Sibirnattfiol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sibirnattfiol
Den nærstående amerikanske arten Lysiella obtusata
Den nærstående amerikanske arten Lysiella obtusata
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lysiella oligantha
(Turcz.) Nevski
Norsk(e) navn: sibirnattfiol
Hører til: orkidefamilien,
Asparagales,
enfrøbladete planter
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-EN-no.svg

EN — Sterkt truet

Habitat: kalkrikt fjellterreng
Utbredelse: nordlige Norge og Sverige, Sibir

Sibirnattfiol (Lysiella oligantha) er en flerårig urt i marihandfamilien (orkidéfamilien).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Sammen med småtveblad og fjellkurle er sibirnattfiol en av de minste norske orkidéene. Den blir 5–15 cm høy, men som regel ikke mer enn 10 cm. Rotknollene er svært smale og 2–3-flikete helt ved grunnen. Ved basis sitter det et par slireaktige, hvitgrønne blad, mens stengelen bare har ett løvblad med avlang, elliptisk form. Blomstene er grønnhvite, uten duft og sitter i et kort aks med to–ti blomster. Sibirnattfiol blomstrer i første halvdel av juli, men blomstringstiden varierer med været, og noen år blomstrer den ikke i det helt tatt.[2][3][4]

Voksesteder[rediger | rediger kilde]

I Norge vokser sibirnattfiol 50–500 moh., øverst i den subalpine og nederst i den lavalpine sonen, som regel rett over de høyeste bjørkene. Den vokser i skrått terreng med vannsig der berggrunnen består av fyllitt, glimmerskifer, kalkskifer eller amfibolittiske grunnfjellsbergarter. Andre planter som vokser her er reinrose, fjellkrekling, kantlyng og et tett lag med moser.[2]

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Norsk botanikere regner sibirnattfiol som arten Lysiella oligantha og en nærstående nordamerikansk art som Lysiella obtusata.[1][5] I internasjonal litteratur blir sibirnattfiol som regel regnet som underarten Platanthera obtusata subsp. oligantha og den nordamerikanske formen som Platanthera obtusata subsp. obtusata. En kan også se de vitenskapelige navnene Platanthera oligantha og Habenaria obtusata brukt om sibirnattfiol.[6][2]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Sibirnattfiol er en sjelden plante i hele utbredelsesområdet. På Den skandinaviske halvøy er den en nordlig unisentrisk plante, som i 1990 var kjent fra tolv lokaliteter i Nord-Norge og tre i Nord-Sverige. Herfra er det en stort sprang til nærmeste funnsted utenfor Skandinavia som er ved Jenisej i Sibir. Funnstedene i Sibir er svært spredte, og den er blant annet funnet ved Bajkalsjøen og på Kamtsjatka.[2][1]

Utbredelsen minner om andre sjeldenheter i Nord-Skandinavia: kveinhavre (Trisetum subalpestre), masimjelt (Orytropis deflexa), altaihaukeskjegg (Crepis multicaulis) og lukttelg (Dryopteris fragrans). Slektningen Lysiella obtusata er motsetning til sibirnattfiol en vanlig plante. Den vokser i nordlige Nord-Amerika fra Alaska til Newfoundland og sørover i Rocky Mountains til Colorado.[2]

Status i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er sibirnattfiol tradisjonelt kjent fra omtrent tolv lokaliteter fra Målselv i Troms til Porsanger i Finnmark. I de siste 25 år er den gjenfunnet på seks av disse lokalitetene, og det er i tillegg gjort nye funn i Kåfjord og Nordreisa. Den største forekomsten i Norge, og kanskje Europa, er i Jav'reoaivit naturreservat i Nordreisa.[1][2]

Arten har status som sterkt truet i Rødlista for arter 2015. Den er i tilbakegang på grunn av anleggsvirksomhet og beiting av tamrein. Tidligere har også uvettig innsamling av botanikere spilt en rolle.[1] I 1841 fant M.N. Blytt arten for første gang i Europa i Kåfjord i Alta. Dette voksestedet er ødelagt på grunn av vegbygging.[7] Sibirnattfiol er artsfredet i Norge og er listet som strengt beskyttet planteart i Bern-konvensjonens appendiks I.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Sibirnattfiol i Artsdatabanken. Besøkt 6. juli 2016.
  2. ^ a b c d e f K. Høiland (1990). «Sibirnattfiol (Platanthera obtusata subsp. oligantha) - den forjettede orkidé» (PDF). Blyttia. 48 (3): 111–118. ISSN 0006-5269. 
  3. ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 478. ISBN 82-512-0355-4. 
  4. ^ «Lappfela». Den virtuella floran. Besøkt 14. desember 2015. 
  5. ^ R. Elven m.fl. (red.) Lysiella i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 15. desember 2015.
  6. ^ «Platanthera obtusata subsp. oligantha». Kew Royal Botanic Gardens: World Checklist of Selected Plant Families. Besøkt 15. desember 2015. 
  7. ^ C.E. Jensen og T. Alm (2013). Befaring av myrsildre-lokalitet i Melsvik, Alta kommune. E6 Alta Vest: Rapport for Statens vegvesen, Finnmark (PDF). Universitetet i Stavanger – Arkeologisk museum (UiS-Am) og Tromsø museum – Universitetsmuseet. s. 11. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]