Elsykkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En elektrisk sykkel (elsykkel) er en tråsykkel med elektrisk hjelpemotor. Det er ingen ny oppfinnelse, men det er først de senere års utvikling innen motor- og batteriteknologi som har gjort denne type sykkel populær. EU-direktiv 2002/24/EC definerte felles elsykkelregler for hele EU. Før 2002 var reglene for elsykler ulike i de forskjellige medlemsland.

Elsykler som følger EU sine felles elsykkelkrav har fått sitt eget navn EPAC (Electric Pedal Assisted Cycle), men det mer kjente Pedelec brukes vel så ofte.

I Norge var elsykler ulovlige frem til 2002 men produsenter kunne få dispensasjon fra kjøretøyforskriftene. Som følge av EØS-avtalen ble direktiv 2002/24/EF innført som lov og ved følgende unntak fra kjøretøyforskriftene ble EPAC elsykler lovlige i Norge fra 2003:

SitatTråsykler med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå.Sitat

Alle EU-elsykler (EPAC) kjennetegnes ved at de har pedalsensor og bremsesensor. Uten disse kan elsykkelen sies å være en uregistrert moped og vil derved være ulovlig.

Utvikling av salget av elsykler har gått sakte i Norge, og i 2013 ble det solgt et sted mellom 3 000 og 4 000 elsykler i Norge. Fra 2014 til 2016 sto Elbilforeningen bak en informasjonskampanje for elsykler, kalt «Jobbsykkelen». Prosjektet var støttet av Transnova, for å fremme miljøvennlig transport. Prosjektet var det største i Norge til å promotere elsykkel og resulterte i at omlag 30 000 prøvde elsykkel for første gang.

I Norge ble det solgt 35 965 elsykler i 2016, mot 22 951 i 2015.[1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Første norske elsykkelstatistikk, besøkt 29. desember 2018