Arkitektur i København

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Øverst deler av Slotsholmen med Christiansborg, under til venstre Marmorkirken og Tivoli til høyre. Nederst Rådhuspladsen.

Arkitekturen i København har god balanse mellom gammel og nytt og store deler av Indre by fremstår som velbevart selv om mange av de berømte tårn og spir er av nyere dato. Dette til tross for bybrannene i 1728 og 1795 og bombardementet i 1807. Mesteparten av bygningsmassen fra middelalderen er forsvunnet som følge av brannene og det er derfor den eneste epoken som er dårlig representert.

København er preget av punktvise fornyelser av bygningsmassen fremfor voldsomme ryddinger av større kvarterer. Samtidig har økonomien ofte lagt bånd på de mest ambisiøse prosjektene, noe som har medført løsninger som for eksempel ved Statens Museum for Kunst og Den Sorte Diamant. Store deler av Indre by, Christianshavn og Frederiksstaden er underlagt fredningsbestemmelser.

I gode tider har det blitt revet ned, mens perioder med stagnasjon har resultert i større gjenbruk av bygninger. Byggefeberen var særlig markant etter vollenes fall i 1850– og 1860–årene, i 1880 og 1900–årene, i etterkrigstidens 1950 og 1960–årene og senest i 1990–årene og på 2000–tallet. I sistnevnte periode har flere gamle industrianlegg blitt omdannet til luksusboliger med arkitektur av verdensklasse.

I 2008 vedtok Københavns borgerrepresentasjon at Indre by skal være uten høyhus.

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

De store bybrannene og bombardementene i de seneste århundrene har medført at ganske få svært gamle bygninger står igjen i den eldste delen av byen. De eldste boligeiendommene i Indre by er høyst 370 år gamle og blant annet Vor Frue kirkes storslåtte gotiske klokketårn gikk tapt i brannen i 1728. Sankt Petri kirke fremstår som den eneste kirken i Indre by som stort sett er bevart fra middelalderen, dvs. 1400–tallet. Tårnet er fra 1500-tallet, mens det spesielle rokokkospiret først ble reist i 1757. Tårnet på Nikolaj kirke er fra 1591, men det nåværende spiret fra 1910 er en rekonstruksjon av det opprinnelige fra 1669.

Konsistoriehuset fra ca. 1420 var en del av Roskildebiskopens bolig og er en annen bevart bygning fra perioden.

1600– og 1700–tallet[rediger | rediger kilde]

Børsen mellom 1890 og 1900. Håndkolorert fotografi opprinnelig i svart-hvitt, trykket som photochrom.

Det er ikke uten grunn at Christian IV har en spesiell plass i byens historie. Ikke bare fordoblet han byens arealer mot øst og anla Christianshavn, men han var også hovedstadens første byplanlegger.[1]Ved hjelp av ingeniøren Johan Semp introduserte han en stram og regulær, nederlandsk inspirert byplan for Christianshavn i 1617 i kontrast til det tilfeldige gatenettet fra middelalderen. Mot øst skulle Sankt Anna Rotunda ha vært sentrum for den nye bydelen, noe som orienteringen av Nyboders gater fortsatt vitner om.

Av alle kongens mange praktfulle bygninger fremstår Børsen fra 1619-25 i nederlandsk renessanse som et enestående byggverk i europeisk arkitektur med sine ni gavler, børsrampen og det berømte dragespiret.[2]

I andre halvdel av århundret skjedde det ikke stort. Krigene med Sverige gikk hardt utover byen og blant de få fornyelsene som ble foretatt, var at Kastellet ble anlagt i 1661–65 ved Henrik Ruse. Frederik III hadde planer om å reise et slott ved Kastellet, men det ble til Sophie Amalienborg som senere måtte vike plassen. Under etterfølgeren Christian V ble Nyhavn gravd ut, Kongens Nytorv anlagt og Charlottenborg ble oppført i tidsrommet 1672–83. Disse byggverkene vitner om en endret smak i retning av nederlandsk barokk, men først med Frederik IV slo barokkstilen for alvor igjennom med Frederiksberg slott og Den røde bygning for Danske Kancelli ved siden av kongeslottet.

Gråbrødretorv nr.1–9. Fra venstre: nr.1 Fiskebløderhuset ca.1800, nr.3 er Wessels Hus 1732, nr.5 fra 1731, nr.7 1728, nr.9 1729.
Marmorbroen sett fra Frederiksholms Kanal inn mot ridebanen. Broen ble oppført i årene 1739–1745 med Nicolai Eigtved som hovedarkitekt. Den er sandstenskledd med utsmykkinger av billedhuggeren Louis-Augustin le Clerc og er belagt med norsk marmor.

