Bølerlia (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bølerlia
Bølerlia - 2008-06-22 at 07-35-21.jpg
Bølerlia med høyblokkene til venstre i bildet
Basisdata
NavnBølerlia (1159)
GAB-gatenr10991
StrøkBøler
BydelØstensjø
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1955
TilstøtendeGeneral Ruges vei (Ytre Ringvei), Bølerskrenten, Bølerskogen, Nøklesvingen, Nøkleveien, Nøklevannsveien, Utmarkveien, Haraløkka


Bølerlia (1-159, 2-72) er en gate i Oslo. Den ligger på Bøler i Bydel Østensjø.

Bølerlia er grovt sett U-formet. Den begynner i General Ruges vei (Ytre Ringvei) i nordvest, går sørover til den når Nøklevann skole, og snur så mot nord igjen der den slutter ved Haraløkka Idrettsanlegg i nordøst. Bebyggelsen i både starten og slutten av gaten er preget av blokker, mens området mot Nøklesvingen og Nøkleveien består av rekkehus og firemannsboliger.

Navnet på gaten ble vedtatt i 1955.[1]

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
2-4 Bølerlia 2 Bøler senter, åpnet 1960 (delvis også i Utmarkveien).
3A Bølerlia 3A Bøler samfunnshus. Oppført 1972 ved arkitekt Sverre Fehn. Armert betong, fasader med trestenderverk.[2]
3B Bølerlia 3B Bøler bad. Oppført 1979-80 ved arkitektene Endresen & Grevskott Larsen. Fasade i rød tegl; svømmehall med høytsittende vinduer.[2][3]
3C Bølerlia 3C Bøler bibliotek. Oppført 1972 ved arkitekt Sverre Fehn. Fasade i betong; store høytsittende vinduspartier.[2]
6-10 Bølerlia 6-8 Tre høyblokker oppført for USBL i 1957 ved arkitektene Preben Krag og Jens Selmer. Skivehus i 12 etasjer av armert betong.[4] Vant Sundts premie 1957 sammen med nr. 12-30. Kjent fra Tove Nilsens roman Skyskraperengler.
7-71 Bølerlia 7-71 Fireetasjers boligblokker, bygget ut av Ungdomsbygg (USBL) fra 1956.[1]
12-30 Bølerlia 12-30 Sammenhengende, svakt kurvet lavblokk. Oppført for USBL i 1957 ved arkitektene Preben Krag og Jens Selmer.[4]
75 Bølerlia 75 Nøklevann skole, oppført 1963.
93-115 Bølerlia 93-115 Kunstnerboligene Trolltun (sammen med Nøklesvingen 2-40). Oppført for OBOS i 1959 ved arkitekt Helge Thams.[4] Hjem til en rekke kulturpersonligheter, som Carl Nesjar, Anne-Cath. Vestly, Fritz Røed, Morten Krogvold og Solveyg W. Schafferer m.fl.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Tvedt, side 93
  2. ^ a b c Bruun, side 234
  3. ^ «(Uten tittel)». Østensjø historielag. Besøkt 6. april 2010. 
  4. ^ a b c Bruun, side 221

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]