Islands Brygge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Islands Brygge
Islands Brygge
Islands Brygge med havnebadet sett fra Langebro mot syd
Land Danmark Danmark
Region Region Hovedstaden
Grunnlagt 1905
Adm. senter Københavns kommune
Tidssone GMT+1
Areal 1 km²
Befolkning 12 670 (2009[1])
Høyde 4 meter

Islands Brygge (også omtalt som Bryggen) er et område på den nordvestlige delen av Amager i det sentrale København som er en del av bydelen Amager Vest. Området avgrenses mot nord av Stadsgraven, mot vest av Københavns havn, mot syd av Nokken og mot øst av Amager Fælled. Det bor om lag 12 600 innbyggere i området.[1]

Islands Brygge er skapt ved gjentatte utfyllinger av det grunne området mellom Amager og Sjælland fra 1880-årene. Den første utfyllingen tettest på Langebro ble i første omgang brukt av det danske forsvaret til det nye arsenalet, hvor utfyllingene syd for Ny Tøjhusgrunden ble brukt til boliger og utfyllingene syd for Sturlasgade til industri. I den første halvdel av det 20. århundre var den havnenære og den sydlige delen av byområdet preget av mye industri, blant annet Dansk Sojakagefabrik.

I den andre halvdelen av århundret ble de fleste av disse virksomhetene lagt ned, og mot slutten av århundret var det mange tomme bygninger i området. Siden 2000 har det foregått en omfattende nybygging på de gamle industri- og forsvarsarealene. Bydelen fremtrer nå som en blanding av mange eldre boliger og butikker mot nord, nye boliger og kontorbygninger mot syd, samt Islands Brygge Syd, som er i ferd med å bli omdannet fra nedlagt industri til nye bygninger. Langs havnen har Havneparken blitt etablert.

Noen av de største virksomhetene i området er hovedkvarterene for HK/Danmark, KL og Deloitte samt Radisson Blu Hotel Scandinavia langs Amager Boulevard. Bygningene som huser disse virksomhetene er også blant de mest markante sammen med Bryggebroen, Kulturhuset Islands Brygge, Havnebadet, Gemini Residence, Wennbergsiloen og A-huset.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet på området stammer fra byområdets største vei, Islands Brygge, på samme måte som de tre andre brokvarterene Vesterbro, Nørrebro og Østerbro fikk navn etter deres største veier.

Det finnes to motstridende forklaringer på hvor navnet på veien Islands Brygge stammer fra. Noen kilder angir at navnet stammer fra at skipene til Island lå til kai ved Islands Brygge på samme måte som Amerikakaj og Grønlandske Handels Plads angir at skipene til henholdsvis Amerika og Grønland primært lå til kai her.[2][3] En annen kilde angir at det aldri har vært faste avganger til Island fra Islands Brygge, og at skip til Island gikk fra kaiplasser på Christianshavn. Handel med Island foregikk fra Grønlandske handelsplads sammen med handelen med Færøyene, Finnmark og Grønland.[4] Denne kilden hevder at navnet på gaten bare er en del av navngivningsmønsteret for de første veiene på Islands Brygge som fikk nordatlantiske navn.[5][6]

Det er sikkert at de første veiene i området ble oppkalt etter sagaer fra Island, samt en enkelt færøysk by. Det hevdes at tradisjonen med de nordatlantiske navnene ble skapt av Axel Heide, som avløste C.F. Tietgen som direktør for Privatbanken, og var en av drivkreftene bak utfyllingen av området. Axel Heide hadde tette bånd til DFDS som hadde skip oppkalt etter islandske byer.[5][6]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kart som viser den omtrentlige utstrekningen av Islands Brygge.
Egilsgade sett fra vest. Et eksempel på boligene fra begynnelsen av det 20. århundre som ligger på Islands Brygge Nord.

