Operaen på Holmen
| Operaen på Holmen | |||
|---|---|---|---|
 Operaen på Holmen | |||
 | |||
| Generelt | |||
| Sted | Holmen i København | ||
| Byggeår | 2001-2004 | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Henning Larsen | ||
| Beliggenhet | |||
 Operaen på Holmen 55°40′55″N 12°36′02″Ø | |||
Operaen på Holmen er en operabygning i København hvor Det Kongelige Teater fremfører opera. Bygningen er tegnet av arkitekt Henning Larsen og ble offisielt innviet den 15. januar 2005. Mærsk Mc-Kinney Møller var initiativtager, byggherre og mesen.
Operaen huser to scener; Store scene med plass til ca. 1500 tilskuere og Takkelloftet med plass til ca. 200 tilskuere. I tillegg til opera fremføres det ballett og konserter.
Historie[rediger | rediger kilde]
I en kronikk i avisen Politiken i 1999 foreslo operasanger Stig Fogh Andersen at man skulle oppføre et operahus i København. Området som kalles Dokøen ble kjøpt av A.P. Møller og Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers Fond til almene Formaal for 120 millioner kroner og i 2000 bekjentgjorde fondet at den ville donere et operahus til det danske folk. Fondet ville betale alle utgifter i forbindelse med oppføringen og Det Kongelige Teater skulle ivareta driften. Det var imidlertid satt to krav forbundet med donasjonen; fondet skulle bestemme beliggenheten og den valgte arkitekten.[1] Beliggenheten ble på tomten på Holmen i København rett overfor Amaliehaven og ble en del av Amalienborgaksen. Tomten var blitt kjøpt i 1999.
Utgravningene begynte i august 2001 og i oktober samme år ble arkitekt Henning Larsens prosjekt presentert for offentligheten. Det kom en del protester fordi byggingen startet før de endelige forhandlingene med kommunen var på plass og fordi utgravingen startet før huset var tegnet ferdig. I oktober 2002 ble en revidert modell med en endret glassfasade presentert.
Det opprinnelige navnet var «Operaen København», men det ble forkortet til «Operaen», da man mente det første var for tungt og langt.[1]
Operaen ble overdratt til daværende statsminister Anders Fogh Rasmussen på vegne av den dansk stat og Det Kongelige Teater i oktober 2004.
Den 15. januar 2005 åpnet Operahuset med en gallaforestilling hvor prominente gjester fra inn- og utland var invitert. 300 billetter ble tilgjengelige for offentligheten. En stor del av de inviterte gjestene var ambassadører og representanter fra forretningslivet, kulturlivet og det offentlige. Deler av kongefamilien, regjeringen og byggherre Mærsk Mc-Kinney Møller var med ved åpningen. Hele åpningen ble sendt direkte på tv.
Åpningsdagen hadde Det Kongelige Teater et program som både var teaterets og de medvirkendes hyllest til scenekunsten og giveren. Programmet besto av utdrag av kjente klassikere som blant annet Friedrich Kuhlaus Elverhøj, Carl Nielsens Saul og David og Maskarade, Poul Ruders` Sonet,en uroppføring komponert til åpningen, Harald Landers Etudes, Leo Delibes' Lakmé m.fl.
Den første ballettforestillingen var [Tre kompagnier – tre værker! med premiere på Takkelloftet den 16. januar 2005 og den første operaforestillingen i huset var Verdis opera Aïda med premiere på Store Scene den 26. januar 2005.
Tekniske data[rediger | rediger kilde]
Gulvarealet i bygningen er ca. 41 000 m² fordelt på 14 etasjer, hvorav 5 etasjer er under jorden. 7 000 m² brukes til de to scenene og en foaje. I tillegg til dette kommer ca. 1000 m² med diverse lokaler/rom med prøvesaler til opera, ballett og orkester.
Kunstnerisk utsmykking[rediger | rediger kilde]
Operaen er smykket ut med verk av noen av Danmarkss ledende kunstnere.
Maleren og billedhuggeren Per Kirkeby har levert fire bronserelieffer som pryder foten av scenerommet. Alle fire relieffene viser bjelker, jord, mudder, samt føtter som titter frem, som om det var fire personer levende begravet.
Dansk-islandske Olafur Eliasson har kreeret tre store lysekroner. De måler hver især tre meter i diameter og er montert med 8000 speil og 300 lamper. De glimter selv i sollys. Hver enkelt er montert i taket med fem kobberrør i en pentagon.
Den danske designeren Per Arnoldi, som skipsreder Mærsk Mc-Kinney Møller satte til å stå for farvesettingen av operaen, har designet Operaens grafiske linje samt logoen to O'er som er inni hverandre. Logoen er lagt ned i gulvet i foyeren og inngår i sceneteppet.
Tal R står for utsmykkingen av Takkelloftets foyer. Det er hans hittil største bilde på 4 x 14 meter, et bilde av solbåten.
Malerier av Erik A. Frandsen, Sonny Tronborg, Lars Nørgaard, Pia Andersen, Jesper Christiansen, Niels Erik Gjørdevik og Kasper Bonnén kler veggene i områdene bak scenen.
Kontroverser[rediger | rediger kilde]
Oppføringen av Operaen vakte debatt om estetikken både med hensyn til beliggenheten og husets ytre. Senere er det kommet frem at arkitekt Henning Larsen overveide å gå fra oppgaven på grunn av uoverensstemmelser mellom ham og giveren, A.P. Møller og Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers Fond til almene Formaal. Uoverensstemmelsene mellom de to partene har angivelig primært dreid seg om utformningen av Operaens fasade mot havnen hvor Mærsk Mc-Kinney Møller insisterte på å få satt inn stålbjelker i den foreslåtte glassfasaden. Glassfaseden med de store stålbåndene har senere gitt bygningen økenavnene «Kølergrillen», «Sangskjuleren» og «Brødristeren».[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Tilblivelsen af Operaen — Faktalink». Arkivert fra originalen 21. februar 2021. Besøkt 8. april 2011.
- ^ Operaen — Faktalink
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (da) Offisielt nettsted
- (en) Copenhagen Opera House – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Copenhagen Opera House – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Arkitekstuen Henning Larsen
