Diamantsūtraen
Diamantsūtraen er sammen med hjertesutraen de to mest populære forkortede utgaver av den store Prajñāpāramitā Sūtra, spesielt innenfor Zen. En Zen-tradisjon forteller hvordan Hui Neng (639–713), den 6. patriark av Kinas Chan-skole, oppnådde total opplysning ved å høre bare et enkelt vers fra teksten én enkelt gang.
Den første trykte versjon av sutraen stammer fra Kina. Den ble fremstilt som et tresnitt og er datert tilsvarende 11. mai 868. Dette dokumentet regnes som det første kjente boktrykkprodukt i menneskehetens historie, nesten 600 år eldre enn Gutenbergbibelen. Det ble oppdaget og stjålet av arkeologen Aurel Stein i 1907. Det befant seg den gang i Mogaogrottene ved den kinesiske by Dunhuang.
Diamantsutraens tittel på sanskrit er Vajracchedika Prajñāpāramitā sūtra. Vajra betyr «diamant» eller «tordenkile». Cchedika betyr «å kutte gjennom». Prajña betyr «visdom». Pâramitâ betyr «å rekke frem til den andre bredden», å krysse verdenslidelsenes hav for å komme til opplysningens bredde. Andre navn på denne teksten i vestlig litteratur, er derfor «Diamantkutter sûtraen» og «Diamanten som skjærer gjennom illusjonen».
Idéene som teksten fremfører, blir verken argumentert for eller forklart. De blir uttrykt rett fram i slående paradokser, der ting identifiseres med sine egne motsetninger. Budskapet er altså at opplysningen transcenderer alle rasjonelle kategorier (maya eller relative målestokker).
Mahāyāna-læren[rediger | rediger kilde]
Kapittel 3 av teksten uttrykker mahāyāna-lærens essens ved å sette likehetstegn mellom tilsynelatende motsetninger. Den tibetanske utgaven av teksten (oversatt til norsk) gjengir mahāyāna-læren med følgende språklige paradoks:
«Alle levende vesener av en hvilken som helst klasse, født fra egg, fra livmoren, fra væske, eller gjennom transformasjon enten med form eller uten form, enten i en tilstand av tenkning eller unndratt nødvendigheten av å tenke, eller fullstendig hinsides alle tankeplan – alle disse er forårsaket av meg til å oppnå den ubundede frigjøring Nirvāna. Likevel, når enorme, utallige, umålelige antall av vesener på denne måten har blitt frigjort, da har sannelig intet vesen blitt frigjort! Og hvorfor er det slik, Subhūti? Det er fordi ingen Bodhisattva, som er en sann Bodhisattva, nærer ideen om en ego-entitet, en personlighet, et vesen, eller en adskilt individualitet.»
Og et annet sted i teksten uttrykkes dette slik:
«Nettopp, Subhūti!
Jeg oppnådde ingenting gjennom den enestående, totale oppvåkning.
Og det er nettopp derfor jeg kaller den for den enestående, totale oppvåkning.»
Et lignende paradoks finnes i oppsummeringen av Buddhas lære i Vishuddhimagga («Renhetens vei») hos Theravāda-skolen:
«Bare lidelsen eksisterer, men ingen lider
Bare gjerninger finnes, men ingen gjerningsmann
Nirvāna eksisterer, men ingen søker det
Veien er der, men ingen går den»
I diamantsutraen er imidlertid slike språklige paradokser selve gjennomgangstonen i hele teksten.
Ikke-tilknytning[rediger | rediger kilde]
Diamantsutraen uttrykker også et brudd med selve dharma (Buddhas lære). En arhat bryter tilknytningen til egoet, men ikke til dharma. Hans eller hennes fokus er sin egen opplysning, ikke andres. De erkjenner eksistensen av den onde sirkelen samsara, og bryter syklusen av gjentatte reinkarnasjoner og lidelse ved å eliminere karma.