Byområdet Islands Brygge har ikke en offisiell avgrensing og er derfor noe upresist definert. Den omtrentlige avgrensingen av området følger Stadsgraven mot nord, Københavns Havn mot vest, Nokken mot syd og Amager Fælled mot øst. Grensene mot nord, vest og delvis mot øst, er naturlige grenser. Mot nordøst, nord for Amager Fælled og øst for Artillerivej, ligger Statens Serum Institut (den tidligere Artillerivejens Kaserne), Moskegrunden, Faste Batteri, den nå nedlagte Politiskolen, Islands Brygge metrostasjon og Skolen på Islands Brygge. Disse arealene regnes normalt også som tilhørende Islands Brygge selv om de ligger på østsiden av Artillerivej. Byområdet kan ytterligere oppdeles i tre underområder:[7]

Islands Brygge Nord[rediger | rediger kilde]

Island Brygge Nord er området fra Amager Boulevard i nord til Sturlasgade i syd. Området ble skapt ved de første utfyllingene, og inneholder noen av de eldste bygningene i området.

De gamle militære bygningene på Ny Tøjhusgrunden mot nord har blitt revet ned og det er bygd nye forretningsbygg langs Aager Boulevard med boliger i bakgrunnen etter 2000. Syd for denne ligger det tradisjonelle Islands Brygge med karakteristiske københavnske boligkomplekser fra starten av det 20. århundre som huser leiligheter, småbutikker og offentlige institusjoner. I tilknytning til boligområdet ligger kirken på Islands Brygge, Kulturhuset Islands Brygge og Havneparken med tilhørende havnebad. Syd for boligene ligger diverse kontorbygninger og Københavns Hestedrosche på grensen til Havnestaden.

Havnebyen[rediger | rediger kilde]

Fra Sturlasgade i nord til Drechselsgade i syd ligger området som blir kalt Havnestaden. Før byutviklingen begynte syd for Drechselsgade ble området kalt Islands Brygge Syd.[8] Området huset tidligere Dansk Sojakagefabrik, men har nå blitt utviklet i en samlet plan med nye bygninger til boliger og handel. Enkelte av de opprinnelige bygningene er delvis beholdt og ombygd for å kunne benyttes til nye formål, deriblant Gemini Residence og Zeppelinerhallen. Likeledes har det blitt bygget en lystbåthavn og Bryggebroen, som fører til Vesterbro.

Islands Brygge Syd[rediger | rediger kilde]

Islands Brygge Syd, også kalt Artillerivej Syd, er avgrenset i nord av Drechselsgate og av Nokken mot syd. Området er ennå ikke utbygd og består derfor hovedsakelig av byggeplasser og lettindustri. Det er planlagt et nytt boligområde, som blant annet skal inneholde en vik med en strand. Nord for viken er planene at utbyggingen skal videreføre den blokkstrukturen som finnes i den gamle delen av København, mens bygninger, veier og grønne områder syd for viken skal være avrundede og varierende, og dermed skape en overgang mellom byen og Amager Fælled og Nokken.[9][10]

I området utover ligger også A-huset, Bryggens bowlingsenter og Roklubben SAS.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kart, som nederst viser den nordlige delen av det grunne området som etter utfyllingen ble til Islands Brygge (ca. 1888).

Den første utfyllingen[rediger | rediger kilde]

Langs Amagers nordvestlige kyst lå det frem til 1600-tallet en stor, ubebygd, grunn strandeng. Den nordligste delen av denne strandengen ble fylt opp i forbindelse med byggingen av Christianshavn og Københavns voller fra 1620-årene, mens området, som senere skulle bli Islands Brygge, stod under vann frem til 1880-årene. Tørt land begynte omtrent øst for den nåværende Artillerivej.[11]

Da det eksisterende tøjhusetSlotsholmen i 1880-årene ble for lite, ble forsvarsverkene rundt København utbygd. Militæret ønsket å utvide, og fikk tillatelse til å fylle opp et område sydvest for Stadsgraven til bruk for et nytt tøyhus. Utfyllingen av arealet, som omtrent var avgrenset mot syd av den nåværende Myggenæsgade, foregikk i 18871888.[12][13] På det utfylte området ble militære anlegg og skytebaner bygd, blant annet Ny Tøjhus og Artillerivejens Kaserne.[5]

Industritiden (1901–1940)[rediger | rediger kilde]

Københavns Havn var på slutten av 1800-tallet blitt sterkt trafikkert av laste- og passasjerskip. Det begynte derfor å bli lite tilgjengelig plass, og det var også mangel på opplagsplasser til kull og tømmer. Havnevesenet ønsket mer plass og så muligheter i det området som lå syd for militærets utfylling.[14]

