Hausmannsområdet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′58,140″N 10°45′18,515″Ø

Muren fra Tukthuset er delvis bevart. (Politidirektoratets bygg i bakgrunnen, Calmeyers gate)
Arbeidersamfunnets plass med Torggata bad til venstre og Samfunnshuset til høyre
Fra gårdsrommet til kulturhuset Hausmania
Utlendingsdirektoratet (UDI), hjørnet av Calmeyers gate og Hausmanns gate
Mariboes gate sett fra Hausmanns gate
Torggata 23, bygget 1884, kjøreport til gårdsrom med våningshus
Håndverksbedrift i et gårdsrom som har bakgård (Torggata 23)
Torggata 36, Oslo, arkitekt Anselm Liljeström, ferdig 1888
Forretninger i Torggata
Klubblokale med servering, med en forretning som nabo (Osterhaus' gate)

Hausmannsområdet er et strøk nordøst i Oslo sentrum som består av Hausmannskvartalene og Ankerløkka. Området tilhører bydelene St. Hanshaugen og Grünerløkka og har en kort grense også til det administrative området Sentrum.

Hausmannskvartalene, de femten kvartalene syd for Hausmanns gate ble bebygget fra 1860-årene. Fra denne tiden har strøket hatt en blanding av boliger, bedrifter, gudshus, skoler og andre institusjoner, spise- og forlystelsessteder og lokaler for frivillige organisasjoner, en blanding som er typisk for sentrumsranden, der leieprisene har vært nokså lave. Fra 1870-årene ble strøket kjerneområde for jødiske innvandrere til Oslo. Hovedgate er Torggata, som går fra Stortorvet forbi Youngstorget til Ankertorget.

På 2010-tallet er området preget av

  • Nisjebutikker, kafeer, restauranter, utesteder og frisører
  • Lokaler for organisasjoner
  • Boliger, deriblant en rekke nybygde gårder

Området mellom Hausmanns gate og Akerselva kalles Ankerløkka. Her har det vært torg, kirkegård, gassverk, bussterminal m.m. Området er i dag dominert av Yrkesskolenes hybelhus og institusjonene Norsk Form, DogA, Elvebakken videregående skole og Kulturkirken Jakob.

Beliggenhet, størrelse, gater og plasser[rediger | rediger kilde]

Hausmannsområdet avgrenses slik:

Hausmannsområdet har ingen klar grense mot nordvest/nord. Det er vanlig å regne strøket ikke lenger enn til Hausmania, mens området mellom Maridalsveiens begynnelse og Akerselva ligger navnløst mellom Fredensborg og Grünerløkka.

Hausmannskvartalene tilhører bydel St. Hanshaugen, området mellom Hausmanns gate og Akerselva ligger i bydel Grünerløkka. Strøket har en kort grense også til det administrative området Sentrum, langs Storgata fra Brugata til Lybekkergata / Hammersborggata.

Hausmannsområdet er flatt, rektangulært og om lag fem hundre meter på tvers i begge retninger.

I tillegg til de fire nevnte gatene består strøket av Axel Maurers vei, Badstugata, Bernt Ankers gate, Calmeyers gate, Ebbells gate, Jess Carlsens gate, Mariboes gate, Osterhaus' gate, Torggata, Østre og Vestre Elvebakke, og plassene Arbeidersamfunnets plass og Ankertorget. Bernt Anker, Mathias Calmeyer, Ludvig Mariboe og Nicolai Diderich Osterhaus var alle velgjørere i byen, gjennom å gi formue ved å stifte legat, verv i kommune og organisasjoner m.m, Jess Carlsen på 1700-tallet, de øvrige rundt år 1800.[1]

Akerselvas bredder er parklagt, det er ellers ingen parker i strøket.

