Myrsildre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Myrsildre
Stor myrsildre (subsp. hirculus) i Latvia
Stor myrsildre (subsp. hirculus) i Latvia
Vitenskapelig(e)
navn
:
Saxifraga hirculus
L.
Norsk(e) navn: myrsildre
Hører til: sildreslekta,
sildrefamilien,
Saxifragales
IUCNs rødliste:
livskraftig
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-EN-no.svg

EN — Sterkt truet

Habitat: på rikmyr og ved kilder
Utbredelse: sirkumpolar i nordlige strøk

Myrsildre (Saxifraga hirculus) er en flerårig urt i sildrefamilien.

Den blir opptil 30 cm høy og vokser i glisne tuer. Stengelen er opprett med spredte blad og er ikke forgrenet. Det er ingen bladrosett ved basis. Bladene er lansettformede, helrandede og med brune hår nederst. Noen få blomster sitter sammen i toppen av stengelen. De er 20–30 mm store og sterkt gule, av og til med røde flekker. Planten vokser på våt grasmyr og ved kilder på kalkrik grunn.[2][3][4]

Myrsildre har en sirkumpolar utbredelse i nordlige strøk, og både utseende og kromosomtall varierer. Antall underarter er omstridt, men Panarctic Flora følger Hedberg (1992) og anerkjenner fire. Stor myrsildre (subsp. hirculus) er tetraploid og har en boreal utbredelse i Europa, Sibir, Alaska og svært spredt i Canada østover til Hudsonbukta. I Europa finnes den vestover til Irland og sørover til Alpene og Kaukasus. Polarmyrsildre (subsp. compacta) er også tetraploid og er utbredt på Øst-Grønland, Island, Svalbard, nordøst i europeisk Russland, Sibir, den russiske stillehavskysten, Alaska og lengst nordvest i Canada. Den diploide subsp. propinqua finnes i østlige Tsjukotka, Alaska, Canada og nordvestlige Grønland, og den dipolide subsp. coloradensis er begrenset til Colorado i vestlige USA.[5][6][4]

I Norge er myrsildre en rødlistet og fredet art. Den sterke tilbakegangen skyldes trolig myrgrøfting, vassdragsregulering og terrengkjøring. Planten er hovedsakelig kjent fra spredte funn i Troms og Finnmark, men er også funnet ett sted i Rogaland. Plantene på det norske fastlandet tilhører subsp. hirculus. En forekomst ved Alta tilhørte kanskje subsp. compacta, men den ble ødelagt av vegbygging i 2014. På Svalbard inkludert Bjørnøya er subsp. compacta vanlig.[1][7][8]

Arten er i tilbakegang også andre steder i Europa og er listet som strengt beskyttet planteart i Bernkonvensjonens appendiks I.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 24. januar 2019. 
  2. ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 170–171. ISBN 82-512-0355-4. 
  3. ^ «Myrbräcka». Den virtuella floran. Besøkt 25. oktober 2015. 
  4. ^ a b «Saxifraga hirculus». Flora of North America. Besøkt 25. oktober 2015. 
  5. ^ R. Elven m.fl. (red.) Saxifraga hirculus i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 3. november 2015.
  6. ^ O. Hedberg (1992). «Taxonomic differentiation in Saxifraga hirculus L. (Saxifragaceae) – a circumpolar Arctic-Boreal species of Central Asiatic origin». Botanical Journal of the Linnean Society. 109 (3): 377–393. ISSN 1095-8339. doi:10.1111/j.1095-8339.1992.tb00280.x. 
  7. ^ C.E. Jensen og T. Alm (2013). Befaring av myrsildre-lokalitet i Melsvik, Alta kommune. E6 Alta Vest: Rapport for Statens vegvesen, Finnmark (PDF). Universitetet i Stavanger – Arkeologisk museum (UiS-Am) og Tromsø museum – Universitetsmuseet. 
  8. ^ T. Alm (2013). «Statens veivesen – en miljøversting» (PDF). Blyttia. 71 (4): 213–214. ISSN 0006-5269. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Polarmyrsildre på Svalbard