Barlind

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Barlind
Barlind
Vitenskapelig(e)
navn
:
Taxus baccata
L., 1753
Norsk(e) navn: barlind
Hører til: barlindfamilien,
bartrær,
nakenfrøede planter
Rødlistestatus: VU
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: langs kysten av Sør-Norge opp til Molde
Giftig
Nåler og frukt.
Hanrakler.
Moden og umoden frukt.
Taxus baccata MHNT seed.jpg
Tverrsnitt av barlind.

Barlind eller europeisk barlind (Taxus baccata) er et meget saktevoksende bartre i barlindfamilien. Treet har flate, myke og mørkegrønne nåler som er glinsende på oversiden og matte på undersiden. Det tåler både å stå i sol og skygge, og tåler også meget sterk beskjæring, og er derfor velegnet som hekkplante. Barlind har en rekke kultiverte varianter og former. Hele planten er giftig.

Et barlindtre kan bli svært gammelt (mer enn 2000 år).

Barlind.
Barlind - Botanisk hage i Bergen
Bark - Botanisk hage i Bergen

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Barlinden er eviggrønn, og forekommer både som et tre med én stamme, et tre med flere stammer, eller nærmest som en busk. Den blir normalt ikke over 10 meter høy, men kan nå opp i ca. 20 meter høyde.

Rotnettet består av tett forgrenede hovedrøtter, som når dypt ned, og mange trevlede og overflatiske finrøtter.

Barlinden har kjerneved, og den smale kjernen er gulhvit. Veden forøvrig er hard og rødbrun. Barken er først grønnlig, så blir den brun med smale strimler. Gammel gren- eller stammebark skaller av i flak og avslører derved den røde, orangerøde, gule eller brune underbark.

Knoppene er spredte, små, eggformede og grønne. Baret er som regel buskete, med flate, lansettformede, myke og mørkegrønne nåler; oversiden av baret er glinsende, undersiden er matt. Nålene blir 1-4 cm lange og 2-3 mm brede. Nålene sitter i spiraler rundt kvisten. Nålene sitter også i to plan, derfor er spiralmønstret bare tydelig på ferske, vertikale skudd.

Hannblomstene er samlet i en raklelignede stand, mens hunnblomstene er enslige eller få sammen. Hannblomstene er sfæriske i formen med en diameter på 3-6mm. Hannblomstenes pollen spres tidlig på våren.

Konglen er en spesielt utformet frukt som er bærlignende akkurat som hos einer. Hver kongle inneholder et eneste frø som er 4-7 mm langt og som omgis av en myk, bærlignende kappe med skarp skarlagensrød farve. Hele frukten er 8-15 mm både i bredde og lengde og har en åpning i enden. Frukten modner etter 6-9 måneder etter pollineringen og er en delikatesse for fugler. Smaken på fruktkjøttet er søtlig. Fruktkjøttet er det eneste på barlinden som ikke er giftig. De harde frøene går ufordøyd gjennom fuglenes fordøyelsessystem og blir på denne måten spredt. Det tar 2-3 måneder før frøene spirer.

Utbredelse og varianter[rediger | rediger kilde]

Den europeiske barlinden finnes i hele Europa, bortsett fra i de nordligste områdene. Den finnes også i nordvestre Afrika, nordre Iran og sydvestre Asia.

I Norge har Kystplanten barlind sin verdensnordgrense ved Kryssvatnet (280 moh.) vest for Molde i Møre og Romsdal (Lid & Lid 1994). Generelt må arten sies å være meget sparsom nord for Romsdalsfjorden, mens den er noe vanligere på Sunnmøre og spesielt rikelig i Skodje.

Varaldsøy står Europas største og kanskje eldste barlind med en omkrets på over 5 meter.

