Fredning av planter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Misteltein ble i 1956 den første plante som ble totalfredet i Norge.
Kammarimjelle står oppført på den norske fredningslisten
Hvit skogfrue (Cephalanthera longifolia) er i marihandfamilien (orkidéfamilien) og omfattet av CITES, som forbyr handel med truete arter

Fredning av planter reguleres av den enkelte stats lovverk, samt internasjonale konvensjoner.

Planter kan fredes på flere måter. I Norge fredes planter som enkeltarter i hele riket, eller som biotopvern. Fredning innen et avgrenset område, f.eks. plantefredningsområde, naturreservat eller nasjonalpark er også vanlig.

Enkeltartene som er fredet etter naturvernloven er fredet mot direkte skade, ødeleggelse og innsamling. Det betyr at ingen har lov til å ødelegge eller plukke plantene som står på fredningslisten.

Det er utarbeidet en nasjonal rødliste med oversikt over plante- og dyrearter som på en eller annen måte er trua av utryddelse, er utsatt for betydelig reduksjon eller er naturlig sjeldne. Rødlistede arter har ikke noe spesielt juridisk vern, men rødlistingen er tenkt som et redskap i forvaltningen av det biologiske mangfoldet. Det vil variere fra sak til sak hvor stort hensyn en tar til rødlistede arter.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Den første plantefredning gjaldt en del sjeldne fjellplanter på Dovrefjell. Innsamling av planter ble etter hvert en farlig trussel mot de sjeldne artene her. I 1905 ble det vedtatt å frede enkelte navngitte planter på Statens fjellstue-eiendommer på Dovrefjell (Drivstua og Kongsvoll fjellstueutmåling). I 1911 ble denne fredningen formelt hjemlet i den vedtatte Lov om Naturfredning fra 1910, forløperen til den nåværende lov om naturvern (naturvernloven).

Totalfredninger og biotopvern[rediger | rediger kilde]

Myndighetene kan gjøre vedtak om at sjeldne planter, eller planter som står i fare for å forsvinne, fredes i hele landet eller i bestemte områder. Planter som fredes i hele landet er totalfredet. Dette er hjemlet i naturvernloven § 13. I 1956 (revidert 1976) ble den første plante totalfredet i Norge. Dette var misteltein, en vintergrønn busk som snylter på greinene til andre trær. Om planter fredes i bestemte områder er det snakk om plantefredningsområder. Disse opprettes gjerne i forbindelse med landskapsvernområder for å styrke vernet av enkeltarter.

Fredningsliste[rediger | rediger kilde]

Listen under omfatter alle fredete planter i Norge. Dato og vedtaksform viser til fredningsvedtaket som gjelder nå; enkelte arter er blitt fredet flere ganger. Bern viser om planten er oppført som strengt beskyttet planteart i Bern-konvensjonens appendiks I. Alle norske orkideer er omfattet av CITES (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora) som forbyr handel med truete arter.

Følgende arter og underarter av planter (inkl. frø) er fredet mot direkte skade og ødeleggelse, herunder innsamling og annen form for direkte etterstrebelse:

Norsk navn Vitenskapelig navn Fredningsdato Vedtaksform Internasjonalt
Misteltein Viscum album 29.10.1976 Kongelig resolusjon
Sibirstjerne Aster sibiricus 02.10.1981 Kongelig resolusjon Bern
Masimjelt Oxytropis deflexa ssp. norvegica 25.02.1983 Kongelig resolusjon Bern
Purpurkarse Braya purpurascens 25.02.1983 Kongelig resolusjon Bern
Huldrenøkkel Botrychium matricariifolium 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter Bern
Høstmarinøkkel Botrychium multifidum 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter Bern
Dvergmarinøkkel Botrychium simplex 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter Bern
Hjortetunge Phyllitis scolopendrium 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter
Trådbregne Pilularia globulifera 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter
Finnmarksjonsokblom Silene involucrata ssp. tenella 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter Bern
Tatarsmelle Silene tatarica 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter
Gul hornvalmue Glaucium flavum 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter
Varangervalmue Papaver dahlianum ssp. dahlianum 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter
Kolavalmue Papaver lapponicum 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter Bern
Fjellvalmue Papaver radicatum ssp. radicatum 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter
Læstadiusvalmue Papaver radicatum ssp. laestadianum 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter
Bergjunker Saxifraga paniculata 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter
Mosesildre Saxifraga hypnoides 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter
Myrsildre Saxifraga hirculus 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter Bern
Kvitmure Potentilla rupestris 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter
Skredmjelt Oxytropis campestris ssp. scotica 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter
Hestekjørvel Oenanthe aquatica 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter
Vasskjeks Berula erecta 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter
Strandtorn Eryngium maritimum 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter
Bittergrønn Chimaphila umbellata 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter
Polarflokk Polemonium boreale 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter Bern
Kammarimjelle Melampyrum cristatum 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter
Dvergtistel Cirsium acaule 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter
Finnmarkssvineblom Senecio integrifolius 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter
Jærtistel Serratula tinctoria 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter
Parykknoppurt/Skjeggknoppurt Centaurea phrygia alle underarter 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter
Flytegro Luronium natans 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter Bern
Mykt havfruegras Najas flexilis 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter Bern
Kveinhavre Trisetum subalpestre 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter Bern
Hvit skogfrue Cephalanthera longifolia 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter CITES
Rød skogfrue Cephalanthera rubra 20.05.2011 Forskrift til naturmangfoldloven CITES
Marisko Cypripedium calceolus 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter Bern, CITES
Purpurmarihand Dactylorhiza purpurella 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter CITES
Søstermarihand Dactylorhiza sambucina 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter CITES
Narrmarihand Anacamptis morio 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter CITES
Myrflangre Epipactis palustris 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter CITES
Huldreblom Epipogium aphyllum 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter CITES
Honningblom Herminium monorchis 20.05.2011 Forskrift til naturmangfoldloven CITES
Knottblom Microstylis monophyllos 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter CITES
Svartkurle Nigritella nigra 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter CITES
Flueblom Ophrys insectifera 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter CITES
Sibirnattfiol Platanthera obtusata ssp. oligantha 21.12.2001 Forskrift om fredning av truede arter Bern, CITES
Drakehode Dracocephalum ruyschiana 20.05.2011 Forskrift til naturmangfoldloven Bern
Råtetvebladmose Scapania carinthiaca var. massalongi 13.07.2005 Forskrift om fredning av truede arter Bern
Sylmose Atractylocarpus alpinus 13.07.2005 Forskrift om fredning av truede arter Bern
Grønnsko Buxbaumia viridis 13.07.2005 Forskrift om fredning av truede arter Bern
Storskortemose Cyndodontium suecicum 13.07.2005 Forskrift om fredning av truede arter Bern
Stammesigd Dicranum viride 13.07.2005 Forskrift om fredning av truede arter Bern
Alvemose Hamatocaulis vernicosus 13.07.2005 Forskrift om fredning av truede arter
Stakesvanemose Meesia longiseta 13.07.2005 Forskrift om fredning av truede arter Bern
Sporebustehette Orthotrichum rogeri 13.07.2005 Forskrift om fredning av truede arter Bern

Systematikk og vitenskapelige navn følger artslisten fra juli 2005 som er knyttet til forskrift om fredning av truede arter. Hvis arten ikke er nevnt her, følges artslisten som er knyttet til Bernkonvensjonen. Biologisk systematikk er en vitenskap i stadig utvikling, og flere av plantene har i ettertid fått andre vitenskapelige navn. Det henvises til artikkelen om hver enkelt art for oppdatert systematikk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]