Fra 1901 utvidet Havnevesenet den eksisterende fyllingen mot syd. Formålet med den første fyllingen var å skape plass til lagring av kull, tømmer og annet gods, men alt fra 1905 ble byggingen av de første boligområdene på områdene som ikke lå langs havnen påbegynt. Det ble bygd boligområder fremfor forretningsbygg ettersom boligområder var en bedre forretning for byggherrene.[15][16] Mange av eiendommene ble tegnet av arkitekten Thorvald Gundestrup. Med etableringen i 1905 er bydelen Islands Brygge, sammen med Amagerbro, de sist grunnlagte av brokvarterene. De gode tider varte dog ikke lenge, og omkring 1908–1910 gikk flere byggherrer konkurs på grunn av investeringer i leiligheter på Islands Brygge,[5][17] dette er også betegnet som boligkrisen i København 1908.

Vei- og jernbaneforbindelsen mellom Amager og Sjælland gikk fra etableringen av den første Langebro i 1686 over Christianshavn for å holde forbindelsen innenfor Københavns voller. Etter at vollene ble fjernet fra 1850-årene var ikke dette lenger en prioritet. For å forbedre vei- og jernbaneforbindelsen mellom Amager og Sjælland ble det i 1903 bygd en ny bro, som fikk navnet Christian den IXs bro. Denne broen gikk nå til Islands Brygge i stedet for Christianshavn, som var tilfellet med den nordligere Langebro. Det tok imidlertid ikke lang tid før broen var for liten, og i 1930 ble det bygd en midlertidig bro mens etableringen av en ny permanent bro pågikk. Den midlertidige broen gikk blant annet under navnet Bryggebroen.[18][19] Først i 1954 stod den permanente Langebro ferdig.

Utfyllingene fortsatte i etapper frem til 1933, da hele området som i dag utgjør Islands Brygge var blitt inndemt.[20]

Okkupasjonen (1940–1945)[rediger | rediger kilde]

Minneplate utenfor Artillerivej 58.

Etter besettelsen av Danmark i april 1940 ble tyske soldater innkvartert flere steder på Islands Brygge; Artillerivejens Kaserne, Politiskolen, Ballongparken, på Ny Tøjhus og på skip langs kaien. På tross av alt dette ble det også utført sabotasjeaksjoner på Islands Brygge. I november 1944 ble Nordisk Fiat-fabrikkene bombet, og i mars 1945 ble Langebro sprengt i luften.[21][22][23][24] Den 5. april 1945 ble det sprengt en bombe på Hærens geværfabrikk og minst tolv mennesker ble drept.[25]

Den 27. januar 1943 ble Islands Brygge ved et uhell bombet av britiske fly. Flyene var på vei mot Burmeister & Wain på Christianshavn, men slapp noen av bombene for tidlig over Islands Brygge. Ingen personer ble skadet og det ble kun mindre materielle skader,[26] men 2 000 beboere måtte dog evakueres fra sine hjem mens bombene ble desarmert.[27] Mindre heldige var de tre soldatene og en sivil som døde i forbindelse med tyskernes overfall på den danske garnisonen i Ballongparken den 29. august 1943. Den sivile var en ung mann som ble skutt da han gikk ut av sin oppgang på Artillerivej 58.[15][28]

I perioden 1935–50 lå fregatten «Jylland» ved kaien på Langebro, og ble blant annet brukt til sommeropphold for provinsbarn. I 1950 skjønte man at brannfaren var for stor, og fregatten ble slept til Christianshavn til oppmagasinering.[29][30]

Etterkrigstid og oppblomstring (1945–2009)[rediger | rediger kilde]

Etter frigjøringen ble den militære tilstedeværelsen på Islands Brygge innskrenket. Således ble Faste Batteri revet og Ballongparken innrettet til mannlig kollegium i 1947, og etter militærets utflytting i 1973 ble de fleste av de militære bygningene på Ny Tøjhusgrunden revet i 1976. Ikke alle de militære bygningene ble revet, og allerede fra 1971 gikk beboerne sammen og krevde at en av de gjenværende bygningene på Ny Tøjhus ble innredet til beboerhus. Dette skjedde i 1981, da Nordens største medborgerhus, Gimle ble innviet. Gimle måtte dog vike i 2001 som ledd i utbyggingen av Ny Tøjhusgrunden.[31] Det ble også innrettet teknisk skole i geværfabrikken, men skolens aktivitet opphørte ved rivingen i 1990. Bortsett fra bolighuset, noen mindre bygninger og SAS-hotellet fra 1973 samt en bensinstasjon i den østlige enden, forble tomten ubebygd.