Kultiverte varianter av barlind i parker og botaniske hager i Storbritannia og Nord-Europa omfatter:

  • Barlind (Taxus baccata) – vanlig barlind, inntil 25 m, buet topp, oppreist eller bred, grå skjellbark, skudd grønne i tre år, bær røde.
  • Gullbarlind (Taxus baccata f. aurea) – en form (f.) med gulkantede ungblader, finnes av og til i vill tilstand i Storbritannia.
  • Westfelton-barlind (Taxus baccata 'Dovastoniana') (1776) – er meget bred og kortvokst, med nedoverbuende grener, nærmest krypende vekst. Gylden variant 'Dovastonii Aurea' har gulgulkandete ungblader.
  • Irsk barlind (Taxus baccata 'Fastigiata'/'Stricta'('Hibernica') (1780) – oppreist, grønnsvarte buede blader, oftest hunkjønn. Gylden variant'Fastigiata Aurea' med hannkjønn som har gulkantede blader, hunnkjønnsvariant 'Standishii' (1908) har lyse blader og er svært tettvokst. Bladene tidvis grønne innerst og gulgrønne ytterst.
  • Barlind 'Lutea' (Taxus baccata 'Lutea'/'Fructo-Luteo') (1817) – som vanlig barlind, men med gule bær.
  • Barlind 'Adpressa' (Taxus baccata 'Adpressa') (1828, 1838) har halvparten så lange blader som barlind. Bladene sitter «tett» på kvisten. Gyllen variant 'Adpressa Aurea' har korte, gyllenkantedee blader.
  • Wards barlind eller «hybridbarlind»(Taxus X media = syn. Taxus baccata X cuspidata) er en krysning av vanlig barlind og japansk barlind (Taxus cuspidata). Skilles fra barlindene ved at knoppskjellene har en svak antydning til kjøl, nålene er mere uregelmessig plassert på kvisten, og frøene er større - inntil 1 cm lange. Den kan være gjenstående fra planting i Norden.
  • Hicks barlind (Taxus baccata X cuspidata 'Hicksii') er en kloning av samme hybrid, og minner om irsk barlind. Klonet i 1900, inntil 9 meter høy. Hunnplante med store frukter, bladene mer gule på undersidenog med en myk spiss ytterst. Kan også minne om plommebarlind (Cephalotaxxus harringtonia 'Fastigiata'), men Hick's barlind har mindre blader uten hvit underside.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Barlindgreiner er meget bøyelige, og ble tidligere brukt til buer, armbrøst og ulike redskaper.

Basten (underbarken) er meget seig, og ble brukt til tauverk på samme måte som basten av lind (derav navnet barlind).

Baret, med eller uten frukter, er brukt som pyntegrønt, særlig til binding av kranser.

Den harde veden er velegnet til finere snekkerarbeider, og som svartbeiset går den under navnet «tysk ibenholt». Veden er naturlig brunrød i farven.

Fruktkjøttet er blitt brukt til marmelade.

Giftighet[rediger | rediger kilde]

Giftig

Både nålene, barken og frøene inneholder alkaloider (A + B Taxiner) som er giftig for pattedyr (spesielt hester og muldyr), og mennesker. Plantedelene er giftige både i frisk og tørket tilstand. Det hevdes imidlertid at enkelte hjortedyr, samt kaniner og katter skal være motstandsdyktige mot giften.

Alkaloidene gjør at hjertet slår saktere og kan gi hjertearytmier, og giften kan også skape problemer med fordøyelse og hyperventilering. Uttrekk fra 50 til 100 g friskt plantemateriale kan være dødelig dose for et menneske. For hester, kyr og sauer kan inntak av 100 -200 g plantemateriale være dødelig. Forgiftning kan også føre til varige leverskader både på dyr og mennesker. De fleste ulykker skjer ved at små tørkede plantedeler etter beskjæring blandes med høy eller kommer på beiteområder for hester, der barlind blir brukt som hekk rundt beitet.

De røde frøkappene som omgir frøene er imidlertid ikke giftig, og er en delikatesse for fugler.

Giftinformasjonssentralen sier at om man for i seg så lite som ETT frø skal ambulanse/lege kontaktes. Ring 1-1-3.

Medisinsk bruk[rediger | rediger kilde]

Av barlindbark og nåler utvinnes virkningsstoffet paclitaxel som brukes for å hindre spredningen av kreftceller.

Giftig

Andre arter av barlind[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Taxus baccata – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Taxus baccata – detaljert artsinformasjon