Marisko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marisko
Nomenklatur
Cypripedium calceolus
L., 1753
Populærnavn
marisko[1]
(fruesko, olavsbolle)
Hører til
orkidefamilien,
Asparagales,
enfrøbladete planter
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

VU — Sårbar
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: alkalisk jord i gammelskog
Utbredelse: Europa, Asia og Nord-Amerika

Marisko (Cypripedium calceolus) er en plante i orkidefamilien og den eneste norske representanten for underfamilien Cypripedioideae, som i motsetning til de andre orkideene har to vanlige pollenknapper.

Utseende og pollinering[rediger | rediger kilde]

Mariskoplanter blir som regel rundt 30–50 cm lange med ugreina stengler og store, runde blader med tydelige nerver. Hver plante får 1–2 blomster som er flere centimeter store. Blomstene består av en stor, bolleforma, gul leppe og fire (egentlig fem, men to er nesten fullstendig sammenvokst) lange, rødbrune blomsterdekkblader som peker i hver sin retning. Blomsten har også et rødprikket, glatt staminodier som fungerer som landingsplass for insekter som tiltrekkes blomsten av duften. De fleste insektene ramler imidlertid ned fra denne landingsplassen og havner i "bollen". For å komme ut igjen må insektet krype bakover mot lyset som slipper inn gjennom to "vinduer" bak i bollen og presse seg ut i bakre kant av blomsten. Før insektet slipper fri må det først passere arrflikene og deretter pollenknappene. Slik sikres krysspollinering.[3] Undersøkelser fra Skandinavia viser at pollinatorene i hovedsak er solitære bier.[3]

Forekomster i Norge[rediger | rediger kilde]

Marisko er en sjelden plante, og selv om den finnes over store deler av landet er den i klar tilbakegang, og tilbakegangen forventes å fortsette. Den finnes fra Porsgrunn i sør til Porsanger og Sør-Varanger i nord. Den finnes spredt flere steder på Østlandet, i Romsdal, i Trøndelag og mye av Nord-Norge. Noen steder finnes den i store populasjoner med hundrevis av individer. Eksempler på dette er Snåsa og Børvatnet naturreservat i Bodø som har landets to største forekomster av marisko. Planta er motivet for kommunevåpenet til Snåsa, og den var også fylkesblomst i Nord-Trøndelag, fylket som Snåsa ligger i.

Vernestatus[rediger | rediger kilde]

Arten er oppført i Norsk rødliste for arter (2021) som sårbar Arkivert 29. juli 2021 hos Wayback Machine. (VU). Den er truet av nedbygging, skogsdrift og plukking, og er en av de plantene i Norge som har vært, og fortsatt er utsatt for florakriminalitet. Det er én av grunnene til at den er fredet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  2. ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av marisko Cypripedium calceolus som NT→VU for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 
  3. ^ a b Antonelli, A., C.J. Dahlberg, K.H.I. Carlgren og T. Appelqvist (2009). «Pollination of the Lady’s slipper orchid (Cypripedium calceolus) in Scandinavia» (PDF). Nordic Journal of Botany. 27: 1-8. doi:10.1111/j.1756-1051.2009.00263.x. [død lenke]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]