Waka/Jawaka
| Waka/Jawaka | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Studioalbum med Frank Zappa | ||||||
| Format | LP | |||||
| Utgitt | 5. Juli 1972 | |||||
| Innspilt | Paramount Studios, Los Angeles, California, USA | |||||
| Sjanger | Jazz-fusion, progressiv rock, storband | |||||
| Lengde | 00:36:08 | |||||
| Lengde | 36:08 | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | Bizarre Records / Reprise Records | |||||
| Produsent(er) | Frank Zappa | |||||
| Frank Zappa kronologi | ||||||
| ||||||
Waka/Jawaka (også kjent som Waka/Jawaka — Hot Rats) er det fjerde soloalbumet med Frank Zappa, utgitt i juli 1972. Albumet er den jazz-influerte forløperen til The Grand Wazoo (utgitt i november 1972), og som albumcoveret indikerer, en slags etterfølger av albumet Hot Rats fra 1969. Ifølge Zappa, er tittelen "noe som stod på et ouijabrett på den tiden.
Sanger[rediger | rediger kilde]
«Big Swifty» er en jazz-fusion låt, lik mange av Zappa's låter fra jazz-perioden i hans komposisjons-tidslinje. Låtene har ofte mange horn i seg for å oppnå en kraftig messingblås-lyd og for å finne plass til improvisasjoner. Låtene alternerer sju åttendelstakt og tre fjerdedelstakt, og lander på en fire fjerdedelstakt i flere av de lange solopartiene. Kjente innspilte liveversjoner er utvidet med rytmiske forandringer i elleve åttendedels takt og partier med rubato partier (e.g. live in Texas, 1973).
Sporet «It Just Might Be a One-Shot Deal» er em merkelig fortelling om hallusinasjoner sunget av Sal Marquez and Janet Ferguson (den "tøffe groupien" i 200 Motels). Sneaky Pete Kleinow's pedal steel guitar lager en drømmende, myk stemning, men med ordene "but you should be diggin' it while it's happening cause it just might be a one-shot deal", selv om låten er presentert i "real-time", virker det som om musikken har startet baklengs.
Mottagelse[rediger | rediger kilde]
Kritikkene var i begynnelsen veldig forskjellige. Rolling Stone's Rob Houghton sammenlignet albumet med et annengrads utgivelse av Miles Davis utgivelse. Han konkluderte med at Waka/Jawaka var "en av Zappa’s mest trivelige, men minst spennende utgivelse. The Village Voice-kritikeren Robert Christgau var ikke fullt så positiv: "Med Sal Marquez spillende "mange trumpeter" over hele «Big Swifty», er det mange ganger at man tenker at man hører på Miles Davis. Det er i alle fall sikkert at det er hva Zappa gjør. Men der Miles Davis i blant er litt løssluppen, er Zappa alltid for stram og foretrekker det som er merkelig og fremmed, og aldri det som er mer humant. Og Sal Marquez spiller ikke trompet så bra som Miles Davis gjør." Uansett, albumets rykte har bedret seg med tiden. I Universal Music Group i 2022, skrev Jamie Atkins: "Waka/Jawaka stands up on its own as one of Zappa’s most vibrant and enjoyable explorations of jazz-rock".
Nyutgivelser[rediger | rediger kilde]
I 1986 ble det gitt uten digitalt remastret versjon av albumet på CD av Rykodisc in 1986 (med mye digital klang lagt til og uten baksiden av albumets omslag) og i 1995 (med baksiden av coveret, men med identisk sound). I 2012, ga Universal Music ut en CD med en remasteret versjon den originale vinylmixen. 16. desember 2022, ga Universal Music ut Dolby Atmos & Dolby TrueHD mix av albumet sammen med The Grand Wazoo som en det av 4CD+1Blu-Ray settet kalt Waka/Wazoo, for å feire 50-årsjubileet til albumet. Albumet ble også utgitt med svart og farget vinyl for å feire 50-årsjubileet.
Sporliste[rediger | rediger kilde]
Alle låter komponert av Frank Zappa der intet annet er nevnt. Side 1
- 1. «Big Swifty» (17:22)
Side 2
- 1. «Call Any Vegetable» (7:22)
- 2. «Eddie, Are You Kidding?» (John Seiter, Mark Volman, Howard Kaylan, Frank Zappa) (3:10)
- 3. «Magdalena» (Howard Kaylan, Frank Zappa) (6:24)
- 4. «Dog Breath» (3:39)
Personell[rediger | rediger kilde]
Musikere
- Frank Zappa – gitar (elektrisk og akustisk), slagverksinstrumenter, elektriske sengefjærer, sang (ukreditert)
- Sal Marquez – trompet, rørklokker, flygelhorn
- Erroneous (Alex Dmochowski) – elektrisk bass, fuzz bass, sang
- Aynsley Dunbar – trommer, vaskebrett, tamburin
- Tony Duran – slidegitar
- George Duke – piano, "tack piano"
- Mike Altschul – barytonsaksofon, pikkolofløyte, bassfløyte, bassklarinett, tenorsaksofon
- Kris Peterson – sang
- Joel Peskin – tenorsaksofon
- Jeff Simmons – Hawaiigitar, sang
- Sneaky Pete Kleinow – pedal steelgitar
- Janet Ferguson – sang
- Don Preston – piano, minimoog
- Billy Byers – trombone, baryton
- Ken Shroyer – trombone, baryton
Produksjon[rediger | rediger kilde]
- Frank Zappa – produsent, mastering
- Marshall Brevitz – lydtekniker
- Kerry McNabb – lydtekniker
- Marshall Brevitz – innspillingsleder
- Sal Marquez – konsept, kreativ kosulent
- Cal Schenkel – design
- Marvin Mattelson – cover illustrasjoner
- Philip Schartz - foto, baksidecover
- Ferenc Dobronyi – albumomslag