De er likevel bundet av dharma, fordi de dveler i tomheten og ikke vender tilbake til de tre eksistensplan (triloka) for å frelse alle vesener fra verdenslidelsen. I stedet beskytter de det som de har oppnådd, og er fortsatt bundet til læren om eksistens og ikke-eksistens.
Ifølge mahāyāna-læren er de derfor ikke frigjort fra form – kjenntegnet ved alle fenomener, og kan ikke forvandle «den åttende bevissthet» (Alaya) til Prajña.
Ved å bryte båndene med både egoet og dharma, erkjenner man ifølge diamantsutraen Prajñāpāramitā – den ontologiske tomhet og den illusoriske natur hos alle fenomener.
Den tibetanske teksten avsluttes ved å karakterisere religiøse lærdommer slik:
«En stjerne ved daggry, en boble i en strøm;
Et lynglimt i en sommer-sky,
En flakkende lampe, et spøkelse og en drøm.»
I Kumārajīva's oversettelse til kinesisk i året 403 e.Kr., er dette gjengitt slik:
«Alle betingede dharmaer
er som drømmer, illusjoner, bobler, skygger,
Lik duggdråper, et lynglimt.
Betrakt dem derfor slik.»
Den tibetanske oversettelsen[rediger | rediger kilde]
Teksten ble oversatt til tibetansk i det 8. århundre under tittelen 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa rdo rje gcod pa zhes bya ba theg pa chen po'i mdo. Originalen var et sanskrit-manuskript fra Nepal med tittelen Ārya vajracchedikā nāma prajñāpāramitā mahāyānasūtra.[1]
Kinesiske oversettelser[rediger | rediger kilde]
Det er bevart syv oversettelser av diamantsutraen til kinesisk:
- Av Kumārajīva (344–413) i året 403 e.Kr. med tittelen Jīngāng bānruòbōluómì jīng (金剛般若波羅蜜經)[2]
- To oversettelser av Bodhiruchi fra to ulike sanskrit-manuskripter i året 509 e.Kr., begge med samme tittel som hos Kumārajīva[3]
- Av Paramārtha i året 562 e.Kr., også med samme tittel[4]
- Av Dharmagupta 605 e.Kr. med tittelen Jīngāng néng duàn bānruòbōluómì jīng (金剛能斷般若波羅蜜經)[5]
- Av Xuán Zăng (玄奘) som tekst nr 9 i hans Prajñāpāramitā-bibliotek som ble oversatt til kinesisk ved klosteret Yù Huá Gōng (玉華宮) i nærheten av Jade-blomster palasset mellom den 16. februar 660 og den 25. november 663, under tittelen Néng duàng jīngāng fēn (能斷金剛分).[6]
- Av Yìjìng (義淨) i året 703 e. Kr. under tittelen Fóshuō jīngāng néng duàng bānruòbōluómìduō jīng (佛說金剛能斷般若波羅蜜多經)[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Derge Kenguyr, bind 33, tekst nr 16
- ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 235
Tripitaka Koreana, bind 5, tekst nr 13
Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 8, tekst nr 13
Nanjio, tekst nr 10 - ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 236A og 236B
Tripitaka Koreana, bind 5, tekst nr 14
Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 8, tekst nr 14
Nanjio, tekst nr 11 - ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 237
Tripitaka Koreana, bind 5, tekst nr 15
Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 8, tekst nr 16
Nanjio, tekst nr 12 - ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 238
Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 8, tekst nr 17
Nanjio, tekst nr 15 - ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 220 [9]
Tripitaka Koreana, bind 4, tekst nr 1 [9]
Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 6, tekst nr 1 [9]
Nanjio, tekst nr 1 - ^ Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, tekst nr 239
Tripitaka Koreana, bind 5, tekst nr 17
Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經), bind 8, tekst nr 19
Nanjio, tekst nr 14
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Edward Conze: Buddhist Wisdom. Containing The Diamond Sutra and The Heart Sutra, George Allen and Unwin Ltd., 1958, Random House, Inc., 2001, ISBN 0-375-72600-4