Kveinhavre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kveinhavre
Vitenskapelig(e)
navn
:
Trisetum subalpestre
(Hartm.) Neuman
Norsk(e) navn: kveinhavre
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Gruppe: enfrøbladete planter
Orden: grasordenen
Familie: grasfamilien
Slekt: gullhavreslekta
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-EN-no.svg

EN — Sterkt truet

Habitat: på elvegrus og berghyller
Utbredelse: Nord-Skandinavia, Sibir

Kveinhavre (Trisetum subalpestre) er en art i grasfamilien. I Norge vokser den bare noen få plasser i Troms og Finnmark.

Den blir mellom 15–30 cm høy og vokser i glisne tuer. Stråene er glatte, noe som skiller arten fra svartaks (Trisetum spicatum). Kveinhavre vokser på berg med sprut fra fosser og elver og i flomsonen langs større elver.[2][3]

Kveinhavre har hatt forekomster ved tre vassdrag i Nord-Norge: Reisavassdraget i Nordreisa, Alta-Kautokeinovassdraget i Alta/Kautokeino og ved vestre Jakobselva i Vadsø. Over 80 prosent av de kjente, største og mest reproduserende forekomstene ble neddemt eller sterkt redusert ved reguleringen av Alta-Kautokeinovassdraget.[1][4]

Planten finnes også ved bredden av Könkämäälven på grensa mellom Sverige og Finland og langs den svenske Luleälven. Fra de skandinaviske forekomstene er det mer enn 2000 km til de nærmeste funnstedene i Sibir, som er ved bredden av Jenisej og i Sajanfjellene. Arten har en spredt utbredelse i Sibir og er svært sjelden også der. I russisk litteratur brukes ofte det vitenskapelige navnet Trisetum agrostideum om denne arten.[1][3][5]

Kveinhavre er fredet i Norge. Den har status sterkt truet i Norsk rødliste for arter 2015.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Kveinhavre i Artsdatabanken. Besøkt 30. november 2019.
  2. ^ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 861. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  3. ^ a b «Venhavre». Den virtuella floran. Besøkt 30. november 2019. 
  4. ^ G. Arnesen m.fl. (2013). «Truede karplanter i Reisaelva og Altaelvas dalfører – søk etter nye forekomster i 2012 og 2013». Ecofact rapport (261). ISSN 1891-5450. 
  5. ^ R. Elven m.fl. (red.) Kveinhavre i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 30. november 2019.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]