Bergjunker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bergjunker
Bergjunker i Østerrike
Bergjunker i Østerrike
Vitenskapelig(e)
navn
:
Saxifraga paniculata
Mill.
Norsk(e) navn: bergjunker[1]
Hører til: sildreslekta,
sildrefamilien,
Saxifragales
Norsk rødliste for arter: [2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-VU-no.svg

VU — Sårbar

Habitat: på berg og steingrunn
Utbredelse: amfiatlantisk i Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika

Bergjunker (Saxifraga paniculata) er en flerårig urt i sildrefamilien.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Bergjunker er en flerårig urt med tuevekst og med frøreproduksjon. Frøene spres trolig nokså passivt. Den har tuet vekst med mange små, stive bladrosetter. Blomstene er hvite og sitter i åpne, smale topper i enden av den forgrenete stengelen. Planten vokser på berghyller og i fjellsprekker, ofte på kalkholdig grunn.[3][4]

Bergjunker har en amfiatlantisk utbredelse og deles i tre underarter. Subsp. paniculata vokser i fjellene i Sør- og Mellom-Europa, samt i Ryfylke i Norge, subsp. cartilaginea vokser i Kaukasus, mens subsp. laestadii finnes i Nord-Norge, Island, Grønland, Canada og nordlige USA.[5][6][4]

I Norge er den sørlige underarten kjent fra ca. 24 lokaliteter i Hjelmeland og Suldal, mens den nordlige er kjent fra åtte steder i Saltdal og Fauske og ett sted i Nordreisa. Den er i tilbakegang, noe som kan skyldes klimatiske årsaker, som økt snødekke og høyere temperaturer.[1]

Bergjunker er totalfredet i Norge.

Rødlistevurdering[rediger | rediger kilde]

Generasjonstida er satt til 20 år, dvs. en vurderingsperiode på 60 år. Se artens underarter for informasjon om økologi og trusler.

Bergjunker forekommer i tre vidt atskilte områder i skandinaviske (norske) fjell, én i Ryfylke i Hjelmeland og Suldal (ca. 24 lokaliteter i to adskilte grupper med ca. halvparten av forekomstene i hver), én i Salten i Saltdal og Fauske (ca. 8 lokaliteter i én gruppe), og en enkeltlokalitet i Nordreisa. Det er rimelig å anta at de fleste individer trolig finnes i små og relativt isolerte delpopulasjoner uten store muligheter for at delpopulasjoner rekoloniseres om de dør ut. Artens utbredelse vurderes derfor å være trolig kraftig fragmentert. For udokumenterte rapporter fra Stordal og Kåfjord, se de to underartene og Artskart.

En molekylær undersøkelse støtter en oppdeling i en nordnorsk og en sørnorsk underart: nordlig bergjunker subsp. laestadii og sørlig bergjunker subsp. paniculata. Den nordlige underarten har tilknytning over Nord-Atlanteren til Island, Grønland og Øst-Canada. Den sørlige har tilknytning sørover til fjell i Mellom- og Sørøst-Europa. Arten har dermed høyst trolig hatt to helt ulike innvandringsveier til Norge, en fra vest til Nord-Norge, og en fra sør til Sørvestlandet.

Bergjunker som art er utbredt i Kaukasus (en tredje underart), Sentral-Europa, Norge, Island, Grønland og Nord-Amerika.

Bergjunker vurderes i 2021 som sårbar (VU) på grunn av et begrenset forekomstareal og en trolig kraftig fragmentert utbredelse i kombinasjon med pågående nedgang i forekomstareal, kvalitet og areal av artens habitat, antall delpopulasjoner og antall reproduksjonsdyktige individ. Dette er en nedgradering fra sterkt truet (EN) i forrige rødlistevurdering på grunn av tilpasning til regler.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. februar 2022. Besøkt 16. februar 2022. 
  2. ^ a b «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 16. februar 2022. 
  3. ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 172–173. ISBN 82-512-0355-4. 
  4. ^ a b «Saxifraga paniculata». Flora of North America. Besøkt 24. oktober 2015. 
  5. ^ R. Elven m.fl. (red.) Bergjunker i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 30. april 2016.
  6. ^ «Saxifraga paniculata». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 24. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Bladrosetter