Elsykkel
En elektrisk sykkel (elsykkel) er en tråsykkel med elektrisk hjelpemotor. Det er ingen ny oppfinnelse, men det er først de senere års utvikling innen motor- og batteriteknologi som har gjort denne type sykkel populær.
Europa[rediger | rediger kilde]
EU-direktiv 2002/24/EC definerte felles elsykkelregler for hele EU. Før 2002 var reglene for elsykler ulike i de forskjellige medlemsland.
Elsykler som følger EU sine felles elsykkelkrav har fått sitt eget navn EPAC (Electric Pedal Assisted Cycle), men det mer kjente Pedelec brukes vel så ofte.
Norge[rediger | rediger kilde]
I Norge var elsykler ulovlige frem til 2002 men produsenter kunne få dispensasjon fra kjøretøyforskriftene. Som følge av EØS-avtalen ble direktiv 2002/24/EF innført som lov og ved følgende unntak fra kjøretøyforskriftene ble EPAC elsykler lovlige i Norge fra 2003:
Tråsykler med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå.
![]()
Alle EU-elsykler (EPAC) kjennetegnes ved at de har pedalsensor og bremsesensor. Uten disse kan elsykkelen sies å være en uregistrert moped og vil derved være ulovlig.
Utvikling av salget av elsykler har gått sakte i Norge, og i 2013 ble det solgt et sted mellom 3 000 og 4 000 elsykler i Norge. Fra 2014 til 2016 sto Elbilforeningen bak en informasjonskampanje for elsykler, kalt «Jobbsykkelen». Prosjektet var støttet av Transnova, for å fremme miljøvennlig transport. Prosjektet var det største i Norge til å promotere elsykkel og resulterte i at om lag 30 000 prøvde elsykkel for første gang.
I Norge ble det solgt 35 965 elsykler i 2016, mot 22 951 i 2015.[1]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Første norske elsykkelstatistikk, besøkt 29. desember 2018