Caernarfon Castle
| Caernarfon Castle | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Grunnlagt | 1283 (Julian) | ||
| Areal | 6 hektar | ||
| Høyde o.h. | 9,6 meter | ||
| Nettside | cadw | ||
 Caernarfon Castle 53°08′22″N 4°16′37″V | |||
| Caernarfon Castle | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
| Land |  Wales | ||
| Sted | Caernarfon i Gwynedd | ||
| Innskrevet | 1986 | ||
| Kriterium | KULTUR (I)(II)(IV) | ||
| Referanse | UNESCO nr. 374 | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
Caernarfon Castle er et slott i Caernarfon i det nordlige Wales. Det ble reist av Edvard I av England fra 1283, og var fremdeles uferdig da arbeidene stanset i 1330.[1]
Slottet inngår i verdensarvstedet Kong Edvard Is slott og bymurer i Gwynedd, innført på UNESCOs liste over verdensarven i 1986.[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Edvard I bygde flere slott i det nordlige Wales for å sikre området etter av han hadde slått Llywelyn ap Gruffydd. Andre viktige festninger i «jernringen» han opprettet var Beaumaris, Conwy og Harlech, men Caernarfon er det fremste av dem. Det ble påbegynt i 1283 under Llywelyns mislykkede opprør, og var ferdig i omtrent den tilstand det har i dag i 1323. Det ble aldri fullført, og det er tydelige spor på vegger etter slisser som det skulle være festet ytterligere bjelker i. Ifølge samtidige regnskaper kostet det 20 000 pund, noe som var en enorm sum, tilsvarende den årlige inntekten til det kongelige skattkammer.
Den konsentriske planen var avansert i forhold til tidligere britiske slott. Murene er inspirert av Konstantinopels bymurer, et resultatet av Edvard Is forkjærlighet for korstogene. Slottet kontrollerer Menaistredet, som var av stor strategisk betydning under Edvards felttog i Wales.
Slottet har blitt beleiret flere ganger. I opprøret 1294–1295 holdt garnisonen ut fordi den fikk forsyninger sjøveien slik at den kunne vente på forsterkninger som kom våren 1295. I 1403 og 1404 holdt den ut en beleiring under Owain Glyndŵrs opprør. Den siste beleiringen kom i 1646, da rojalistene ble beleiret og måtte overgi seg til parlamentarianerne.
Slottet har dessuten blitt brukt til den formelle innsettelsen av fyrsten av Wales. I 1911 fant innsettelsen av den fremtidige Edvard VIII som fyrste av Wales sted ved slottet. Dette ble gjentatt ved innsettelsen av prins Charles i 1969.
Slottet huser regimentsmuseet til Royal Welch Fusiliers.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Listed Buildings - Full Report - HeritageBill Cadw Assets - Reports». cadwpublic-api.azurewebsites.net. Besøkt 23. juli 2025.
- ↑ Centre, UNESCO World Heritage. «Castles and Town Walls of King Edward in Gwynedd». UNESCO World Heritage Centre (på engelsk). Besøkt 23. juli 2025.
