Vårres jul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vårres jul
FormatLP
Artist, bandHans Rotmo
Utgitt1980 (LP) og 1990 (revidert CD)
InnspiltArctic Studios
SjangerJulemusikk
SpråkNorsk
PlateselskapPlateselskapet AS
Produsent(er)Hans Rotmo & Roger Valstad
Plass i kronologi
Vårres jul
Løkka i livet
(1982)

Vårres jul er et julealbum av den norske artisten Hans Rotmo, akkompagnert av Henning Sommerro (orgel og trekkspill), Kai Biermann (trommer), Bjarne Bårdstu (bass) og Gunnar Andreas Berg (gitar og dobro).[1] Platen ble utgitt i 1980, men salget var dårlig, og denne utgaven er ikke lenger kommersielt tilgjengelig.

Det kom en revidert versjon på CD i 1990. Denne gangen ble albumet godt mottatt, og det har solgt over 100 000 eksemplarer.

En 30-årsjubileumsutgave var planlagt, men det kom i stedet et helt nytt album, Vårres jul 2,[2] hvor tittelsangen fra 1980 er bonusspor. Rotmo og Sommerro turnerte med musikk fra begge album før jul i 2010, og det ble gjort konsertopptak i Olavshallen i Trondheim for lansering på DVD.[3]

Alle sangene er skrevet av Hans Rotmo.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

  1. «Vårres jul»
  2. «Grisslaktinga»
  3. «Vinterengelen»
  4. «Juletrefest for unga»
  5. «Daling og Guling»
  6. «Nissen»
  7. «Åsgårdsreia»
  8. «Julpolsen»
  9. «Frelser'n»
  10. «Uteliggerens Fadervår»
  11. «Julebordet»
  12. «Skjendelsen av Ytre kirke»
  13. «Jul berre ein gong fer året»
  14. «Helvete»

På den reviderte utgaven fra 1990 er «Frelser'n» og «Skjendelsen av Ytre kirke» tatt ut og erstattet av disse fire:

  • «Jul i bakgården»
  • «Julegitaren»
  • «Fjøsnissen»
  • «Badstu i Mastu»

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Musikere[rediger | rediger kilde]

Øvrige[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rotmos hedenske julDagbladet, 23. desember 2011
  2. ^ Hoel, Ole Jacob: «‘Vårres jul’ med nye låter» Arkivert 25. desember 2009 hos Wayback Machine., Adressa.no, 22. desember 2009
  3. ^ Sved, Børge: «Vil møtes i konfliktrådet» Arkivert 19. desember 2010 hos Wayback Machine., Adressa.no, 16. desember 2010