Elsykkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
En elektrisk sykkel

En elektrisk sykkel (elsykkel) er en tråsykkel med elektrisk hjelpemotor som typisk kan være plassert i fornav, i baknav, eller i pedalnav. Motoren henter energi fra et batteri som typisk er montert i eller på sykkelrammen, og hjelper til når syklisten trår.

Inntil 250 watt motorkraft (og max 25/km med motorhjelp) følges det sykkelregler i Norge, ved høyere motorkraft og/eller høyere fart med motorkraft kreves det registrering og skilting som moped, da kan den ikke kjøres i sykkelsti.[1]

Elektrisk sykkel er ingen ny oppfinnelse, men det er først nyere utvikling innen motor- og batteriteknologi (særlig niMh batterier) som har gjort denne type sykkel populær. EU-direktiv 2002/24/EC definerte felles elsykkelregler for hele EU. Før 2002 var reglene for elsykler ulike i de forskjellige medlemsland.

Elsykler som følger EU sine felles elsykkelkrav har fått sitt eget navn EPAC (Electric Pedal Assisted Cycle) men det mer kjente Pedelec brukes vel så ofte.

I Norge var elsykler ulovlige frem til 2002 men produsenter kunne få dispensasjon fra kjøretøyforskriftene. Som følge av EØS-avtalen ble direktiv 2002/24/EF innført som lov og ved følgende unntak fra kjøretøyforskriftene ble EPAC elsykler lovlige i Norge fra 2003:

SitatTråsykler med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå.Sitat

Alle EU-elsykler (EPAC) kjennetegnes ved at de har pedalsensor og bremsesensor. Uten disse kan elsykkelen sies å være en uregistrert moped og vil derved være ulovlig.

Referanser[rediger | rediger kilde]