Democratic Unionist Party

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Democratic Unionist Party (DUP) er et unionistisk parti i Nord-Irland.

Partiet ble stiftet i 1971 av Ian Paisley og Desmond Boal. Partiet har vært representert i det britiske underhuset og lokalråd i Nord-Irland siden opprettelsen. Paisley ble valgt inn i Europaparlamentet i 1979. Han beholdt plassen inntil han ble erstattet som partiets representant i 2004 av Jim McAllister.

I forhold til den største konkurrenten, Ulster Unionist Party (UUP) representerer DUP en mindre forsonlig form for unionisme. Under forhandlingene som førte frem til Belfastavtalen i 1998 deltok DUP fra starten. Da Sinn Féin som en konsekvens av IRAs våpenhvile fikk ta del i forhandlingene trakk DUP seg, og ved folkeavstemningen om avtalen gikk partiet mot godkjennelse.

Etter valget til Den nordirske forsamling fikk DUP to seter i det utøvende rådet, men nektet å delta i kabinettmøter fordi Sinn Féin også var representert der. I valget i 2003 ble DUP Nord-Irlands største parti med tretti seter i forsamlingen. Året etter ble det fjerde største parti i Det britiske underhuset, og det største nordirske parti som er representert der, ved at Jeffrey Donaldson gikk over fra UUP.

Per 2006 ble partiet ledet av Peter Robinson, og var det største partiet i provinsen. Det er også det fjerde største partiet i Det britiske underhuset.

2017[rediger | rediger kilde]

Etter parlamentsvalget i Storbritannia 2017 fikk DUP 10 seter i det britiske underhuset. Etter det ble klart at Det konservative parti tapte flertallet for sin regjering, inngikk DUP under ledelse av Arlene Foster en avtale om å støtte den konservative mindretallsregjeringen fra sak til sak i saker av gjensidig interesse. Foster fikk slik en kingmaker-rolle.[1]

Theresa May står for «hard brexit», mens Foster står for «soft brexit». Representanter for EU har i forkant av brexit-forhandlingene uttrykt bekymring over at regjeringen og dens støtteparti har litt ulik oppfatning om brexit.[2]

DUP har protestantisme og sosialkonservatisme som verdigrunnlag: de er motstandere av abort, likekjønnet ekteskap, og har tidligere motsatt seg legalisering av homoseksuelle handlinger i Nord-Irland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Northern Ireland's unionist kingmakers may help shape PM May's Brexit». Reuters. 9. juni 2015. Besøkt 11. juni 2017. 
  2. ^ NRK. «Ytring: Brexit – hva nå?». NRK (norsk). Besøkt 10. juni 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]