Befolkning, næring og institusjoner[rediger | rediger kilde]

Befolkningen er om lag 2800 i 2009, drøyt 1400 i kvartalene og 13-1400 på Ankerløkka (studentboligene).[2]

I 2002 var det cirka to og en halv ganger så mange kvadratmeter næringsareal i Hausmannskvartalene som bolig. Av de 560 boligene var da rundt 60% ett- eller toroms. Planleggingsprogrammet fra 2002 fastla et boligtall på 1700-2000, 300 ved bruksendring, 167 boliger forutsettes revet, det øvrige ved nybygging.[3] Fra årtusenskiftet er det bygget mange nye boliger i kvartalene, slik at befolkningen her er øket fra 430 i 1991, til cirka 800 i 2000, 950 i 2004 og 1400 i 2008.

Strøket er en utkant av sentrum (en del av sentrumsranden), med boliger og stor andel næring som mest betjener andre enn strøkets beboere.

Butikker, spisesteder og kontorer dominerer strøket. Ved siden av Grønland er Hausmannskvartalene det strøket i Oslo der næringsdrivende med bakgrunn fra andre verdensdeler dominerer gatebildet. Mer enn femti bedrifter rettet mot publikum på gateplan er drevet av innvandrere fra Asia og Afrika, mange innen hurtigmat (Torggata er Norges «kebabgate»), kafé, konditori og restaurant, frisør og reisebyrå. Blant de næringsdrivende er vietnamesere, thaier og kurdere godt representert. Tettheten av tilbud har gjort Hausmannskvartalene til et livlig handle- og utelivsstrøk, i Torggata er det folksomt det meste av døgnet. Denne oppblomstringen av små, persondrevne bedrifter og lokaler for nasjonalitetsforeninger henger sammen med at strøket bare på noen få tomter har fått en slik fysisk opprustning at kapitalsterke kontorbedrifter og butikkjeder har skjøvet de små ut.

Norsk Form, Norsk Designråd og Norsk Design- og Arkitektursenter i Hausmanns gate 16, sammen med en rekke arkitektkontorer som MAD, Hille Melbye Arkitekter, og Space Group, samt bedriften Northern Lighting skapt et miljø for design og arkitektur, og området anses som en del av kulturaksen Akerselva.

Noen tradisjonsrike norske butikker er fremdeles i strøket, blant dem Hornaas Musikk.

To av de store konsertlokalene i byen, Sentrum Scene og Rockefeller, holder til ved Arbeidersamfunnets plass, og det er flere mindre utesteder med levende musikk.

Jødisk Museum i Oslo ligger i Calmeyers gate 15.

Av kontorer finnes statlige etater: Statens helsetilsyn, Utlendingsdirektoratet, Statens kartverk, fagforbund og –foreninger (Utdanningsforbundet, Norsk nærings- og nytelsesmiddelforbund, Forbundet Ledelse og Teknikk, LO i Oslo) og frivillige organisasjoner (Norsk folkehjelp, NOAS, Natur og Ungdom og Folk og forsvar).

Fortsatt er Hausmannskvartalene et område for menigheter:

innviet ca. 1979

Yewongel Brehan Church (etiopisk/eritreisk), Møllergata 40

Historie[rediger | rediger kilde]

Før 1800, strøksnavnet[rediger | rediger kilde]

I jernalderen lå gården Åros i den nordlige delen av strøket, ikke langt fra elva.[4]

På 1600-tallet ble Vaterlands Storgade anlagt (i dag Storgata). Den svingte inn Brugata – Storgatens nordre del ble ikke anlagt frem til Akerselva før Nybrua åpnet i 1827. Storgaden ble regnet som en forstad.

Navnet Husmannsområdet kommer fra generalløytnant Fredrik Ferdinand Hausmann (1693–1757), som i noen år fra 1732 eide Ankerløkken, og som også har gitt navn til Hausmanns gate. Strøksnavnet er lite kjent, slik det ofte er med navn på strøk nær bysentrum som er dominert av handel og arbeidsplasser.

