Kulturtinget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Under Nasjonal Samlings kulturmøte i Universitetets Aula under NS' 8. riksmøte i september 1942[1][2][3] oppnevnte kultur- og folkeopplysningsminister Lunde «Kulturtinget», partiets forsøk på å skape et overordnet organ for nyordningen av åndslivet i landet.

Kulturtinget var en kulturinstitusjon i Norge under andre verdenskrig som ble innstiftet av NS-staten høsten 1942.[4][1] Kulturtinget var et organ som skulle gi faglige råd til Kultur- og folkeopplysningsdepartementet[4] og sørge for «et fritt åndsliv med organisert selvstyre under statens tilsyn».[5] Målet var formelt sett ikke politisk styring, bare kulturfaglig veiledning, men Kulturtinget var i praksis ledd i Nasjonal Samlings (NS') ideologiske ensretting («nazifisering») av kulturlivet i landet.

Bakgrunn og møter[rediger | rediger kilde]

Rettsfilosofen og NS-politikeren Herman Harris Aall (1871–1957) mottok NS-statens store kulturpris av minister Lunde under kulturmøtet høsten 1942.[3] Også professor Halfdan Strøm fikk kulturpris denne dagen.[3]

Kulturtinget ble oppnevnt av «propagandaminister» (kultur- og folkeopplysningsminister) Gulbrand Lunde, som ble tingets første president, under «Kulturmøtet» i Universitetets aula i Oslo lørdag 26. september 1942, et arrangement under partiets «8. riksmøte».[6][1] Landet var da styrt av tyske okkupasjonsmyndigheter og Vidkun Quislings «nasjonale» regjering utgått av Nasjonal Samling (NS).

Det første møtet ble åpnet i Universitetets gamle festsal 21. september 1943 av kulturminister Rolf Jørgen Fuglesang som hadde overtatt ministerposten etter Lundes død 25. oktober 1942.[7][8] Det andre, og siste, ble holdt i Erkebispegården i Trondheim 25.–27. juli 1944.[5][9]

Kulturtinget var også en planlagt avdeling i Quislings «nyordning» av statsforfatningen i Norge. Stortinget skulle erstattes av et «Riksting» oppdelt i et «Næringsting» og et «Kulturting». Landet skulle styres etter «førerprinsippet» og «nasjonens kultur- og næringsliv organiseres i selvstyrende legalisert yrkeslag (laug) som danner bindeledd mellom den enkelte og staten, under statens kontroll».[10]

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

NS' kulturtopper under andre verdenskrig samlet til «kulturting» i Erkebispegården 25.–27. juli 1944.[9][11][12] På første rad fra venstre tidligere «kommissarisk statsråd» Birger Meidell, forfatter og direktør for Statens teaterdirektorat Finn Halvorsen, billedhugger Wilhelm Rasmussen, NS-fører Vidkun Quisling, maler og direktør ved Nasjonalgalleriet Søren Onsager, geolog, polarforsker og rektor ved Universitetet i Oslo Adolf Hoel og Dagspostens redaktør Johannes Knudsen. Bak sees også pressemann Torstein Lange og forfatter Kristen Gundelach.

Kulturtinget var satt sammen av 46 medlemmer. Medlemmene i det første kulturtinget[6][1] ble oppnevnt direkte av daværende kulturminister Gulbrand Lunde og ikke av kunstnerorganisasjonene.

Rådet[5][rediger | rediger kilde]

Kulturtinget bestod av et kulturråd og et egentlig kulturting. Medlemmene i «Norges kulturråd» var:

  • Vitenskap og forskning: Universitetets prorektor, professor Adolf Hoel
  • Skulptur: direktør for Statens Kunstakademi, professor Wilhelm Rasmussen
  • Maleri: Nasjonalgalleriets direktør, professor Søren Onsager
  • Musikk: komponisten David Monrad Johansen
  • Litteratur og teater: forfatteren Finn Halvorsen
  • Film: filmregissør Leif Sinding
  • Arkitektur: byarkitekt F. W. Rode
  • Presse: redaktør Johannes Knudsen

Formann var Rolf J. Fuglesang, minister for Kultur- og folkeopplysningdepartementet etter at Gulbrand Lunde døde i oktober 1942

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]