Myrens Verksted

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Myrens Verksted
Beliggenhet
AdresseSandakerveien 24
Bentsebrugata 20
LandNorge
StrøkTorshov
StedOslo
Historiske fakta
Ferdigstilt1848
Kart
Kart
Myrens Verksted
59°56′05″N 10°45′31″Ø

Myrens Verksted (etablert 1848 i Kristiania) var opprinnelig ei smie ved Akerselva, ervervet av møllersønnene og brødrene Jens og Andreas Jensen fra Kongsberg (1848) som Øvre Foss Mechaniske Værksted og senere, etter at Knud Dahl hadde blitt partner (1855), J. & A. Jensen og Dahl – Myrens Mekaniske Verksted, ført under navnet «Jajod». Deres forretningsmål var produksjon av maskineri for trevarefabrikker og møller.

Myrens Verksted, Oslo, 1953

Den første produksjon var ved Grünerløkka, og hvorfra byggenummer 4 til Drammens Jernstøberi ble Norges første dampmaskin, en 1-sylindret sådan (1850).[1] De laget også den første turbin i Norge (1850). Ellers gikk det i maskiner for trelast. Produksjonen flyttet til MyraløkkaTorshov (1854), og det ble etablert underbruk i Sverige og Fredrikstad (1870), det senere Fredrikstad Mekaniske Verksted. Firmaet var blant landets største med sine drøyt tusen ansatte (1909). Det ble kjøpt opp av Kværner Brug (1928) og skapte ingeniørselskapet «Kamyr». Produksjonen opphørte i 1988, og lokalene er i dag kontorer, utleie og fritid, drevet av Myren Eiendom fra 1997.[2]

I 1875 gjennomgikk J. Myhre bakgrunnen til rundt 100 av Myrens arbeidere. Industriarbeid hadde i starten høyere status enn håndverk og tjeneryrket, noe som kan forklare at 18 % av de undersøkte var sønner av gårdbrukere. Nesten 1/3 var sønner av husmenn og innerster, 15 % fra håndverkerfamilier, og resten var sønner av arbeidere. Et par var sønner fra kondisjonerte familier. Minst 1/3 av Myrens arbeidere var i slekt, eller de delte bolig. Felles for Myrens ansatte var at de var faglærte og derfor godt betalt. Utdannelse til smed var den gang vanlig blant bondesønner uten odelsrett.[3]

De gamle fabrikklokalene rommer i dag blant annet studio for NRK Østlandssendingen, Greenpeace og Designinstituttet. På verkstedets grunn er det også oppført flere nye leilighetsbygg.

Angivelig holder et gjenferd til i bygningen. Forfatteren Arne Berggren hadde kontor hos Rubicon TV og sørget som katolikk for å ha vievann og rosenkrans innenfor rekkevidde etter å ha blitt skremt av en usynlig vakt som gikk runden sin i ni-ti-tiden hver kveld. Skrittene krysset gangen og fortsatte ned trappen. En kveld gikk Berggren ut i gangen og så opp på en mesanin der lyden da kom fra. «Det var som noe stirret på meg», men ingen var å se.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Om dampmaskinen Arkivert 19. oktober 2007 hos Wayback Machine. fra Norsk Teknisk Museum
  2. ^ Myrens verksted
  3. ^ Tore Pryser: Norsk Historie 1814–1860 (s. 210), Det norske samlaget, Oslo 1985, ISBN 82-521-5547-2
  4. ^ Sølvi Wærhaug: «Det spøker på Myrene verksted», Verdens Gang 30. mars 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]