Hopp til innhold

Polarflokk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Polarflokk
Polarflokk, den karakteristiske
gule sentralflekken er godt synlig
Nomenklatur
Polemonium boreale
Adams
Populærnavn
polarflokk[1]
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordenlyngordenen
Familiefjellflokkfamilien
UnderfamiliePolemonioideae
Slektflokkslekta
Miljøvern
Norsk rødliste:
For fastlandet:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU — Sårbar
Artsdatabanken (2021)[2]
-----
For Svalbard:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[3]

Økologi
Habitat: ur, grus og sand
Utbredelse: sirkumpolar i Arktis

Polarflokk er en arktisk plante i fjellflokkfamilien. I Norge utenom Svalbard er den meget sjelden og er bare kjent fra Bugøynes i Sør-Varanger.

Polarflokken er en flerårig urt med krypende jordstengel og opprette blomsterstengler som blir opptil 20–30 cm høye. Hele planten har en ubehagelig lukt. Bladene sitter i en rosett lengst ned på stengelen, er hårete, og har 6–8 lansettformede småblad. Blomsterstanden består av flere store, blå blomster med en gul sentralflekk. Slektningene fjellflokk og lappflokk har derimot hvit sentralflekk.

Planten har en sirkumpolar utbredelse og er utbredt i Nord-Canada, Alaska og i Russland inkludert Sibir. Den finnes også på Grønland og Svalbard, men er temmelig sjelden der. I Arktis vokser den ofte i nærheten av fuglefjell. Forekomstene i Finnmark og på Kolahalvøya er sørlige utposter for denne arten, som er konkurransesvak i høy vegetasjon.

Plantene i Finnmark vokste opprinnelig på sanddyner og sandbanker, men arten vokser nå nesten utelukkende inne på kirkegården i Bugøynes. Den finnes også en liten populasjon på yttersiden av Bugøynes. Plantene trues av gjengroing og genetisk forurensning fra fjellflokk som dyrkes i hager.

Johannes M. Norman oppdaget polarflokken på Bugøynes i 1868, og den var da langt vanligere. I 1919 ble planten fredet på voksestedet, som en av de første norske planter. Polarflokk er nå totalfredet i Norge.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. mars 2022. Besøkt 2. mars 2022. 
  2. ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av polarflokk Polemonium boreale som VU for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 
  3. ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av polarflokk Polemonium boreale for Svalbard»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 25. mars 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Typisk voksested på Svalbard - i den lune Skansbukta langt inne i Isfjorden.