Hopp til innhold

Lunde bru

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lunde bru
Brua sett oppstrøms.
TypeSteinhvelvbru
Åpnet1829
Lengde130 meter
Største spenn21,2 meter
KrysserEtna
Kart
Lunde bru
60°51′57″N 9°42′40″Ø

Lunde bru er ei tørrmurt steinhvelvbru i Etnedal kommune i Innlandet. Brua krysser elva Etna ved Lunde omlag 4 km sør for Bruflat. Lunde bru er 132 meter lang og ble bygd mellom 1827 og 1829. Tidligere hadde det vært ei trebru på Lunde (oppført i 1795) da hovedveien mellom Christiania og Bergen ble lagt om Etnedal.[1] Veiloven av 1824 la til grunn at steinhvelvbroer skulle brukes der det var mulig.[2] Brua er Norges lengste ett-spenns steinhvelvbro i tørrmur. Lunde bru ble fredet i 1984.[3] Brua omtales i noen kilder som Norges eldste tørrmurte steinhvelvbru i bruk på offentlig vei.[4] Norges eldste steinhvelsvsbru er SmedbruaFylkesvei 2757.[5] Brua er godkjent for kjøretøy med totalvekt inntil 50 tonn.[trenger referanse] Fylkesveg 251 gikk over brua til 2019, vegen ble da omlagt og brua ligger fra da av på en kommunal vei.[6] Den ble fredet i 1985.[7]

Brua har til sammen tre hvelv, og er 7 meter høy på midten. Hovedhvelvets lysvidde er 21,2 meter. Den har to mindre sidehvelv for flomløp. Den er tørrmuret av ubearbeidet naturstein. Brua krysser elven i rett vinkel slik at veien gjør en skarp sving i vestre ende.[3][2] Deler av brua ble forsøkt sprengt av norske soldater i 1940 under kampene i Valdres, men den ble restaurert året etter. Brua er brukt i Etnedal kommunes kommunevåpen. Forfatteren Sigurd Lybeck vokste opp like ved.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hvattum, Harald (1993): På gamle vegar i Valdres. Fagernes: Valdres Forlag/Valdres Folkemuseum.
  2. ^ a b Nasjonale vegminner. Press. 2014. ISBN 9788275477208. 
  3. ^ a b Statens vegvesen: Steinhvelvbruer. Håndbok nr 230. Utgitt 2002, s. 9.
  4. ^ Seglsten, Per Helge. "Denne brua har hatt trafikk i 190 år", Veier24 12. august 2019.
  5. ^ «Wayback Machine». web.archive.org. 27. oktober 2014. Archived from the original on 27. oktober 2014. Besøkt 1. mai 2023. 
  6. ^ Saugstad, Av Fredrik. «Denne var etterlengtet». Tungt. Besøkt 1. mai 2023. 
  7. ^ a b Den bergenske kongeveien mellom Oslo og Bergen. no: Kongeveiprosjektet, Stamvegutvalget E16. 1996. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]