Tukthuset[rediger | rediger kilde]

Christiania Tugthus åpnet på et 18 dekar stort område som i dag er Arbeidersamfunnets plass i 1741, med flere bygninger og mur rundt området. Hovedbygningen i barokk stil var en av de største og fineste bygningene i byen. Tiggere, omstreifere, løsgjengere, prostituerte, gjenstridige Tjenesteytende havnet på tvangsarbeid på Tukthuset. Institusjonen var i drift til 1938, de senere år som landsfengsel for kvinner (inntil dette flyttet til Bredtvedt). Bygningen ble revet i 1940-årene. Deler av tukthusmuren er bevart i politihuset fra 2000, ved inngangen fra Calmeyers gate, og i restauranten som ligger rett overfor.[5]

Hausmannskvartalene – 1800-, 1900- og 2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Storgaten (da Vaterlands Storgade, fortsatte til Vaterlands bru i dagens Brugata) ble innlemmet i byen ved at gårdeierne fikk handelsrett i 1794, men dette berørte knapt strøket. Hausmannskvartalene ble innlemmet i byen i 1838, Ankerløkka i 1859.[6]

Midt på 1800-tallet besto området av Fru Anckers løkke (nordøst) og Youngs løkke, et mindre område i sørvest. Stadskonduktør Chr. Grosch utformet et reguleringsforslag for Youngs løkke i 1839, og i 1846 vedtok kommunen en regulering som også innebar gatenett over hele Hausmannskvartalene. Fra 1855 ble det reist leiegårder og næringsbygg langs Torggata (som fra Youngstorget og nordover het Øvre Torvegate), et av de tidligste typiske østkantstrøk med blanding av bolig og næring i egne gårder og i gårdsrom (reperbane, sjokoladefabrikk, bryggeri, garveri, høvleri, hattefabrikk m.fl.).

I 1900 bodde 140 av de 343 jødene i Kristiania i Jacob menighet, som omfattet Hausmannsområdet og Grünerløkka opp til Nordre gate, i 1910 var andelen på sitt høyeste med 43% (294 av 688). Mange av jødene kom fra Russland og de baltiske landene, en stor andel hadde noen år i Sverige som mellomstasjon. Det var småhandlende, handelsreisende, håndverkere og spesialarbeidere (særlig i tobakksindustri) som slo seg ned i Hausmannskvartalene, mens jøder som drev større bedrifter, ofte innvandret fra Danmark og Tyskland, slo seg ned på vestkanten. Synagogen i gårdsrommet i Calmeyers gate 15 (i dag museum) ble åpnet i 1921.[7] Arkitekt Erik Fjeld tegnet synagogen som ble bygget etter ortodoks tradisjon med separate innganger for kvinner og menn. Over 200 menn kunne få plass i den store salen. Damegalleriet oppe hadde plass til 100 kvinner. Galleriet hadde et gitter på nesten en meter for hindre mennene i å ha innsyn. For mange ble den nye synagogen et viktig senter både religiøst, sosialt og kulturelt.

I 1889 kom Calmeyergadens bedehus (senere Calmeyergadens Misjonshus), den gang byens største forsamlingslokale, mye brukt til konserter i tillegg til religiøse møter.

Håndverkergården, Mariboes gate 11, bygget 1872 var Mariboegaden Latin- og realskole, senere Heltberg studenterfabrikk og Elvebakken videregående skole.

Fra 1905 ble det etablert ni private kinoer i strøket, de fleste av dem ble nedlagt etter at den kommunale kinoen kom i 1914. Det ryktet Hausmannskvartalene hadde som forlystelsesstrøk med spise- og skjenkesteder og andre underholdningstilbud holdt seg utover 1900-tallet.

Ved Arbeidersamfunnets plass kom Torggata Bad, bygget 1922-28 i nyklassisistisk stil og i 1934-41 ble Samfunnshuset bygget i funksjonalisme, begge kjente bygninger.

