Bentse Brug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°56′15,983″N 10°45′35,356″Ø

Bentse Brug mellom 1863 og 1883.
Bentse Brug i 1937, med Arendalsgata, Bentsebrugata, Bentsegata og Treschows gate i bakgrunn.

Bentse Brug var et industrianlegg som lå ved Akerselva i Oslo mellom dagens Bentsebrua og Lilleborg fra 1696 til 1898/99.[1][2][note 1] Dagens adresse er Bentsegata 31-35. Andre benevnelser på anlegget var Bentse Papirmøller, Øvre Mølle, Øvre Papirmølle, Drewsen & Søn, Akerselvens Papirfabriker og Akerselven-Embretsfos.[3]

Bentse Brug var opprinnelig en papirmølle anlagt av Ole Bentsen etter at han fikk kongelig privilegium av Christian V på å bygge en mølle i Christiania. Den var den første av sitt slag i Norge og skulle utvikle seg til å bli en pionerbedrift for norsk papirindustri.[2]

Med skiftende eiere og under forskjellige navn ble bedriften drevet til 1889 da den gikk konkurs. Fabrikken ble kjøpt opp og modernisert og virksomheten drevet videre under navnet Akerselvens Papirfabriker inntil den ble nedlagt. Fabrikkbygningene ble kjøpt av Myrens Verksted i 1912 og brukt til verkstedlokaler. Deler av bygningsmassen sto helt til 1950-tallet. På dette tidspunkt hadde DeNofa Lilleborg kjøpt tomten og den gamle teglstensbygningen som var hovedbygningen til Bentse Brug ble revet mellom 1956 og 1959, sannsynligvis på oppdrag fra Lilleborg.[4]

Bakgrunn og etablering[rediger | rediger kilde]

Kart over Sagene fra 1897 med Bentse Brug er avtegnet.
Bentse Brug fotografert i 1896 av sognepresten i Sagene kirke, Oscar Hvalbye. Tilhører Oslo Museum

Ole Bentsen var oppvokst i Christiania hvor bestefaren og faren var engasjert i driften av sagbruk ved Akerselva. Etter et arveskifte i 1683 ble en svoger eier av halvdelen av Nedre Vøyen sag og Bentsen fikk Øvre Vøyen sag. Vannforholdene var ikke de beste der Bentsens sag lå og det kan ha vært utslagsgivende for at han så seg om etter annen drift enn sagbruksdrift.[5]

Bentsen reiste til Holland i 1684. Han ble værende i mange måneder og satte seg grundig inn i hvordan man bygde papirmøller og produkserte papir. På denne tiden ble papiret fremstilt av såkalt klutemasse, tekstilfibre av lin, hamp eller bomull. Da han kom hjem til Norge søkte han kongen om enerett til papirfremstilling og mottok i 1686 kongelig privilegium på fremstilling av papir i Norge i 15 år.

Nå var det bare en hindring som gjensto før han kunne sette i gang, han trengte tillatelse fra magistraten i Christiania ettersom tomten lå innenfor Bymarken. Den fikk han fort og da våren 1687 kom tok anleggsarbeidet til. Det første man gjorde var å lage vannkanal slik at vannfallet skulle bli optimalt. For å få det til måtte det graves en grøft som forserte et par fjellknauser. Dette kostet penger. Bentsen kom også opp i problemer på grunn av en tvist om vannrettigheter og byggingen av kjerreveien frem til den planlagte møllen som medførte mer arbeid enn forventet.[5] Før selve papirmøllen i det hele tatt var reist var det slutt på pengene og Bentsen måtte se seg om etter en investor. Ved hjelp av kapital fra Gerhard Treschow, som også ble medeier, fikk Bentsen reist møllen og produksjonen kom i gang fra august 1695.[6]

Det viste seg snart at det var vanskelig å få til en lønnsom produksjon. Samarbeidet mellom Bentsen og Treschow gikk også dårlig. Førstnevnte hadde vært i Amsterdam og ansatt Peter Bleyleven som mester for møllen. Kort tid etter at mølledriften kom i gang sendte Treschow inn en klage på Bleyleven til myndighetene hvor sistnevnte ble beskrevet som:[6]

uvillig og obstinat och endog forsømt sit Arbejde og ladet Papirmøllen til vor Skade staa stille.

