Kastellet (København)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 55°41′28,165″N 12°35′42,036″Ø

Kastellet
Kastellet cph.jpg
Beliggenhet
Navn Kastellet
Strøk Københavns voller
Område Indre By
Kommune Københavns kommune
Historiske fakta
Formål Kastell
Påbegynt 1624
Vindmøllen i Kastellet
Kastellet cirka 1750:
1) Spitsbergens Lynette
2) Færø Réduit
3) Hetlands Réduit
4) Lollands Kontregarde
5) Norges Réduit
6) Norges Ravelin
7) Østerports Ravelin
8) Grønlands Bastion
9) Bornholms Ravelin
10) Prinsens Bastion
11) Norgesporten
12) Prinsessens Bastion
13) Møns Kontregarde
14) Kongens Bastion
15) Pinnebergs Réduit
16) Fyns Ravelin
17) Dronningens Bastion
18) Kongeporten (Sjællandsporten)
19) Grevens Bastion
20) Falsters Kontregarde
21) Sjællands Réduit
22) Sjællands Ravelin.[1]
Kastelskirken hvor Struensee fra et siderom ble tvunget til å høre gudsjeneste
Kastellets Norgesport sett fra indre gård.

Kastellet er et kastell i København og et av de best bevarte festningsanlegg i Nord-Europa. Det fremstår i dag som en femstjernet konstruksjon. De fem bastionene er navngitt henholdsvis Kongens, Dronningens, Grevens, Prinsessens og Prinsens bastion. Kastellet har også sin egen kirke, Kastelskirken som siden 1902 har vært sognekirke for Kastels sogn, og en mølle. Den nordre inngangen til Kastellet kalles Norgesporten.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kastellet ble grunnlagt av kong Christian IV. Det var meningen at det skulle ha vært bygget et slott slik at kongen selv kunne søke tilflukt i Kastellet. Det ble imidlertid droppet av økonomiske grunner.

Kastellet ble ikke ferdig i Christian IVs regjeringstid og det ble Frederik III som forsterket skansen. Etter svenskenes beleiring av København i 165860, ble den hollandske ingeniøren Henrik Ruse tilkalt for å om- og utbygge skansen. Den fikk navnet Citadellet Frederikshavn, men er bedre kjent som Kastellet.

Kastellet forsvarte i 1807 København mot engelskmennenes angrep under bombardementet, men måtte overgi seg sammen med resten av byen.

Kastellet ble renovert 198999 ved hjelp av midler fra A.P. Møller og Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers Fond til almene Formaal.

Christen Købke malte mange av sine motiver i Kastellet og en del av dem kan ses på Statens Museum for Kunst. Købke var sønn av Kastellets bakermester.

Fengselet i Kastellet[rediger | rediger kilde]

Arrestbygningen i Kastellet ble bygget opp til kirken med huller fra fengselscellene inn til kirkerommet, slik at fangene kunne følge med i gudstjenestene. Johann Friedrich Struensee avventet sin henrettelse i Kastellets fengsel. Også Peder Schumacher Griffenfeld og Jacob Jacobsen Dampe har sittet her. Senest satt nazistenes riksfullmektig Werner Best, som fange i Kastellet i en periode etter 1945.

Øvrige bygninger[rediger | rediger kilde]

Møllen: Kastellets hollandske vindmølle er fra 1847 og var i bruk frem til 1908. Den første møllen på stedet var fra 1718 og den ble ødelagt under et uvær i 1846.[2] På Kastellets åpne dag kan møllen også ses i virksomhet, se nedenfor.

Kommandantboligen: Kommandantboligen er tegnet av Elias David Häusser og oppført i 1725 på samme tid som arresthuset ble føyet til kirken. De første årene var bygningen bolig for kommandanten på festningen og i nyere tid fungerer den som embetsbolig for forsvarssjefen.[3]

Kastellet i dag[rediger | rediger kilde]

I 2004 fylte Kastellet 340 år. Kastellets fødselsdag markeres hvert år med et åpent hus-arrangement den siste søndagen i oktober.

Kastellet eies av det danske Forsvaret og benyttes blant annet som forsvarssjefens residens i kommandantgården, av det danske Hjemmeværnet, Forsvarets Efterretningstjeneste og Det Kgl. Garnisonsbibliotek, samt en rekke andre myndigheter og tjenesteboliger, herunder Mars og Merkur.

Kastellet er fredet og fungerer derfor både som militærområde, kulturhistorisk minnesmerke, museum og park.

Kirkeplassen benyttes jevnlig til paradeplass i forbindelse med offisielle besøk, og konserter med militære orkestre.

Den Kongelige Livgarde stiller et detasjement vernepliktige til vakttjeneste i Kastellet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Miljø- og Energiministeriet, Skov- og Naturstyrelsen: "Guide til Københavns Befæstning", 1996, ISBN 87-7279-029-6
  2. ^ København kommune om Kastellet Arkivert 21 juli 2011 hos Wayback Machine.
  3. ^ København kommune om Kastellet Arkivert 21 juli 2011 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]