Høyhus
Høyhus er i Norge ikke entydig definert. Plan, bygg og eiendom (PBE) i Oslo kommune definerer boligblokker på minst 15 etasjer som høyhus.[1]
Den offisielle høyden beregnes fra bakken der hovedinngangen er, opp til den arkitektoniske toppen av bygget (ofte heismaskinrommet på taket). For at et spir eller en antenne skal regnes inn i den offisielle høyden, må den være en integrert del av bygningens design. Et eksempel på dette er Rica Seilet, mens Rica Forum Hotel er et eksempel på det motsatte. Hva som kan regnes som en integrert del av designet, er omdiskutert.
I Tyskland er et høyhus en bygning der øverste etasje med oppholdsrom ikke kan nås med brannvesenets stigebiler, dette tilsvarer en gulvhøyde på mer enn 23 meter. I Japan og Kina brukes betegnelsen dersom huset er høyere enn 100 m.[trenger referanse]
Ett av de første høyhus i Norge ble reist på Etterstad i Oslo under utbyggingen i 1949.[2] I Norge er de fleste høyhusene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen. Oslo alene har over 140 høyhus, de fleste bygd på 1950-, 1960- og 1970-tallet. «Høyhusutredningen» fra 2002 anbefalte høyhus i visse deler av byen.[3]
Ifølge arkitekt Niels Torp er høyhus den minst arealeffektive bygningskroppen som finnes, da det går med tonnevis av stål og betong til svære arealer fylt med vertikal kommunikasjon, rømningsveier, bærende konstruksjoner og tekniske installasjoner.[4] De er heller ikke effektive når det gjelder fortetning. I Oslo som helhet bodde det i 2015 3,8 personer pr dekar. Men i Torshov-kvartalet var tettheten hele 21 personer pr dekar i 2015, og der er det ingen høyhus.[5]
Norges høyeste hus eller bygning er Radisson SAS Plaza Hotel eller Oslo Plaza i Oslo med sine 117 meter og 37 etasjer.
Høyhus stiller store krav til sikkerhet. 6. mai 1968 forårsaket en gasseksplosjon på et kjøkken i 18. etasje kollaps av hele det sørøstre hjørnet i høyblokken Ronan Point, et 22-etasjes høyhus i Newham i London. Fire mennesker omkom, 17 ble skadet. Katastrofen førte til at britisk offentlighet mistet tilliten til høyhus, etterfulgt av gjennomgripende endringer i britisk byggelov.[6] Da Grenfell Tower ble reist i Kensington, også i London, hadde arkitektene dobbelt fokus - både på å hindre høyblokken i å kollapse ved gasslekkasje eller -eksplosjon som i Ronan Point, bare noen måneder etter innflytning; og å isolere brann i den leiligheten hvor den brøt ut, så den kunne slukkes der, eller i det minste gi naboene sjansen til å evakuere. Ronan Point var bygd av ferdigstøpte betongdeler som ble samlet på byggeplassen, der press fra eksploderende gass viste seg å være nok til å få dem til å rase som et korthus på den berørte siden av bygget. Til sammenligning ble Grenfell Tower stående, selv om alle 24 etasjer var fullstendig utbrent. Her brøt det ut brann etter varmegang i et kjøleskap i fjerde etasje. Beboeren ble vekket av brannalarmen og ringte brannvesenet umiddelbart; men kledningen utenpå bygget var antent.[7]
Av Grenfell-tårnets 37 uføre beboere omkom 15; og 17 av de 67 barna bosatt i bygget, omkom i brannen i juni 2017 som tok livet av ialt 72 mennesker.[8] Etter denne katastrofen vedtok regjeringen endringer i bygge- og brannforskriftene i England. Blant annet skal det være automatiske vannsprinklere i bolighus høyere enn 11 meter.[9]
Kjente høyhus i Norge
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Hilde Lundgaard: «Naboene kjemper mot boligblokk på 18 etasjer», Aftenposten 5. oktober 2024
- ↑ Leif Gjerland: Etterstad, Aftenposten 27. januar 2016
- ↑ «Skyskrapere i hovedstaden», NRK, 14. juni 2002
- ↑ Arkitekt Niels Torp: Kronikk om høyhus, Aftenposten 13. desember 2018
- ↑ Om fortetning, Bergens Tidende 26. april 2015
- ↑ Richard Nelsson: The collapse of Ronan Point, The Guardian 16. mai 2018
- ↑ Grenfell Tower: tragedy or crime? The Communists, 1. august 2017
- ↑ Almost half of Grenfell fire deaths were disabled and children
- ↑ Government mandates installation of sprinklers in highrise housing blocks over 11 meters, BAFSA
Se også
[rediger | rediger kilde]