Hopp til innhold

Dvergtistel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dvergtistel
Dvergtistel
Nomenklatur
Cirsium acaulon
Scop.
Populærnavn
dvergtistel[1]
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenAsterales
FamilieKurvplantefamilien
SlektCirsium
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

CR — Kritisk truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: kalkrike enger og mark
Utbredelse: Europa

Dvergtistel (Cirsium acaulon) er en plante i kurvplantefamilien, som er meget sjelden i Norge.

Det er den minste tistelarten vi har og den er flerårig. Dvergtistel danner en rosett med spredte, tornete blader og en blomst i midten. Enkelte av bladene er hårete på undersiden og den blir opptil 10-15 cm høy. Blomsten er rødfiolett og hver plante danner som regel kun en kurv. Dvergtistel tilhører et floraelement som hadde sin største utbredelse i den varmekjære perioden i bronsealderen, og den trives best på kalkrike enger og mark. Dvergtistel Cirsium acaulon er en flerårig urt med litt vegetativ vekst, men hovedsakelig frøformering. Fruktene kan spres med vind og dyr.

Den ble første gang funnet i Norge i 1847, på Ulvøya i Oslo i 1847. Det er idag fortsatt den eneste kjente forekomsten av dvergtistel i Norge (bortsett fra et tilfeldig ballastfunn), og her vokser den i en privat hage. Området er nå totalfredet. I tillegg er denne forekomsten også regnet som verdens nordligste forekomst av arten. Dvergtistel står oppført på Norsk rødliste for arter som kritisk truet.

Etter 2. verdenskrig var dvergtistelen regnet som utryddet, men den ble gjenoppdaget på Ulvøya i 1982. Den trues i dag av både økt utbygging, gjengroing og konkurranse fra rosebusker. Det ble i 1998 innsamlet frø fra disse plantene på Ulvøya som en sikkerhet i tilfelle den skulle forsvinne. Dvergtistel er i et forsøk på å redde den nylig introdusert til naboøya, Padda naturreservat.

Botanisk hage i Oslo har idag et eksemplar av dvergtistel i Osloryggen, et anlegg som ble anlagt til Oslo bys 1000-årsjubileum i år 2000.

Rødlistevurdering

[rediger | rediger kilde]

Generasjonstida er satt til 10 år, dvs. en vurderingsperiode på 30 år. Uten nye funn på over 160 år, regner Artsdatabanken ikke med noe mørketall. Da arten ble funnet hadde Ulvøya kalkfuruskog og kalktørrbakker. Senere er den blitt omfattende nedbygd, men arten står fortsatt igjen med noen få planter på tørreng på kalkgrunn i en privat hage. Den blir tatt vare på av eieren og er fredet. Dvergtistel ble utplantet på øya Padda i Oslo (Bjureke & Bredesen 2005), men bare to av seks individer overlevde første utplanting. Senere utplanting har overlevd med noen flere planter fram til 2013 (se Artsobservasjoner). Botanisk hage i Oslo har dvergtistel fra Ulvøya i kultur som 'ex situ' bevaring. Arten omtales av Fægri & Danielsen (1996). Dvergtistel er europeisk med hovedtyngden i Mellom-Europa. Dvergtistel vurderes som kritisk truet (CR) fordi den bare forekommer i naturnær vegetasjon med en meget liten populasjon, på mellom 1 og 10 individer, i et boligområde der den nok er fredet, men kan forsvinne ved en utilsiktet negativ hending, eller bare ved stokastisk variasjon i bestanden.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 13. februar 2022. Besøkt 13. februar 2022. 
  2. ^ a b Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av dvergtistel Cirsium acaulon for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 27. mars 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]