Blaenavon
| Blaenavon | |||
|---|---|---|---|
| Blaenafon | |||
 Blaenavon War Memorial og Workmen's Hall | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Wales | ||
| Hovedområde: | Torfaen | ||
| Bevart grevskap: | Gwent | ||
| Status | By (town) | ||
| Postnummer | NP4 | ||
| Retningsnummer | 01495 | ||
| Befolkning | 6 016 (2021[1]) | ||
 Blaenavon 51°46′25″N 3°04′58″V | |||
Blaenavon (walisisk: Blaenafon) er en by og et samfunn i Torfaen i Wales. Den ligger i en åsside ved stedet der elven Lwyd har sitt utspring. Den ligger innenfor grensene til det historiske grevskapet Monmouthshire og det bevarte grevskapet Gwent. I henhold til folketellingen i 2021 har byen en befolkning på 6 016 innbyggere.[1]
Blaenavon vokste opp omkring et jernverk som åpnet i 1788. Dette ble fulgt av stål- og kullgruveindustri, og befolkningstallet nådde på et tidspunkt 20 000. Etter at jernverket stengte i 1900 og kullgruven i 1980 har dette rast nedover.[2]
Deler av byen og det omkringliggende landskapet danner Blaenavon industrilandskap, som ble valgt ut som et verdensarvsted av UNESCO i 2000.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Stedsnavnet Blaenavon betyr bokstavelig «elvens utspring» på walisisk.[3] Blaenavon vokste rundt et jernverk som ble åpnet i 1788 av den engelske industrimannen Thomas Hill fra Vest-Midlands og hans partnere, Thomas Hopkins og Benjamin Pratt. Forretningsmennene investerte 40 000 pund i jernverksprosjektet og bygde tre masovner. Som et resultat av driften av Cannock Wood Forge i Staffordshire, var Hopkins i kontakt med dyktige og erfarne jernarbeidere, og klarte å overtale mange av dem til å migrere til Blaenavon for å hjelpe til med å etablere det nye jernverket. I 1836 dannet Robert William Kennard Blaenavon Coal and Iron Company, som senere kjøpte Blaenavon Ironworks.[4][5]
Blaenavon House, et herskapshus bygget i 1798 av Thomas Hopkins, ble omgjort til sykehus i 1924, støttet av bidrag fra lokale jern- og kullarbeidere. På 1940-tallet ble sykehustomten gitt av de daværende eierne av tomten, National Coal Board, til det britiske helsedepartementet; det ble drevet som et sykehus fram til 1985. Da sykehuset stengte, ble bygningen solgt av lokale myndigheter og pusset opp som et sykehjem for eldre. I 1995 ble bygningen oppført som en verneverdig bygning av grad 2. Etter at sykehjemmet ble stengt i 2007, sto bygningen tom. Den ble sterkt vandalisert og blyarbeidet, skifertaket og det originale interiøret var blitt fjernet, og ble satt på registeret over bygninger i faresonen. I 2016 forårsaket en brann alvorlig skade på ballsalfløyen og den tilstøtende utvidelsen. Huset ble solgt i 2017 til private eiere og er for tiden under restaurering som et familiehjem igjen.[6]
Kommunekontorene i Lion Street var hjemmet til Blaenavon urbane distriktsråd fram til omorganiseringen av lokalmyndighetene i 1974.[7]
Demografi
[rediger | rediger kilde]
Befolkningstallet i Blaenavon har sunket gradvis ved hver tiårsfolketelling siden jernverket ble nedlagt i 1900. Den hadde falt til 8451 innen 1961 og falt raskere etter at kullgruven ble nedlagt i 1980. En del av denne nedgangen var ikke utvandring, men en nedgang i fødselsraten.[8]
Kultur og samfunn
[rediger | rediger kilde]Myndighetene, forlag og hovedsakelig walisiske forfattere forsøkte i 2003 å tiltrekke seg flere besøkende ved å introdusere Blaenavon som Wales’ andre «bokby» (den første var Hay-on-Wye på den engelske grensen). Prosjektet lyktes imidlertid ikke.[9] Dette kan tilskrives en kombinasjon av byens avsidesliggende beliggenhet og den etablerte konkurransen fra Hay-on-Wye. Likevel er det flere blomstrende samfunnsgrupper som betjener og forbedrer byen, blant annet Future Blaenavon, som har bidratt til å opprette en samfunnshage i bunnen av byen.[10][11]
Landemerker
[rediger | rediger kilde]Deler av byen og det omkringliggende landskapet danner Blaenavon industrilandskap, som ble valgt ut som et verdensarvsted av UNESCO i 2000. Attraksjoner i byen er blant annet Big Pit National Coal Museum (et ankerpunkt på Den europeiske ruten for industriarven),[12] Blaenavon jernverk,[13] Pontypool and Blaenavon Railway og Blaenavon verdensarvsenter. Byen har et mannskor, et byorkester og mange historiske turer gjennom de lokale fjellene.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 «Blaenavon Community in Wales», City Population
- ↑ «A town of lost hopes and a future from the past?», Blaenavon World Heritage Site
- ↑ «Blaenavon Travel Guide», Complete United Kingdom Tourism & Attractions, Travel.nears.me
- ↑ «Blaenavon Iron and Coal Company», Northern Mine Research Society
- ↑ «Blaenafon Ironworks», Cadw
- ↑ «Blaenavon House (Ty Mawr)», Blaenavon Civic Society
- ↑ Cadw: «Council Offices (Municipal Offices) (15278)». National Historic Assets of Wales.
- ↑ «Blaenavon», Vision of Britain.
- ↑ «Blaenafon - The Booktown Experiment Fails», The Book Guide, 17. mars 2006. Arkivert fra originalen 23. oktober 2012.
- ↑ «Regeneration», Blaenavon World Heritage Site
- ↑ «Culture and Recreation in Blaenavon» (PDF), Blaenavon World Heritage Site
- ↑ «European Route of Industrial Heritage», Erih.net. Arkivert fra originalen 23. februar 2015.
- ↑ Blaenavon Ironworks, World-heritage-blaenavon.org.uk.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Blaenavon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Welsh Coal Mines – all the pits, all the histories, Walisiske kullgruver – alle gruvene, all fortellingene
- Blaenavon Town Council
- Time Team – The Lost Viaduct
