Ragnar Ullmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ragnar Ullmann
RagnarUllmann.jpg
Født17. februar 1889
Død9. desember 1969 (80 år)
Beskjeftigelse Filolog
Nasjonalitet Norge

Ragnar Ullmann (født 17. februar 1889 i Seljord, død 9. desember 1969) var en norsk klassisk filolog og lærer.

Han ble student i 1907 og tok språklig-historisk embetseksamen med latin hovedfag i 1916 med en avhandling som het «En historisk-kritisk kommentar til Sallusts Catilina» og handlet om konspirasjonen da Catilina (108–62 f.Kr.) tenkte å planla å ta Den romerske republikk, forfattet av Gaius Sallustius Crispus. Han (Ragnar) studerte i Paris fra 1916 til 1917 og 1919 til 1920. Fra 1921 til 1927 var han universitetsstipendiat og mottok blant annet H.M. Kongens gullmedalje i 1922 for avhandlingen «Livius' taler vurderet efter sin stilistiske betydning og sine historiske kilder». Han tok doktorgraden i 1927 med en avhandling om La technique des discours dans Tite-Live, Salluste et Tacite som handlet om de nevnte forfatterne.

Ullmann var lærer, senere lektor, ved Aker kommunale gymnas fra 1920 til 1937. Fra 1937 til 1946 var han lektor ved Ullern høyere almenskole, og fra 1946 ved Oslo katedralskole. Ullmann var formann i to komitéer som leverte innstilling til latinundervisningen i 1935 og 1946. Han var formann og styremedlem i Filologisk forening, Riksmålsforbundet, Klassisk Forening, Kristelig lektorkrets og Kirkelig Filmsentral. Fra 1947 var han medlem av bystyret i Oslo. Ullmann skrev artikler i Nordisk Tidsskrift for Filologi, Revue de philologie og Symbolae Osloenses. Han ga ut en skoleutgave av Cæsars Bellum Gallicum i 1929.

Han var sønn av Viggo Ullmann (1848–1910) og Vilhelmine Marie Eriksen (1853–1918). Faren var skolemann, politiker og amtmann. I 1927 giftet Ragnar seg med Amy Gjør (1903–).

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]