Etter brannen i 1728 ble borgerhusene bygget opp igjen etter J.C. Kriegers tegninger. Det ga seg utslag i de såkalte «ildebrandshuse» med gavlkvister og kraftige farver, som for eksempel på Gråbrødretorv 1-5.

Mastekranen på Holmen på et maleri av I.C. Dahl fra 1830, Thorvaldsens Museum. Mastekranen på Holmen er tegnet av Philip de Lange.

1700-tallet ble et stort arkitektonisk århundre for byen. Det gamle Københavns slott ble revet ned av den byggelystne Christian VI og han oppførte det første Christiansborg slott. Slottet brant i 1794, men Ridebaneanlegget med Marmorbroen stammer fra det første Christiansborg og er tegnet av Nicolai Eigtved i wienerbarokk og fransk rokokko.

Eigtved var også arkitekten bak den nye bydelen Frederiksstaden i rokokko.[3] Bydelen ble anlagt etter initiativ av Frederik V i 1749. Sentralt i bydelen er en stor åttekantet plass, Amalienborg Slotsplads, flankert av fire adelspaléene oppført i 1750-årene. Anlegget regnes for et hovedverk innenfor såvel dansk som europeisk bygningskunst. Bygningene omkranser billedhuggeren J.F.J. Salys mesterverk: Rytterstatuen av Frederik V.

Amalienborg med de fire adelige paléene og Marmorkirken. I forgrunnen Amaliehaven.

På tvers av slottsplassen løper bydelens ene hovedakse. Denne har sitt utspring i Marmorkirken som ble påbegynt i 1754 av Nicolas-Henri Jardin og ferdigstilt i 1894 av Ferdinand Meldahl i en stiletterligning av italiensk barokk. Kuppelkirken betraktes som en vellykket avslutning på Frederiksstaden. I motsatt ende av aksen, som opprinnelig ble avsluttet av rytterstatuen, ligger Amaliehaven fra 1983 ut til havnen og i 2004 ble aksen forlenget med Henning Larsens operahus.

To andre arkitekter skapte barokkens København: Eigtveds konkurrent Laurids de Thurah, som blant annet tegnet det berømte snodde trappespiret på Vor Frelsers kirkes tårn i 1752 med en tre meter forgylt Kristusfigur på toppen, og Philip de Lange, som utformet Holmens bygninger, med blant annet Mastekranen på Holmen i 1750.[4]

Etter Eigtveds død skiftet moten i retning av Louis-seize-stil og klassisisme. C.F. Harsdorff tegnet sitt elegante hus med pilastre på Kongens Nytorv, som ble en modell for andre arkitekter i tiden som fulgte. Etter bybrannen i 1795 og engelskmennenes bombardement i 1807 skulle store deler av byen gjenreises og Harsdorffs elever utførte denne oppgaven i hans fotspor. Det ble til sparsomt dekorerte forfinede hus; ofte med avskårne hjørner. Det meste av Indre by preges av denne borgerlige, upretentiøse arkitekturen.

1800–tallet[rediger | rediger kilde]

Domhuset på Nytorv tegnet av C.F. Hansen og oppført fra 1803 til 1816.

1800-tallets store arkitekt C.F. Hansen tegnet Domhuset (1815)[5], opprinnelig kombinert med Københavns femte rådhus, og Københavns domkirke Vor Frue kirke i ren klassisisme med henholdsvis dorisk og jonisk tempelportal.[6]

Også etter sin død i 1845 hadde C.F. Hansen stor innflytelse på datidens arkitektursyn og klassisismen ble knesatt som ideal inntil historismens arkitekter gjorde opp med dette synet. Hansens svigersønn, G.F. Hetsch, ble toneangivende i senklassisismen.

Statens Museum for Kunst i Sølvgade 48 ut mot Østre Anlæg. Museumsbygningen er fra 1889–1896, oppført på restene av Peucklers Bastion og tegnet av arkitektene Vilhelm Dahlerup og Georg E.W. Møller som vant en arkitektkonkurranse som ble skrevet ut.[7]

På slutten av århundret ble klassisismen dermed avløst av historismen. I denne perioden sto Vilhelm Dahlerup for noen av byens fineste og mest folkekjære bygninger, fra offisielle byggverk som Det Kongelige Teater og det monumentale Statens Museum for Kunst inspirert av italiensk renessanse og til små verk som Søpavillonen og Pantomimeteatret i Tivoli.[8]

Vollenes fall på midten av 1850–tallet ble startskuddet på en tid hvor nye kvarterer skjøt opp i rekordfart. I brokvarterene og på Gammelholm vokste det frem klare forskjeller på de dekorerete fasadene ut mot gaten og de mørke bakgårdene med sine små leiligheter.

Søtorvet er et eksempel på «stuktidens» arkitektur. Utsnitt av bebyggelse sett fra Nørre Søgade.

