Polarflokk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Polarflokk
Polarflokk, den karakteristiskegule sentralflekken er godt synlig
Polarflokk, den karakteristiske
gule sentralflekken er godt synlig
Vitenskapelig(e)
navn
:
Polemonium boreale
Adams
Norsk(e) navn: polarflokk
Hører til: Polemonium,
fjellflokkfamilien,
Ericales
Nasjonal rødliste (Norge):
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-VU-no.svg

VU — Sårbar

Habitat: ur, grus og sand
Utbredelse: sirkumpolar i Arktis

Polarflokk er en arktisk plante i fjellflokkfamilien. I Norge utenom Svalbard er den meget sjelden og er bare kjent fra Bugøynes i Sør-Varanger.

Polarflokken er en flerårig urt med krypende jordstengel og opprette blomsterstengler som blir opptil 20–30 cm høye. Hele planten har en ubehagelig lukt. Bladene sitter i en rosett lengst ned på stengelen, er hårete, og har 6–8 lansettformede småblad. Blomsterstanden består av flere store, blå blomster med en gul sentralflekk. Slektningene fjellflokk og lappflokk har derimot hvit sentralflekk.

Planten har en sirkumpolar utbredelse og er utbredt i Nord-Canada, Alaska og i Russland inkludert Sibir. Den finnes også på Grønland og Svalbard, men er temmelig sjelden der. I Arktis vokser den ofte i nærheten av fuglefjell. Forekomstene i Finnmark og på Kolahalvøya er sørlige utposter for denne arten, som er konkurransesvak i høy vegetasjon.

Plantene i Finnmark vokste opprinnelig på sanddyner og sandbanker, men arten vokser nå nesten utelukkende inne på kirkegården i Bugøynes. Den finnes også en liten populasjon på yttersiden av Bugøynes. Plantene trues av gjengroing og genetisk forurensning fra fjellflokk som dyrkes i hager.

Johannes M. Norman oppdaget polarflokken på Bugøynes i 1868, og den var da langt vanligere. I 1919 ble planten fredet på voksestedet, som en av de første norske planter. Polarflokk er nå totalfredet i Norge.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Typisk voksested på Svalbard - i den lune Skansbukta langt inne i Isfjorden.