Weasels Ripped My Flesh
| Weasels Ripped My Flesh | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Studioalbum med The Mothers of Invention | ||||||
| Format | LP | |||||
| Utgitt | 10. August 1970 | |||||
| Innspilt | Desember 1967 – August 1969 | |||||
| Sjanger | Jazz-fusion, progressiv rock, avant-rock | |||||
| Lengde | 00:43:03 | |||||
| Lengde | 39:48 | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | Bizarre/Reprise | |||||
| Produsent(er) | Frank Zappa | |||||
| Frank Zappa kronologi | ||||||
| ||||||
| The Mothers of Invention kronologi | ||||||
| ||||||
Weasels Ripped My Flesh er det syvende studioalbumet av det amerikanske rockbandet the Mothers of Invention, og det tiende av Frank Zappa, utgitt i 1970. Det er det andre albumet som er gitt ut etter at the Mothers ble oppløst i 1969. I motsetning til deres tidligere album, Burnt Weeny Sandwich, som bestod for det meste av studioinnspillinger av arrangerte komposisjoner, inneholder Weasels Ripped My Flesh en kombinasjon av liveinnspillinger og studioinnspillinger som inneholder mer improvisasjon.
Albuminformasjon[rediger | rediger kilde]
Mens kun et av sporene på Burnt Weeny Sandwich har en større følelse av planlegging, innspilt med høy kvalitet i studio, er fem spor fra Weasels Ripped My Flesh innspilt av the Mothers på scenen, der de utfører ganske kaotisk improvisasjon karakteristisk for avant-garde jazz og free jazz. Dette er særlig hørbart på «The Eric Dolphy Memorial Barbecue», en hyllning til multi-instrumentalisten som døde i 1964 og er nevnt som et musikalsk forbilde på coveret på bandets album Freak Out!. Sangen åpner med en kopleks melodi i 3/4 takt og bryter ut i hyling og latter etter tre minutter, da temaet blir repetert og bearbeidet. Låten slutter på en slags stopp/start–måte.
Zappas klassiske inspirasjon er tydelig i låten «Prelude to the Afternoon of a Sexually Aroused Gas Mask», en slags lek med Claude Debussys «Prélude à l'après-midi d'un faune» (Faunens ettermiddag). «Oh No» er en vokalversjon av et tema som fantes på Zappa's Lumpy Gravy album, og en spøk rettet mot The Beatles' låt «All You Need Is Love». «The Orange County Lumber Truck» inneholder «Riddler's Theme» fra et Batman TV show. Albumets slutt og tittelspor inneholder alle musikerne med mye støy de kan lage i løpet av to minutter. Mot slutten av låten kan man høre en tilskuer som roper og vil ha mer. The All-Music Guide konkluderer med at sporet er "perfectly logical in the album's context".
I motsetning til det eksperimentelle jazzmaterialet, består også albumet av en ukomplisert innspilling av Little Richard's R&B singel, «Directly From My Heart to You"», med fiolin og sang av Don «Sugarcane» Harris. Denne låten er et forkastet spor fra innspillingen av Hot Rats-albumet.
Albumet inneholder også opptreden av Lowell George (gitar og sang), sluttet i the Mothers for å danne bandet Little Feat sammen med Mothers-bassisten Roy Estrada. På låten «Didja Get Any Onya?», etterligner Lowell George en tysk aksent som en tilpasning til historien om å være en liten gutt i Tyskland som ser "a lot of people stand around on the corners asking questions, 'Why are you standing on the corner, acting the way you act, looking the way you look, why do you look that way?'"
Rykodisc nyutgivelse på CD av albumet inneholder diverse versjoner av «Didja Get Any Onya?» og «Prelude to the Afternoon of a Sexually Aroused Gas Mask», som inneholder musikk som er redigert fra LP-versjoner. Den utvidete versjonen av «Didja Get Any Onya?» inneholder en live-opptreden av komposisjonen «Charles Ives«», en studioinnspilling som tidligere var utgitt som bakgrunnspor på «The Blimp på Captain Beefhearts album Trout Mask Replica, produsert av Frank Zappa. Nyutgivelsen av albumet i 2012 Universal Music inneholder de originale LP-versjonene.