I 1867-1871 ble de første byggeforeningshusene bygget på Sverrigsgade på Amager. Byggeforeningshusene var et utslag av et ønske om å forbedre vilkårene for arbeiderklassen.[9] Inntil rundt år 1900 ble det bygget byggeforeningshus flere steder, bl.a. ved Sortedamssø (Kartoffelrækkerne), ved Svanemøllen (Strandvejskvarteret) og ved Valby Station (Lyset). Lægeforeningens boliger i Brumleby var en del av den sosiale boligbyggingen og sto ferdig på begynnelsen av 1870-tallet.

Herman Bangs roman Stuk skildrer livet i de glade 1880–årene og parodierer byggematadoren Hellig-Hansen, som har skapt store deler av det København, som man kjenner i dag, bl.a. kvarteret ved Israels Plads med sine utsmykkede fasader.

Byen vokste og dette ga et øket behov for nye skoler, vannverk kirker etc. Byens første vannverk fra 1859 kan fremdeles sees ved Vesterport stasjon, og den første kirken utenfor vollene var Skt. Johannes kirkeNørrebro fra 1862.

Arkitekt Ferdinand Meldahl hadde meget stor innflytelse på arkitektur og kunst i andre halvdel av 1800-tallet og hans mest kjente verk er ferdigstillelsen av Marmorkirken i som han arbeidet med i tidsrommet 1876–1894. Fra 1860 fungerte han som kongelig bygningsinspektør og fra 1866 og 27 år fremover satt han i Københavns borgerrepresentasjon.

I 1886 fikk byen Ludvig Fenger som stadsarkitekt. Han fikk monopol på kommunens oppgaver og skulle sikre kvaliteten på de offentlige bygningene. I realiteten ble mange oppgaver allikevel overdratt til andre, bl.a. fikk Thorvald Jørgensen mange kirkeoppgaver. Byens største oppgave, det nye København rådhus, gikk heller ikke til Fenger, men til Martin Nyrop.

1900–tallet[rediger | rediger kilde]

Nationalbankens fasade. Bygningen er tegnet av Arne Jacobsen og fullført av Dissing+Weitling etter hans død.[10]
Grundtvigs kirke på Bjerget i Bispebjerg har en helt unik arkitektur og imponerende størrelse. Kirken er tegnet av arkitekt P.V. Jensen Klint og oppført i ekspresjonistisk nasjonalromantikk med trekk av gotikk. Den er utelukkende bygget i gul mursten som landets seneste store kirke og kirkerommet er Danmarks største. Kirken fremstår som en landsbykirke i katedralformat. Den lave bebyggelsen rundt ble oppført 1924-36 i samme stil og understreker kirkens format.

Det tyvende århundre startet med byggingen av byens sjette rådhus, Martin Nyrops hovedverk og den nasjonalromantiske bygningskunstens gjennombrudd, København rådhus fra 1905. I 1911 fikk byen enda en stor bygning i samme stil: Københavns hovedbanegård tegnet av Heinrich Wenck.

Jugendstilen var sjelden i Danmark, men ved Rådhuset ligger Anton Rosens Palace Hotel fra 1910.

Politigården fra 1924 av Hack Kampmann m.fl. er det mest fremstående eksempel på den strenge nyklassisismen som preget Norden i 1920–årene.

Grundtvigs kirke fra 1940 på Bjerget i Bispebjerg, tegnet av arkitekt P.V. Jensen Klint og oppført i ekspresjonistisk nasjonalromantikk med gotiske trekk. Den er utelukkende bygget i gul mursten som landets seneste store kirke – kirkerommet er Danmarks største.

En av 1900–tallets største arkitekter Arne Jacobsen introduserte modernismen i Danmark med Bellevue Teatret og boligbebyggelsen Bellavista nord for København. Selve byen har han preget med tre bygninger: Stellings Hus på Gammeltorv, Royal Hotel, hvor han sto for hotellets totaldesign inkl. møbler, bestikk og farvesetning og Nationalbanken fra 1978. Akkurat som Politigården fremstår den fra utsiden som svært lukket og avvisende, men innenfor inneholder den gårdhaver. Disse tre bygningsverkene går for å være hovedverker i dansk modernistisk arkitektur.

Kommunens fremsynte planlegging utkrystalliserte seg i 1930–, 40– og 50–årene i bebyggelsen av Nordvestkvarteret og Bispebjerg, Sundbyene og det tidligere banegårdsterrenget ved Vesterport.

Etterkrigstidens planlegging av hovedstadsområdet ble støttet av Fingerplanen fra 1947. Fingerplanen fastslo at den bymessige fortettingen i fremtiden først og fremst skulle konsentreres i korridorer – fingre – langs S-banenettet og at mellomrommene skulle holdes av til grønne områder.

