United Kingdom Independence Party

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
United Kingdom Independence Party
LandStorbritannia
ForkortelseUKIP
Leder(e)Nigel Farage (1998– 22. januar 2000)
GrunnleggerAlan Sked[1]
Grunnlagt3. september 1993[2]
ForgjengerAnti-Federalist League
HovedkvarterLexdrum House, Newton Abbot, Devon
Ungdomsorg.Young Independence Young Independence
Antall medlemmer23 600
IdeologiEuroskeptisisme,[3] høyrepopulisme, britisk nasjonalisme, nasjonalkonservatisme
Politisk posisjonHøyresiden
EuropaparlamentetEurope of Democracies and Diversities (1999–2004)
Independence/Democracy (2004–2009)
Europe of Freedom and Democracy (2009–2014)
Europe of Freedom and Direct Democracy (2014–2018)
Alliance for Direct Democracy in Europe (2014–2017)
Nationernes og Frihedens Europa (2019)
Farger     Lilla      Gold
Slagord"People not politics"
Nettstedhttps://www.ukip.org/
Representanter:
Europaparlamentet
24 / 73
(2014)

United Kingdom Independence Party (UKIP) er et britisk euroskeptisk parti, som har som hovedmål å trekke Storbritannia ut av EU. Partiet beskrives som kritisk av ideologien om multikulturalisme, derav også innvandring,[4] og motstandere av EU.[5] Det ble grunnlagt i 1993, og fikk valgt tre representanter til Europaparlamentet ved valget i 1999. Ved valget i 2004 vokste gruppa til 12 medlemmer, og ble den tredje største delegasjonen fra Storbritannia. Siden da har tre av representantene forlatt partiet.

Partiet stiller også til valg til det britiske Underhuset, og ble fjerde største parti ved valget i 2005. I 2008 gikk den konservative representanten Bob Spink over til UKIP og ga partiet sitt første medlem i Underhuset. Partiet gjorde sitt beste valg i 2015 med 3,8 millioner stemmer og 12,6 prosent oppslutning.[trenger referanse] Systemet med flertallsvalg i enmannskretser gjorde imidlertid at de kun ble representert med en representant. Partiet gikk kraftig tilbake ved Underhus-valget i 2017 og mistet sitt mandat i Underhuset.

I Europaparlamentet er UKIP en uavhengig gruppe.[trenger referanse] Paul Nuttall tok over for Nigel Farage som partileder i november 2016.[trenger referanse]

David Cameron fra det konservative partiet beskrev UKIP i 2006 som «fruitcakes, loonies and closet racists».[6]

Resultater i valg[rediger | rediger kilde]

Underhuset[rediger | rediger kilde]

År Stemmer Oppslutning Vunnet Resultat
1997 105.722  0,3%  0 / 650 Ingen seter
2001 390.563  1,5%  0 / 650 Ingen seter
2005 603.298  2,2%  0 / 646 Ingen seter
2010 919.546  3,1%  0 / 650 Ingen seter
2015 3.881.099  12,6%  1 / 650 Opposition
2017 593.852  1,8%  0 / 650 Ingen seter

Tre av medlemmer av Overhuset er i dag også UKIP-medlemmer. Partiet har også flere folkevalgte på lokalt plan.

Europa-parlamentet[rediger | rediger kilde]

Valgår Antall stemmer  % av stemmene # plasser vunnet Rangering
1994 155.487  1%  0 / 87 8 
1999 696.057  6,7%  3 / 87 4 
2004 2.650.768  16,1%  12 / 78 3 
2009 2.498.226  16,6%  13 / 72 2 
2014 4.376.635  27,5%  24 / 73 1 
2019 554,463 3,2%  0 / 73 8 

Klimabenektelse[rediger | rediger kilde]

UKIP har markert seg med benektelse av klimaendringene. Partiet har krevd «en kongelig kommisjon til å etterforske 'klimaendringer'» og «stans i alle pengeoverføringer til IPCC og andre klimarelaterte organisasjoner i FN».[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «BBC World Service - Witness History, The birth of UKIP». BBC Online. 
  2. ^ «UKIP: The story of the UK Independence Party's rise». BBC News Online. 
  3. ^ Andrew Sparrow (21. april 2014). «Ukip part of 'longstanding Eurosceptic establishment', says Nick Clegg». TheGuardian.com (britisk-engelsk). Besøkt 18. oktober 2016. 
  4. ^ Britain’s Discontent Lifts Populist Party to Even Stronger Vote Tally Than Expected, The New York Times, 23. mai 2014
  5. ^ Fisher, S. og Smith, S. (2005), United Kingdom. European Journal of Political Research, 44: 1211–1220. doi: 10.1111/j.1475-6765.2005.00286.x
  6. ^ Theresa May accused of lifting cat anecdote from Ukip leader, The Guardian
  7. ^ British election results show climate change denial is not a vote winner, lse.ac.uk

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=United_Kingdom_Independence_Party&oldid=23333718»