Theravāda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Theravada)
Hopp til navigering Hopp til søk

Theravāda er den eldste retningen innenfor buddhismen som fortsatt praktiseres i dag. Denne retningen oppstod i Anuradhapura på Sri Lanka på 300-tallet f.kr. av arahanten Mahinda, sønn av kong Ashoka. Theravada benytter palikanoen (Tipitaka), som ble nedskrevet i Sri Lanka ca. 100 f.kr., som den mest autentiske, skriftlige kilden til Buddhas lære. Minst like viktig er den ubrutte linjen av munker og lekfolk som praktiserer Buddhas lære slik han underviste for ca. 2500 år siden. Nonneordenen (bhikkhuni) i theravada døde ut, selv om det i dag finnes andre ordinasjonsmuligheter for kvinner. Selv om Buddha lagde visse forskjeller i regelverket for munke- og nonneordnene er kvinner og menn likestilte innen buddhismen. Det er mulig både for lekfolk, munker og nonner å nå full oppvåkning, dog enkelte grener innenfor buddhismen betviler dette - noe som har medført at deres meditasjons-praksis og fokus på å utvikle "jhana" (absorpsjons-tilstander) i flere miljø har mistet mye av det opprinnelige fokuset Buddha tilgav det.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Theravada spredte seg fra Sri Lanka til hovedsakelig Thailand, Burma, Laos og Kambodsja. Siden begynnelsen av 1980-tallet har også Theravada fått fotfeste i Vesten med flere klostre og vestlige munker og nonner.

Praksis og lære - dharma[rediger | rediger kilde]

Buddhas lære kan oppsummeres i De fire edle sannheter, som hver for seg inneholder en "plikt" for å oppnå transcendentalt "rett syn/forståelse"

  • Lidelse finnes - og dette må innses
  • Lidelsens årsak - og denne må gis slipp på
  • Lidelsens opphør - og dette må realiseres
  • Veien som fører til slutten på all lidelse - og denne må utvikles
  1. Rett syn/forståelse
  2. Rett tanke
  3. Rett tale
  4. Rett handling
  5. Rett levevis
  6. Rett anstrengelse
  7. Rett oppmerksomhet
  8. Rett samadhi (meditasjon)

Målet med den buddhistiske praksisen er den høyeste lykke – nibbana (sanskrit: nirvana) og kan kun nås ved å følge den åttedelte veien. Den åttedelte veien kan deles inn i tre hovedfokus:

Etikk (rett tale, rett handling og rett levevis)

Samadhi (meditasjon) (rett anstrengelse, rett oppmerksomhet og rett samadhi)

Visdom (rett syn/forståelse og rett tanke)


Skrifter[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tripitaka

Buddhas lære ble skrevet ned ca. 100 år f. kr på Sri Lanka. Fram til dette ble Buddhas lære memorert og overført muntlig, samtidig som det også har vært en ubrutt linje av munker og lekfolk som har praktisert hans lære og dermed også bevart veien til oppvåkning praktisk og ikke bare som en teoretisk filosofi. Denne linjen går også helt fram til i dag. Denne samlingen av tekster kalles Tipitaka og er skrevet på språket pali som er et utdødd språk som likner på sanskrit. Disse tekstene spredte seg videre til andre land og ble oversatt til bl. a. tibetansk og kinesisk. Selv om tekstene spredte seg langt har likevel tekstene blitt bevart mer eller mindre som den gang de ble nedskrevet, da tekstene i store trekk ikke fraviker fra hverandre. Store deler av Tipitaka er oversatt til engelsk og tysk og det finnes også noe på norsk.

Klosterliv[rediger | rediger kilde]

Munker og nonner er ment å leve adskildt fra lekfolk, selv om lekfolk muliggjør deres praksis og livsopphold gjennom sin generøsitet og frivillige donasjoner av mat - tøy - husly og medisiner. Munker som praktiserer dhamma i henhold til den sanne lære vil være unike eksempler som lekfolk vil dra stor nytte av å støtte og kan være til uvurderlig verdi i forhold til å veilede lekfolket i deres utvikling av sine egne beundringsverdige egenskaper.

Det finnes munker også i dag som lever slik de gjorde på Buddhas tid, og de bor ofte ute i villmarken eller i skogen, lever kun av de matgaver som blir gitt i deres almisse-bolle, spiser kun det éne måltidet om dagen, og behandler ikke penger. Det finnes også klare regler som har til hensyn å unngå misforståelser og eventuelt potensielt større regelbrudd, ved at munker og nonner ikke skal ha fysisk nærkontakt med det motsatte kjønn og heller ikke dele bolig eller overnatte under samme tak. Fullt ordinerte munker (bhikkhuer) har 227 grunnregler, mens novisemunker har 10. Fra man er syv år kan man ordineres som novise (samanera) og fra 20 års alder som fullt ordinert munk (bhikkhu) En munks regler kan oppsummeres i novisenes 10 regler:

  1. Ikke ta liv
  2. Ikke ta noe som ikke er gitt
  3. Full seksuell avholdenhet
  4. Ikke snakke usant
  5. Ikke bruke rusmidler
  6. Ikke spise etter 12.00 om dagen
  7. Ikke se på, synge, danse eller se på show og underholdning
  8. Ikke pynte seg eller dekorere kroppen, bruke parfyme osv.
  9. Ikke sove på høye, luksuriøse senger
  10. Ikke bruke penger

En fullt ordinert munk har i tillegg regler for hvordan ha på seg kappen si, hvordan ta i mot og behandle matgavene, regler mot dårlig oppførsel. Blant annet skal Munker ikke lage eller lagre mat selv, og er derfor avhengige av lekfolks daglige gaver.

Theravadagrupper i Norge[rediger | rediger kilde]

Buddhadhamma-foreningen, Den burmesiske buddhistforening, Den thailandske buddhistforening, Tisarana (Sri Lanka), Khmer buddhistforening