Masimjelt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Masimjelt
Vitenskapelig(e)
navn
:
Oxytropis deflexa subsp. norvegica
Nordh.
Norsk(e) navn: masimjelt
Hører til: Oxytropis,
erteblomstfamilien,
Fabales
Nasjonal rødliste (Norge):
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-VU-no.svg

VU — Sårbar

Habitat: bergvegger og urer
Utbredelse: to steder i Finnmark

Masimjelt er en svært sjelden plante i erteblomstfamilien og er i Norge bare kjent fra to forekomster i Kautokeino i Finnmark.

Den er en flerårig urt som kan bli opptil 30–40 cm høy. Den har flere stengler fra en pælerot og lengst ned på stenglene sitter det mangefinnete blad. Blomstene har en gulhvit farge. Masimjelt vokser i sprekker i kalkholdig berg og i urer med kalkholdig stein.

Det første norske funnet ble gjort av Johannes M. Norman i 1883 ca. 5 km sør for Masi. I 1981 ble et nytt voksested oppdaget lenger nord ved bredden av Altaelva.

Masimjelt regnes som en egen underart (subsp. norvegica) endemisk for Norge. Arten har ellers en vid utbredelse i Asia (subsp. deflexa) og i Nord-Amerika (subsp. foliosa og subsp. retrorsa). Fra den norske forekomsten er det ca. 7500 km til den nærmeste forekomsten i Altaj og ca. 9000 km til forekomstene i Nord-Sibir og Nord-Amerika.

Rolf Nordhagen og andre botanikere har hevdet at den isolerte forekomsten kan forklares med at masimjelt overlevde istiden i lokale refugier. Forskerne mener nå at dette er lite sannsynlig. Masimjelt var kanskje en vanlig art i det åpne og baseholdige landskapet ved istidens slutt, men konkurranse og forsuring har etterpå snevret inn utbredelsen.

Masimjelt er fredet i Norge ved kongelig resolusjon av 25. januar 1983.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]