Beaumaris Castle
| Beaumaris Castle | |||
|---|---|---|---|
,_Wales_44.png) | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Grunnlagt | 1295 (Julian) | ||
| Areal | 6 hektar | ||
| Høyde o.h. | 5 meter | ||
| Nettside | |||
 Beaumaris Castle 53°15′54″N 4°05′22″V | |||
| Beaumaris Castle | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
 Den ytre festningsmuren og den nå idylliske vollgraven | |||
| Land |  Wales | ||
| Sted | Beaumaris på Anglesey | ||
| Innskrevet | 1986 | ||
| Kriterium | KULTUR (I)(II)(IV) | ||
| Referanse | UNESCO nr. 374 | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
Beaumaris Castle er et festning fra middelalderen i Beaumaris på Anglesey i Wales. Det ble bygget under Edvard I av Englands erobring av Wales av James av St. George.
Slottet inngår i verdensarvstedet Kong Edvard Is slott og bymurer i Gwynedd, innført på UNESCOs liste over verdensarven i 1986.[1]
Borgen har en konsentrisk plan, med en indre borggård som er fullstendig omsluttet av en ytre borggård. Det var det siste av de fire festningene i området som ble påbegynt; Conwy, Caernarfon og Harlech ble påbegynt i 1283 mens Beaumaris ikke ble påbegynt før i 1295. Det regnes av mange som det arkitektonisk sett mest perfekte middelalderfestningen i Storbritannia, til tross for at det aldri ble helt fullført da man slapp opp for både materialer og penger.
Forsvarsverkene er mer omfattende og forseggjorte enn på de andre festningene som James av St. George tegnet. Det er blant annet en brygge som kunne nås ved høyvann slik at man kunne få forsyninger fra sjøsiden, skyteskår plassert slik at man kan utsette fienden for piler omtrent overalt rundt slottet og hull til å helle ned kokende olje over inngangene. For å nå frem til den innerste bygningen måtte en angriper komme seg gjennom hele fjorten forsvarslinjer av forskjellig art.
Festningen vedlikeholdes og er åpnet for publikum av Cadw.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Centre, UNESCO World Heritage. «Castles and Town Walls of King Edward in Gwynedd». UNESCO World Heritage Centre (på engelsk). Besøkt 27. juli 2025.
