Slått (musikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«Slåtter» omdirigeres hit. For klaververket av Edvard Grieg, se Slåtter (Grieg).

Slått er betegnelsen på et musikkstykke som særlig blir framført på hardingfele eller vanlig fele. Ordet skriver seg fra verbet "slå", og peker mot en praksis der musikkstykket ble «slått», slik som på munnharpe, harpe eller langeleik (=langharpe) jamfr. "Horpeslått". Begrepet varierer noe fra bygd til bygd. I Setesdal omtales slåtten som "slag", i Hallingdal og Valdres oftest "lått", avl. av verbet "låte". Gudbrandsdalen bruker vanligvis betegnelsen "leik" eller "læk". Slåttebetegnelsen skriver seg helst fra Telemark med Numedal og Vestlandet, som var de første områdene hardingfelemusikk ble omtalt fra.

Slåttene inndeles i grupper etter takt og dansepraksis. Disse gruppene er Gangar og halling eller laus, i todelt takt, 6/8 eller 2/4, springar i 3/4, marsj eller reiselått i todelt takt, og lydarlått.

Ofte finner man slåttebegrepet i sammensatte ord som forteller om hva slags instrument slåtten er blitt overlevert på: (harding)feleslått, (munn)harpeslått, langeleiklått, (selje)fløyteslått, trommeslått og kjaftelått.