Hopp til innhold

Bergens Tidende

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bergens Tidende
LandNorge[1]
TypeDagsavis
FormatTabloid (15. september 2006–) fullformat
Frekvens1 dag
Grunnlagt1868[2]; 155 år siden
Pris30 kr (fre–lør 35 kr)
Eier(e)Schibsted Media
Grunnlegger(e)Johan Wilhelm Eide[3]
Redaktør(er)Trond Olav Skrunes
SpråkNorsk
Politisk posisjonpartipolitisk uavhengig
Opplag71 949 (netto 2017)
Hvorav papirandel 45 539
HovedkontorBergen[4]
ISSN0804-8983, 0809-4705, 1500-7618
OCLC476409487, 49229316
Nettstedbt.no (no)
NasjonalbiblioteketBergens Tidende på Nasjonalbiblioteket
Bergens Tidende på Commons

Bergens Tidende (BT) er en dagsavis som blir utgitt i Bergen i Vestland. Avisen er blant Norges eldste, grunnlagt av Johan Wilhelm Eide, og utgitt første gang 2. januar 1868.[5] Bergens Tidendes papirutgave er en morgenavis som utgis seks dager i uken, med et magasinbilag lørdag. Avisen ble fram til 15. september 2006 trykket i fullformat, men trykkes nå i tabloidformat.

Målt i opplag er Bergens Tidende landets største avis utenfor Oslo.[6] Avisen har tyngdepunkt i Vestland. Redaksjonelt er Bergens Tidende en liberal, borgerlig og partipolitisk uavhengig avis.[7] Avisen støttet lenge partiet Venstre, men ble med over da Det Liberale Folkepartiet ble etablert etter Venstres deling på Røros i 1972. Avisen har senere fjernet all partipreferanse. Bergens Tidende har i dag rundt 400 medarbeidere. Ansvarlig redaktør er Frøy Gudbrandsen.

I 2008 hadde Bergens Tidende 53 % mannlige lesere, mens kvinneandelen var på 47 %.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Avisens første utgave kom ut 2. januar 1868, kort tid etter at annonseprivilegiet til Bergen Adressecontoirs Efterretninger var opphevet.[5]Bergens Tidende overlevde utelukkende fordi Bergen bystyre vedtok å betale 30.000 spesiedaler for å innløse det 103 år gamle annonsemonopolet i Bergen som berodde hos Adresseavisen. Trønderavisen hadde sikret seg enerett til betalte annonser i Bergen, i bytte mot å betale vedlikeholdet av veien over Filefjell. Bergen var landets eneste by med en slik ordning, og lå dermed som avisby bak småbyer som Haugesund og Bodø. Da sorenskriver Rolf Olsen (1818-64) hørte om frikjøpet som åpnet opp for Bergens utvikling som avisby, protesterte han i Stortinget og sa at hvis bergensere absolutt ville avertere, fikk de fortsatt sende annonsene til en avis utenfor Bergen.[8]

Avisen skrev seg inn i en liberal tradisjon og knyttet seg til partiet Venstre. Fra 1854 fikk Bergens Tidende konkurranse fra Bergensposten, men i 1894 gikk denne inn i Bergens Tidende, og fire år senere kunne avisen ta i bruk byens første rotasjonspresse.[5] Avisens lokaler brant ned i Bergensbrannen 1916, men avisen klarte å reise seg fort igjen etterpå, og midt på 1920-tallet hadde den et opplag på 18 000 eksemplarer. I 1940 hadde den nådd 35 000.[5]

I motsetning til mange andre aviser kom Bergens Tidende ut under hele andre verdenskrig. I november 1940 ble avisen likevel stanset i tre dager som straff for å ha satt en annonse med tittelen «billig kjøtt» plass på forsiden, like under bildet fra en kransenedlegging på de tyske soldatgravene på Solheim kirkegård.[9] Redaktør Vidkunn Nitter Schreiner ble motvillig innsatt av den tyske okkupasjonsmakten i 1942.[10] I 1949 hadde opplaget økt til 47 500.[5]

I juni 1980 opplevde Bergens Tidende å bli første norske avis som i sin helhet var utestengt fra Sovjetunionen. Tidligere kunne man oppleve visumnekt for den enkelte journalist, men ikke for hele avisen.[11]