1960- og 70-årene og utover i 80-årene var en periode med fysisk forfall og lavere status for mange av leiegårdsområdene på østkanten, også i Hausmannskvartalene. Det foregikk åpenlyst salg av smuglersprit på Ankertorvet, og næringsdrivende i strøket klaget over at politiet ikke grep inn mot kriminaliteten som preget gatebildet.

I 1987 registrerte Oslo Byes Vel bygningene i strøket som grunnlag for senere opprustning. Strøket ble bestemt byfornyet på 1980-tallet, men vedtaket ble ikke satt ut i livet da. Et forslag midt i 1980-årene om å legge glasstak over Torggata ble heller ikke gjennomført.

Politiet hadde en egen aksjon i strøket i 1990-årene, der kriminell spillevirksomhet og annet ble trengt tilbake og strøket ble tryggere å bevege seg i. Fra 1980-årene kom nye kontorbygg (Calmeyers gate 1) og fra slutten av 1990-årene begynte nybygging av boliger.

Mot slutten av 2000-årene utviklet deg seg en arena for åpenlyst salg av hasj i strøket. Næringsdrivende klaget igjen på at politiet ikke grep inn mot kriminaliteten som preget gatebildet.[8][9]

Ankerløkka[rediger | rediger kilde]

Hausmanns gate med Anker studentbolig til høyre

Ankerløkken var en byløkke som hadde hatt skiftende eiere da den siste private eier, Peder Anker, solgte den delen som ligger mellom elva og Hausmanns gate til kommunen i 1833. Løkkehuset, som lå omtrent der Norsk Form ligger i dag, ble brukt til Fjerdingen skole inntil 1861, da Møllergaten skole åpnet. Bygningen ble da igjen tatt i bruk som Ankerløkkens Sygehus. Ankerløkken kolerakirkegård ble opprettet under epidemien i 1833, fra 1839 var den i bruk som alminnelig kirkegård for Vår Frelsers kirke (i dag Domkirken). Den var i bruk til 1866 og ble nedlagt i 1878, da levningene ble flyttet til kolerakirkegården på Tøyen.

I 1880 ble Ankertorget anlagt på kirkegårdens område, og samme år ble Jacob kirke innviet.

Gassverket kom på Ankerløkka i 1848, på det området der Yrkesskolenes hybelhus i 1976 bygget 12 bygninger på opp til 14 etasjer, i dag Anker Studentboliger og Anker Hotell.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lars Alldén: «Gatenavnene er byens hukommelse og kulturminne.» St. Hallvard 2/2009, side 35-36
  2. ^ Befolkningen etter demografi. Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten. Disse rodene er tatt med: 208, 209 og en fjerdedel av 205 (kvartalene), del av rode 207 og 210 (Ankerløkka) (i tillegg kommer studenter som er folkeregistrert i andre kommuner) (lest 16. mai 2009)
  3. ^ Planleggingsprogrammet, side 14, 16 og 20.
  4. ^ Erik Schia: Oslo innerst i Viken. Liv og virke i middelalderbyen. Oslo: Aschehoug, 1991, side 15
  5. ^ Om tukthusmuren på geologiprofessaor Tom Andersens hjemmeside, se "Tukthusmuren" i venstre spalte (besøkt 14. september 2010)
  6. ^ Lajos Juhasz: «Christianias handelsterritorium.» Byminner 1-1982, ss 19-33. Byantikvaren (2000) s. 5 og Oslo byleksikon s. 9 oppgir 1794 for Hausmannskvartalene, men dette må være feil
  7. ^ Hausmannskvartalene i liv, lyst og vekkelse, side 13-14 og 43-46 og Einar Niemi, Jan Eivind Myhre og Knut Kjeldstadli: I nasjonalstaten tid 1814-1940. Norsk Innvandringshistorie, bind 2. Oslo, Pax 2003, side 282
  8. ^ osloby.no: Bare 200 meter fra Sentrum politistasjon ligger et av de største hasjmarkedene i Oslo
  9. ^ osloby.no: Storaksjon mot narkosalg: Arresterte 44 på tre uker

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]