Marisko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Marisko
Marisko
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cypripedium calceolus
L., 1753
Norsk(e) navn: marisko, fruesko, olavsbolle
Hører til: orkidefamilien,
Asparagales,
enfrøbladete planter
IUCNs rødliste:
livskraftig
Nasjonal rødliste (Norge):
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: alkalisk jord i gammelskog
Utbredelse: Europa, Asia og Nord-Amerika

Marisko (Cypripedium calceolus) er en plante i orkidefamilien og den eneste norske representanten for underfamilien Cypripedioideae, som i motsetning til de andre orkideene har to vanlige pollenknapper.

Utseende og pollinering[rediger | rediger kilde]

Mariskoplanter blir som regel rundt 30–50 cm lange med ugreina stengler og store, runde blader med tydelige nerver. Hver plante får 1–2 blomster som er flere centimeter store. Blomstene består av en stor, bolleforma, gul leppe og fire (egentlig fem, men to er nesten fullstendig sammenvokst) lange, rødbrune blomsterdekkblader som peker i hver sin retning. Blomsten har også et rødprikket, glatt staminodier som fungerer som landingsplass for insekter som tiltrekkes blomsten av duften. De fleste insektene ramler imidlertid ned fra denne landingsplassen og havner i "bollen". For å komme ut igjen må insektet krype bakover mot lyset som slipper inn gjennom to "vinduer" bak i bollen og presse seg ut i bakre kant av blomsten. Før insektet slipper fri må det først passere arrflikene og deretter pollenknappene. Slik sikres krysspollinering.[1] Undersøkelser fra Skandinavia viser at pollinatorene i hovedsak er solitære bier.[1]

Forekomster i Norge[rediger | rediger kilde]

Marisko er ingen sjelden plante, og den finnes fra Porsgrunn i sør til Porsanger og Sør-Varanger i nord. Den finnes spredt flere steder på Østlandet, i Romsdal, i Trøndelag og mye av Nord-Norge. Noen steder finnes den i store populasjoner med hundrevis av individer. Eksempler på dette er Snåsa og Børvatnet naturreservat i Bodø som har landets to største forekomster av marisko. Planta er motivet for kommunevåpenet til Snåsa, og den er også fylkesblomst i Nord-Trøndelag, fylket som Snåsa ligger i.

Vernestatus[rediger | rediger kilde]

Arten er oppført i den nasjonale rødlista som nær trua (NT). Når marisko allikevel er freda, skyldes dette at arten har vært utsatt for sterk samling enten til herbarier eller for innplanting i hager.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Antonelli, A., C.J. Dahlberg, K.H.I. Carlgren og T. Appelqvist (2009). «Pollination of the Lady’s slipper orchid (Cypripedium calceolus) in Scandinavia» (PDF). Nordic Journal of Botany. 27: 1-8. doi:10.1111/j.1756-1051.2009.00263.x. [død lenke]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]