Bergens Tidendes opplagsrekord var i 1987–88, med over 100 000 eksemplarer. Siden har opplaget falt. I 2015 lå det på rundt 70 000 eksemplarer, men avisen regnes likevel i større grad enn før som en dominerende medieaktør på Vestlandet.[5] På 1980-tallet drev BT både avis, trykkeri og nærradio. Avisen hadde også planer om TV-virksomhet, og skaffet seg derfor eierinteresser i kabel-TV-firmaet Bergen Signal Supply. I 1986 og 1987 kjøpte Bergens Tidende seg inn i Åsaneposten, Bygdenytt, Fanaposten og Askøyværingen. Men BT var også selv et investeringsobjekt. VIP Scandinavia kjøpte opp 13 % av aksjene. Aksjeposten ble ti måneder senere solgt til Dagbladet – med en fortjeneste på 8,5 millioner kroner. Dette førte til at styret i Bergens Tidende vedtok stemmerettsbegrensninger for å gjøre det mindre attraktivt for investorer å skaffe seg store aksjeposter.[12]

Bergens Tidende ga ut papiravis syv dager i uken fra 2. september 1996, men i takt med fallet i opplaget for papiraviser, samt økt satsing på nett- og mobilutgaven, ble søndagsutgaven lagt ned 20. mars 2016.[13]

9. juli 2002 begynte Bergens Tidende å trykke aviser i Athen, slik at ferierende nordmenn kunne lese dagsfersk BT i Hellas. Avisen kom da like tidlig i salg i Athen som i Bergen sentrum og kostet 3 euro. I løpet av dagen rakk den også ut på Kypros og de greske øyene. De tidligere flysendte utgavene av BT var oftest tre dager gamle ved ankomst Hellas. Opplagsdirektør Bogsnes forklarte at avisen ikke tjente noe på ordningen, men så på den som en utvidet sommerservice for leserne. Hellas-utgaven av BT var i mindre format enn originalen, med noe færre sider og trykt i svart/hvitt.[14]

I mars 2022 sluttet BT med daglig lederartikkel.[15]

Mediehus

[rediger | rediger kilde]

Utgiverselskapet for avisen er Bergens Tidende AS, Schibsted Norge eier alle aksjene, bortsett fra en aksje som innehas av J.W. Eides Stiftelse. Stiftelsen har i henhold til avisens statutter rett til å legge ned veto mot ansettelse av eventuelle sjefredaktører.[16][17]

Selskapet driver nettstedet bt.no og eier lokalavisene Askøyværingen, Bygdanytt, Fanaposten, Strilen og VestNytt. I april 2008 begynte arbeidet med en ungdomsdebattside i avisen, som fikk navnet BTbatt.[18] Siden ble lagt ned i 2014.

Trykkeriet til Bergens Tidende holder til i Drotningsvik, 12 km fra Bergen sentrum, og trykker i tillegg blant annet Bergensavisen og deler av opplaget for VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Finansavisen og Vårt Land. I 2008 kjøpte Bergens Tidende trykkeriet Schibsted Trykk Flesland AS (tidligere Mediatrykk AS) på Kokstad.[19] Schibsted Trykk Flesland ble lagt ned 1. januar 2016 og produksjonen ble overført til Schibsted Trykk Bergen.[20] Innen sitt kjerneområde distribuerer Bergens Tidende et stort antall aviser. Foruten egen avis gjelder dette Bergensavisen, Dagens Næringsliv, Finansavisen, Vårt land, Klassekampen og flere lokalaviser. Søndag distribueres VG til faste kjøpere.

Opplag

[rediger | rediger kilde]

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:[21]

  • 1980: 89 722
  • 1981: 92 092
  • 1982: 93 057
  • 1983: 94 068
  • 1984: 94 201
  • 1985: 96 039
  • 1986: 98 557
  • 1987: 100 608
  • 1988: 100 164
  • 1989: 99 408
  • 1990: 98 033
  • 1991: 98 175
  • 1992: 95 708
  • 1993: 95 455
  • 1994: 95 415
  • 1995: 95 378
  • 1996: 95 400
  • 1997: 95 051
  • 1998: 94 450
  • 1999: 94 562
  • 2000: 91 956
  • 2001: 92 073
  • 2002: 91 099
  • 2003: 90 087
  • 2004: 88 867
  • 2005: 88 054
  • 2006: 87 076
  • 2007: 87 668
  • 2008: 85 825
  • 2009: 83 086
  • 2010: 82 432
  • 2011: 79 467
  • 2012: 76 817
  • 2013: 73 470
  • 2014: 73 640
  • 2015: 70 220
  • 2016: 69 067
  • 2017: 71 949
Utviklingen i nettoopplag fra år 2000.
Papirandel i mørk, digital andel i lysere tone
Sammenlignet med Bergensavisen


Sammenligning av opplagsutviklingen mellom Bergensavisen (rød) og Bergens Tidende (rosa) i perioden 1990-2016.