Albumomslag[rediger | rediger kilde]
Frank Zappa ansatte kunstneren Neon Park til å skape et albumomslag fra en historie av en utgave fra september 1956 av «Man's Life», et «eventyrmagasin» for menn. Magasinets omslagshistorie viser en skjorteløs mann som blir angrepet av mange ildere. Etter å ha sett en kopi av magasinet, skrev Zappa: "This is it. What can you do that's worse than this?" Neons svar var å lage en parodi på en reklame for Schick elektriske barbermaskiner basert på "Weasels Ripped My Flesh" temaet. Plateselskapet utgav albumet på tross av misnøyen med album coveret.
Den tyske utgivelsen av albumet hadde et albumcover som viste en metallbaby fanget i en rottefelle. Dette coveret likte ikke Zappa.
Burnt Weeny Sandwich og Weasels Ripped My Flesh ble også gjenutgitt sammen på vinyl som 2 Originals of the Mothers of Invention, der de originale coverne ble brukt som høyre og venstre side inne i det åpne albumet, og forsiden på albumet viser en pistol som skyter tannpasta på en tannbørste.
Mottagelse[rediger | rediger kilde]
Da albumet ble utgitt var ikke mottagelsene så positive. Billboard den 29. august 29, 1970, kalte albumet "far-out" og Rolling Stone den 1. oktober, 1970) kalte albumet "random collection of editing room snippets recorded at the Mothers' concerts". Nå som albumet er plassert i en historisk sammenheng, gir moderne kritikere albumet mer postiv kritikk. Et typisk eksempel er Christgau's Record Guide (fra 1981), som graderer albumet til B+. I en retrospektiv kritikk, ga Allmusic albumet 4.5 stjerner av 5 mulige, og kalte albmet "fascinating collection", mente at "Zappa's anything-goes approach and the distance between his extremes are what make Weasels Ripped My Flesh ultimately invigorating." I sin bok "Viva Zappa!", skrev Dominique Chevalier at albumer er: "one of Zappa's most aggressively bizarre works, full of cross-references to free jazz and modern classical musicians such as Luciano Berio". Han mente at det beste på albumet var låten «The Eric Dolphy Memorial Barbecue».
Sporliste[rediger | rediger kilde]
Alle låter skrevet av Frank Zappa der ingenting annet er nevnt.
Side 1
- 1. «Didja Get Any Onya?» (innspilt 2. mars 1969 på Philadelphia Arena, Philadelphia) 3:44
- 2. «Directly from My Heart to You» (Richard Wayne Penniman) (innspilt juli 1969 i TTG Studios i Hollywood) 5:17
- 3. «Prelude to the Afternoon of a Sexually Aroused Gas Mask» (innspilt 25. oktober i Royal Festival Hall, London) 3.35
- 4. «Toads of the Short Forest» (innspilt august 1969 i Whitney Studios, Glendale og 7.-8. februar 1969 i Thee Image Club, Miami) 4:48
- 5. «Get a Little» (innspilt 13. februar 1969 i The Factory, New York City) 2:35
Side 2
- 6. «The Eric Dolphy Memorial Barbecue» (instrumental) (innspilt juni 1969 i A&R Studios, New York City) 6:53
- 7. «Dwarf Nebula Processional March & Dwarf Nebula» (instrumental) (innspilt desember 1067 – februar 1968 i Apostolic Studios, New York City) 2:12
- 8. «My Guitar Wants to Kill Your Mama» (innspilt februar 1969 i Criteria Studios, Miami og september 1969 i T.T.G. Studios, Hollywood) 3:35
- 9 «Oh No» (innspilt desember 1967 – februar 1968 i Apostolic Studios, New York City) 1:46
- 10 «The Orange County Lumber Truck» (instrumental) (innspilt 25. oktober i Royal Festival Hall, London) 3:18
- 11 «Weasels Ripped My Flesh» (innspilt 30. mai 1969 i Town Hall, Birmingham
Personell[rediger | rediger kilde]
Musikere
- Frank Zappa – sologitar, sang
- Jimmy Carl Black – trommer
- Ray Collins – sang
- Roy Estrada – bassgitar, sang
- Bunk Gardner – tenorsaksofon
- Lowell George – rytmegitar, sang
- Don "Sugarcane" Harris – elektrisk fiolin, sang
- Don Preston – orgel, elektrisk piano, elektroniske effekter
- Buzz Gardner – trompet og flygelhorn
- Jim "Motorhead" Sherwood – baritonsaksofon, snorking
- Art Tripp – trommer
- Ian Underwood – altsaksofon
Produksjon
- Produsent: Frank Zappa
- "Art Direction": John Williams
- Omslagskunst: Neon Park
- Foto: John Williams
- Digital kunst: Bob Stone