Børsen (København)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 55°40′30,590″N 12°34′59,160″Ø

Børsen (København)
Børsen2.JPG
Foto: Villy Fink Isaksen (14. apr 2009)
Generelt
Sted:  Slotsholmen i København mellom Slotsholmsgade og Børsgade
Byggeår:  1619–1640
Endringer:  1745 og 1857
Arkitektur
Arkitekt:  Lorentz og Hans van Steenwinckel den yngre.
Spir: Ludvig Heidtrider.
Bygningen restaurert av Nicolai Eigtved i 1745.
Ominnredet ved H.C. Stilling i 1857.
Interiør

Børsen er en kontorbygning – tidligere varebørs – på Slotsholmen i København. Den ble oppført etter initiativ av Christian IV på en oppfylt tomt i stranden ved Slotsholmens østlige side etter tegninger av Lorenz van Steenwinckel. Første byggetrinn sto ferdig i 1619.

Bygningen var da en enkel salgshall med pakkrom i underetasjen og butikker og kontorer i overetasjen, uten spir og med avvalmet tak. Byggets ytre mål ble 128 ganger 21 meter.

Børsen
Børsen
Arvehyllingen av Frederik III i 1660. Maleriet er fra 1666. I bildet sees Københavns slott til venstre, Børsen og Holmens kirke. Nederst til venstre har kunstneren Wolfgang Heimbach plassert seg selv.
Mange kunstnere har latt seg inspirere av Børsen og en av dem er H.G.F. Holm, også kjent som Fattigholm. (1803–1861). Hans bybilder fra København har historisk interesse fordi de er utført med stor nøyaktighet og detaljrikdom. På dette kobberstikket fra ca. 1823 er Børsen avbildet sett fra slottsplassen.
Fra Københavns Museum

Kong Christian IV ville imidlertid ha et mer praktfullt bygg, og etter Lorentz van Steenwinckels død i 1619 fikk broren Hans van Steenwinckel den yngre oppdraget med å komplettere bygget. Arkene på kanalfasaden ble tilføyd; seinere også de rikt utsmykte trappegavlene. Den mest spektakulære tilveksten var Dragespiret (1625), utforma som fire dragehaler som snor seg i hverandre. Spiret er tegna av Ludvig Heidtrider, som egentlig var fyrverkeridesigner.[1]

Samtidig med oppføringen av spiret ble børskanalen på Børsens sydside gravet ut slik at det nye midtpunktet for byens handel skulle ligge så fordelaktig som mulig med begge lengdesidene ut mot bolverket og losseplassen.

I første etasje var Børsen delt i 20 boder på hver side hvor varene kunne bringes direkte inn fra skip. Enkelte av disse bodene ble tatt i bruk allerede i 1628. I andre etasje var det et kontor i hvert hjørne samt 36 kramboder; disse var anbrakt midt i bygningen med 18 på hver side ut til en bred gang hvor kjøperne innfant seg.

I 1630 oppfordret kongen kremmerne i byen til å leie kramboder på Børsen, da han helst så at hans egne undersåtter hadde fordel av bygningen. Men disse viste liten interesse for sakens betydning og det ble derfor fremmede kjøpmenn som fallbød sine varer der.

Børsen var åpen fra 6 til 11 og fra 1 til 8. Det viste seg snart at de fineste og nyeste varene var å få på Børsen og kvinnene i byen var ikke sene til å komme hit for å kjøpe pynt og utenlandske stoffer. Det ble en motesak å gå på Børsen, selv kongens døtre innfant seg der og da nederlenderne stadig tilbød nylig utkomne bøker til salgs, så man også en del lærde menn ferdes på Børsen.

I 1634 ble det ansatt en notarius publicus til å sette opp alle kontrakter angående kjøp og salg, samt en børsmester som også fungerte som postmester ettersom Børsen også var byens posthus.

Etter noen år gikk det opp for byens kjøpmenn at de burde fulgt kongens oppfordring ettersom store deler av deres tidligere fortjeneste nå gikk til kjøpmennene som holdt til på Børsen. De klaget da til kongen over den skade de fremmede gjorde dem i deres øyne og tilbød seg å gi ham like høy leie på Børsen som de fremmede ga.

Kongen forbeholdt disse noen boder, men leide allerede i oktober 1636 ut hele Børsen til fire kjøpmenn, borgere i byen, for en årlig leie på 2 000 riksdaler. Etter tre års forløp fornyet ikke kjøpmennene kontrakten. I 1642 leide borgermesteren i Christianshavn, Jakob Madsen, bygningen for fem år for 2 000 riksdaler i året. Madsen hadde kontrakt på store leveranser til kongen på tjære, tauverk, tømmer osv. I 1647 ble han eier av Børsen idet han tok den i pant for 50 000 riksdaler samt forpliktet seg til å gjenoppbygge Tøjhuset som hadde brent ned samme år. Madsen døde i 1653 og enken arvet Børsen. I 1669 overdro hun den til Frederik III for jordegods på 1 002 tønner hartkorn. Børsen var dermed igjen i kongens eie.

I 1671 fikk Kommercekollegiet ordre om å overta den, holde den vedlike og innrede sine kontorer der. Etter 1660 lå handel og skipsfart lenge nede og Børsen var enda i 1680 nærmest bare et pakkhus for tomme tønner.

Endringer på 1800-tallet[rediger | rediger kilde]

I 1857 ble bygningen innreda som egentlig børs, med H.C. Stilling som arkitekt. Fra denne ombygninga stammer den store børssalen. 1880-1883 ble de opprinnelige fasadene med gul, rødflammet teglstein forblenda med røde teglfliser, og det ble bygd arker også på fasaden mot Slotsholmgade. Mellom 1902 og 1906 ble sandsteinsfigurene skifta ut med nye, og bygningen er restaurert både på 1920- og 1950-tallet.

Bygningen brukes ikke lenger som børs, men tjener i dag som kontorer for Handelskammeret. Den er fredet.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gregers Dirckinck-Holmfeld: Christian 4.s København, Politikens forlag, ISBN 87-567-7923-2, s.21
  2. ^ Børsen, Børsgade 2 fra Kulturstyrelsen / Fredede & Bevaringsværdige Bygninger

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Utdrag av G. F. Lassen, Bidrag til Börsens Historie i de förste halvhundrede Aar (1858) kan leses på Eremit.dk

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]