Sjefredaktører

[rediger | rediger kilde]

Eiere

[rediger | rediger kilde]

Selskapet Bergens Tidende AS eies av:

Eierinteresser

[rediger | rediger kilde]

Bergens Tidende AS har direkte eierinteresser i:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ (på en, fr, es, zh-hans, ar) The ISSN portal, Paris: ISSN International Centre, ISSN 1819-1819, ISSN 0804-8983, Wikidata Q70460099, https://portal.issn.org/ 
  2. ^ Bergen byleksikon, verkets språk norsk, Bergen byleksikon-ID 1424526, besøkt 18. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Bergen byleksikon; besøksdato: 18. mai 2024; verkets språk: norsk; Bergen byleksikon-ID: 1424526.
  4. ^ Bergens Tidende, «Bergens Tidende gjennom 150 år», besøkt 21. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f Eide, Martin (2010). «Horda Tidend». I Flo, Idar. Norske aviser fra A til Å. Norsk presses historie 1660–2010. fire. Oslo: Universitetsforlaget. s. 49. ISBN 978-82-15-01604-7. 
  6. ^ Bjørn Eckblad, Markus Tobiassen (3. mars 2015). «Opplagstallene klare: Slik går det med avisene». Dagens Næringsliv. Besøkt 8. juli 2016. 
  7. ^ «Kundeportal Bergens Tidende | Visjon og verdier». kundeportal.bt.no. Besøkt 30. mars 2018. 
  8. ^ "Fra Bergen Tidendes historie, Bergens Tidende 2. januar 1993
  9. ^ Tim Greve: Bergen i krig (s. 115), Eide forlag, ISBN 82-514-0132-1
  10. ^ Kjartan Rødland: «Den motvillige NS-redaktør», Bergens Tidende 28. april 2015
  11. ^ «BTs visumsak drøftes», forsiden av Bergens Tidende 27. juni 1980
  12. ^ [1] Arkivert 20. april 2021 hos Wayback Machine. Tor Are Johansen : Orkla Media 1983-2006 (s. 84)
  13. ^ Roy Ellingsen (1. februar 2016). «BT slutter med søndagsavis». Bergens Tidende. Arkivert fra originalen 16. mars 2016. Besøkt 26. mars 2016. 
  14. ^ Ørjan Hatteberg: «Fersk BT til Hellas-turister», Bergens Tidende 9. juli 2002
  15. ^ «Bergens Tidende slutter med faste, daglige ledere». www.bt.no. Besøkt 28. mars 2022. 
  16. ^ «Bergens Tidende AS». Proff.no. Arkivert fra originalen 5. april 2016. 
  17. ^ «Organisasjonen». Bergens Tidende. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. 
  18. ^ «Køyr BTbatt!». Bergens Tidende. 18. august 2008. Besøkt 8. juli 2016. [død lenke]
  19. ^ Eivind Dahle Sjåstad (7. mars 2008). «BT kjøper to lokalaviser». NRK. Besøkt 8. juli 2016. 
  20. ^ Bjørn Åge Mossin (14. september 2015). «Legger ned Schibsted Trykk Flesland». Journalisten. Besøkt 8. juli 2016. 
  21. ^ Aviskatalogen, tall fra nettsidene til Mediebedriftenes Landsforening Arkivert 25. februar 2012 hos Wayback Machine.
  22. ^ Peter Larsen (2012). Arnhild Skre, red. «Drømmer og prosjekter. En norsk pressemanns historie» (PDF). Pressehistorisk tidsskrift nr 17/2012. Norsk Pressehistorisk Forening: 51–69. ISSN 1891-9472. Besøkt 8. juli 2016. 
  23. ^ Terje Valestrand (1. februar 2004). «Far og sønn sonet sammen». Bergens Tidende. Besøkt 8. juli 2016. [død lenke]
  24. ^ Kjartan Rødland (23. september 2015). «Den motvillige redaktøren». Bergens Tidende. Besøkt 19. juni 2017. [død lenke]
  25. ^ Kristin Kornberg (15. september 2015). «Øyulf Hjertenes er BTs nye sjefredaktør». Aftenposten. Besøkt 8. juli 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bergens_Tidende&oldid=24732859»