Bentsen ble sendt til Holland for å finne en ny papirmester samt for å gjøre innkjøp av kluter til produksjonen. Claes Lodewijk ble ansatt som ny papirmester.

Forholdet mellom Treschow og Bentsen tilspisset seg; Treschow var misfornøyd med Bentsens arbeid, utgiftene var for høye, mente han og salget gikk altfor tregt. Han krevde at Bentsen kun skulle fungere som fast ansatt inspektør ved møllen og ikke være en del av ledelsen. Da Bentsen nektet å gå med på dette fikk han ikke lenger adgang til møllen og dermed var han presset ut.

Treschow drev selskapet videre på egen hånd og fikk nye privilegier for papirproduksjon. Han endret også på navnet og kalte den Øvre Papirmølle.

Ole Bentsen gikk til sak mot Treschow i 1714 og rettsmøtene ble holdt ved papirmøllen. Treschow ble dømt til å betale Bentsen 1 660 riksdaler i erstatning og 100 riksdaler i saksomkostninger. Saken ble anket, men Overhoffretten fastholdt de fleste punktene. Erstatningene Treschow måtte ut med var medvirkende til at han ikke klarte å fortsette driften og papirmøllen ble tatt over av den største kreditoren kjøpmannen Johan Jochum Lonicer i 1717.[7][8] Lonicer fikk møllen for 4 800 riksdaler. Han fikk den heller ikke til å gå og da han døde i 1732 var både han og møllen fallitt.[9]

Papirmøllen ble deretter overtatt av kjøpmann Ole Smith. Den var forfallen da han kjøpte den og han brukte store summer på utbedringer for å øke produksjonen.[10]

Industriell produksjon[rediger | rediger kilde]

Etter hvert som årene gikk fikk møllen konkurranse av andre, særlig fra Nedre Papirmølle - senere kalt Glads mølle som var blitt etablert av handelshuset Collett & Leuch i 1736. De to papirmøllene ble drevet sammen i årene 1748–1789/1798.[note 2][11][3]

I 1807 er Ludvig Mariboe eier av Bentse Brug.[3] Han fikk reist en ny papirmølle på østsiden av Akerselva.

De neste eierne var tre kjøpmenn – S. Mostue, N. Borchsenius og Jacob Juel – og under disse tok papirbedriften steget inn i den industrielle tidsalderen. I 1838 kjøpte papirfabrikken Norges første papirmaskin. Den var bygget i London av Bryan Donkin. Det medførte at produksjonen ble mye mer effektiv selv om man fremdeles benyttet cellulosefibre fra kluter.

Adolf Bredo Stabell og Oluf Nicolai Roll overtok fabrikken i 1851. Stabell var blant annet sjefredaktør i Morgenbladet, Roll var engasjert i flere industriprosjekter langs Akerselva og har tegnet flere fabrikker.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kildene varierer mellom 1898 og 1899 som opphørsår for driften. Industrimuseum skriver 1899, A. M. Noraker skriver 1898 i sin artikkel om papirproduksjonen i Kristiania i Tobias og Tallak Moland skriver «ved århundreskiftet» i sin bok Historien om Akerselva gjennom de siste 400 år. Knut Bech Fageraas et al. skriver i Masse papir : norske papir- og massefabrikker gjennom 150 år at den ble nedlagt 1898.
  2. ^ Under omtale av Glads mølle i Oslo byleksikon står det 1798 på side 204. I Masse papir av Fageraas et.al. er året satt til 1789 på side 110.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bentse Brug - industrielt gjennombrudd for papir fra Industrimuseum
  2. ^ a b Anne Marit Noraker: Papirproduksjon i Kristiania fra Tobias 1/2006
  3. ^ a b c Knut Bech Fageraas et al. side 110
  4. ^ Tallak Moland side 153
  5. ^ a b Tallak Moland side 19
  6. ^ a b Tallak Moland side 20
  7. ^ Tallak Moland side 23
  8. ^ Ole Bentsen fra Norsk biografisk leksikon
  9. ^ Edvard Bull side 425
  10. ^ Edvard Bull side 426
  11. ^ Knut Are Tvedt side 204

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]