene 1933 til 1939.[5]

Damsleth kunne arbeide i flere stilarter, men den vanligste tegnestilen var tidstypisk med tydelige former og reine flater i en slags realistisk forenkling. Denne ga en blanding av fart og stivnede bevegelser, markert med diagonale linjer, forenkling, eleganse og fantasifulle perspektiv. Han framstår som en individualist i norsk sammenheng, selv om det er klare spor fra tysk reklamekunst. Han startet innen modernismen, men forlot denne etterhvert da denne ble ansett som «degenert» av nasjonalsosialistene, og gikk mer i retning av en naturalistisk stil. I begynnelsen av krigen fokuserte han på vanlig, arbeidende mennesker. Etter hvert, og særlig da krigen nærmet seg slutten, ble særlig plakatene mer militaristiske og med krigstema, gjerne med sterke russofobiske innslag.[5]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Heroldens reklamebyrå ble et samlingspunkt for mange norske nasjonalsosialister og sto i krigsårene for utformingen av det meste av propagandamateriellet som både den tyske okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling ga ut. Hans propagandaplakater, nesten 200 i alt, er blitt berømte for sine karakteristiske ariske vikingskikkelser. Det store volumet på disse produksjonene gjorde at Damsleths stil og uttrykk ble landskjent i løpet av krigen. Han sto også for utformingen av en rekke symboler og emblemer under krigen.[3] Da NS-myndighetene opprettet det såkalte Kulturtinget, ble Damsleth pekt ut til å sitte i dette.[3]

Damsleth sto bak 35 frimerkeutgivelser i Norge under krigen.[6] Blant frimerkene han tegnet var tre frimerker som viste vrakene etter tre norske passasjerskip som var senket av de allierte. Skipene som ble gjengitt var DS «Barøy», DS «Irma» og DS «Sanct Svithun».[7] Hans monopol for NS-myndighetene og okkupantstyrken skyltes også at de andre reklamebyråene boikottet disse myndighetene. På denne tiden mistet Damsleth også avtalene med de store forlagene.[5]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

I 1950 ble Damsleth dømt til fem års straffarbeid for landssvik under krigen. Han ble imidlertid benådet etter to års soning.[3] Knapt 40 år gammel var karrieren over, selv om han fikk en del oppdrag der han ikke kunne bruke sin kjente signatur, bokstaven «d» eller navnet «damsleth». Særlig fikk han hjelp av Odd Myre, eieren av Myres Reklamebyrå og tidligere motstandsmann under krigen. Mot slutten av av 1940-årene fikk Damsleth også flere småoppdrag for kunstforlaget Børrehaug & Remen. I løpet av første halvdel av 1950-tallet tegnet han en rekke bokomslag for religiøse forlag og forlag som ga ut lettere underholdnings- og spenningsbøker som ble solgt i kiosker.[3] Han laget også omslag til blant andre bokutgivelser av Aschehougs populære forfattere Sigrid Boo og Margit Ravn. Damsleth tegnet i tillegg postkort og glansbilder.[5] Han eksperimenterte også innen psykedelisk kunst.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Per W. Schulze (4. januar 2007). «Biografi». Harald Damsleth. damsleth.info. Besøkt 20. oktober 2015. 
  2. ^ «Etter krigen: Harald Damsleth, den anonyme illustratøren». damsleth.info. Besøkt 20. oktober 2015. 
  3. ^ a b c d e f g h i j k Einar Økland. «Harald Damsleth». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 20. oktober 2015. 
  4. ^ Damsleths kjente «NEI»-plakat
  5. ^ a b c d e f Inger Merete Hobbelstad (18. oktober 2008). «Nazional-romantikeren». Dagbladet. 
  6. ^ Per W. Schulze. «Frimerker av Harald Damsleth». damsleth.info. Besøkt 20. oktober 2015. 
  7. ^ Engdal, Odd G. (2006). Norsk marinehistorisk atlas 900–2005. Bergen: Vigmostad & Bjørke AS. s. 200. ISBN 82-419-0454-1. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]