Jørn Utzons Paustianhus fra 1987. Utzon mottok den danske Betonelement-Prisen i 1987 sammen med sønnene Kim og Jan for denne bygningen.[11]

Den stigende bilismen var med på å endre bybildet og i de første årene satset kommunen på å utvide gatene for å tilfredsstille trafikkstrømmen. Enkelte steder gikk man så langt at man hadde planer om å erstatte deler av byen med motorveier og kommersielle sentre, blant annet gjaldt det Vesterbro. På begynnelsen av 1970-tallet endret imidlertid kommunen syn og gikk over til en mer bevaringsverdig politikk.

1970 og 1980-årene var preget av internasjonal modularkitektur samt en byggeiver som hovedsakelig var konsentrert til forstadskommunene, oftest i form av elementbebyggelse i betong. I de sentrale delene av København var det i perioden mest fokus på bysaneringer og nedrivning av kummerlig bakgårdsbebyggelse i brokvarterene og enkelte deler av Nørrebro ble ryddet til fordel for erstatninger som vakte debatt.

Noen av unntakene var Tegnestuen Vandkunstens postmodernistiske boligbebyggelse fra slutten av 1980-årene med fantasifulle pastellfarvesammensetninger og Jørn Utzons elegante, hvite søylebårne Paustianhus fra 1987, som satte standard for arkitekturen langs Kalkbrænderiløbskajen i Nordhavnen.

I 1980-årene var byen på konkursens rand og dette ga seg utslag i gjenbruk. I begynnelsen av 90-årene ble byens plasser fredet av statsarkitekten og Sankt Hans Torv og Gammeltorv/Nytorv er i dag populære byrom.

Mot slutten av århundret blomstret arkitekturen. I første omgang i forbindelse med vellykkede tilbygg til eksisterende kulturinstitusjoner som Statens Museum for Kunst og Det Kongelige Biblioteks tilbygg, Den Sorte Diamant.

Etter år 2000[rediger | rediger kilde]

Herlev hospital er Danmarks høyeste bygning med 30 etasjer, en høyde på 120 meter og et grunnareal på 30.000 m². Bygningen er tegnet av Gehrdt Bornebusch i samarbeid med Max Brüel og Jørgen Selchau.[12]
8TALLET med Café 8tallet og vannspeil i forgrunnen. Komplekset er tegnet av Bjarke Ingels.

To av de største byggeprosjektene i begynnelsen av det nye årtusen var Operaen på Holmen fra 2004 som Henning Larsens tegnestue sto for, mens Lundgaard & Tranberg tegnet Skuespilhuset rett overfor ved Sankt Annæ Plads. Sistnevnte sto også bak det karakteristiske runde Tietgenkollegiet i Ørestad Nord.

Av andre vesentlige prosjekter kan nevnes Gemini Residence ved Havnestaden på Islands Brygge, Ørestad Gymnasium fra 2006 av 3XN og Metropolis fra 2008 på Sluseholmen.

Av nye store arkitekter kan nevnes Bjarke Ingels som har markert seg med bl.a. Københavns HavnebadIslands Brygge samt de innovative boligbyggene VM Husene, VM Bjerget i Ørestad og 8TALLET.

Dorte Mandrup har gjort seg bemerket med en rekke ombygninger samt kultur- og institusjonsbygninger, som for eksempel Kvarterhuset i Holmbladsgade.

Høyhus og tårn[rediger | rediger kilde]

København har lenge vært en tett bebygget, men ikke særlig høy by. Dette skyldes bl.a. stor respekt for byens historiske tårn og svært strenge byggeregulativ. I de siste 100 år har den generelle maksimale bygningshøyden vært 6½ etasje eller ca. 25 meter. Dette har medført at de høyeste bygningene i indre by til nå er tårn og spir på København rådhus, Christiansborg og kirker, Vor Frelsers kirke samt Kunsthallen Nikolaj. På Amager skal det i tillegg tas høyde for innflyvingen til lufthavnen, noe som medfører at maksimal byggehøyde i Ørestad er ca. 85 meter[13]

Selv om København har ry som en lav by, finnes det en del svært høye bygninger i København. Med unntak av Århus domkirkes tårn på 93 m er de ti høyeste bygninger i København også de ti høyeste bygninger i Danmark. Den høyeste menneskeskapte bygning i København er imidlertid Gladsaxesenderen på 220 meter.

Nummer Bygning Oppført By/bydel Høyde[14] Etasjer Funksjon
1 Herlev hospital 1976 Herlev 120 m 30 Sykehus
2 Tårnet på Christiansborg 1928 Indre by 106 m Statlig administrasjon
3 Tårnet på København rådhus 1905 Indre by 105,6 m Kommunal administrasjon
4 Domus Vista 1969 Frederiksberg 102 m 30 Bolig/forretningsbygg
5 Vor Frelsers kirkes tårn 1752 Kbh./Christianshavn 91 m[15] Kirke

Referanser[rediger | rediger kilde]