Gemini Residence sett fra vest (2008).
I forgrunnen til venstre ses Bryggebroen. Bak broen ses en av Dansk Sojakagefabriks bygninger, hvor blant annet Lægemiddelstyrelsen nå holder til.

På det øvrige Islands Brygge fortsatte industriaktiviteten som før krigen, den nye Langebro tegnet av Kaj Gottlob ble for eksempel ferdig i 1954. Aktiviteten var dog merket av nedgang som for alvor satte inn i 1970-årene.[32] Den øvrige industrien på Islands Brygge ble også langsomt avviklet. Dansk Sojakagefabrik flyttet fra Islands Brygge i 1991 etter en del år med underskudd etter at ekstraksjonsanlegget eksploderte i 1980.[33] Likeledes flyttet andre virksomheter i årene før og etter, og det var nå store områder både i nord og syd for de mange boligene mellom Ny Tøjhusgrunden og Sturlasgade som hadde begrenset bruk.

I 1984 ble kimen lagt til Islands Brygges omdannelse fra arbeiderbydel, med mange små boliger og en del halvtomme industriarealer, til et moderne boligområde med kontorlokaler da beboerne etablerte Havneparken. I starten av 1990-årene var Islands Brygge vitne til en større kamp mellom eiendomsspekulanter om kontrollen over de leilighetene som var eid av Christianshavns Oplagspladser og senere av Eiendomsselskapet Norden. Klaus Riskær Pedersen var en sentral aktør, og Bryggebladet ble blant annet etablert som et lokalt talerør i forbindelse med kampen mot spekulantene.[34] I den forbindelse ble de gamle leieboligene i den nordlige del, eid av Eiendomsselskapet Norden, lagt ut for salg. De fleste av dem ble kjøpt av beboerne som andelsleiligheter.[35][36][37]

I årene frem mot 2000 fikk de stigende boligprisene i København entreprenører og andre til å interessere seg for det store havne- og bynære området med nedlagt industri. Kommunen utarbeidet lokalplaner for Ny Tøjhusgrunden og Havnestaden i 2000.[8][38] Etter dette ble både de sydlige og nordlige tidligere industriområdene utviklet, og nye boliger og forretninger ble bygget, deriblant en lystbåthavn, Gemini Residence, Lægemiddelstyrelsen og andre boliger og forretninger i syd, og HK/Danmark, KL og Deloitte samt boliger i nord.[33]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Antallet av faste beboere på Islands Brygge var fra militærets første utfylling til 1905 meget lavt, da der reelt kun var de beboere som bodde fast på militærets område. Fra 1905 til midten av 1930-årene steg befolkningstallet kraftig og toppet seg med opp mot 20 000 innbyggere. I takt med at befolkningen ønsket flere kvadratmeter boligflate per person, falt befolkningstallet frem mot midten av 1990-årene for så å nå et lavpunkt på omkring 6 400 i 1994.[39]

Fra slutten av 1990-årene har befolkningstallet igjen vært stigende i takt med ombyggingen av gamle industrilokaler til nye boliger. Bare i årene fra 2004 til 2006 kom det 27 % flere innbyggere på Islands Brygge. I 2009 lå innbyggertallet rundt 12 000, eller rundt det dobbelte av det det var på det laveste. I denne sammenheng skal man dog være oppmerksom på at det området som nå er bebygd med boliger også er fordoblet.[1] Innbyggertallet forventes å stige til rundt 16–17 000 når Islands Brygge Syd er fullt utbygget rundt 2020.

I takt med økningen i innbyggertall på Islands Brygge siden slutten av 1990-årene har fordelingen mellom aldersgruppene endret seg. Andelen av personer over 69 år har blitt halvert mellom 1993 og 2006 fra ca. 13 % til ca. 6 %, mens andelen av personer fra 30–39 år og 0–9 år har økt med omkring 50 % fra henholdsvis 18 % til 26 % og 7 % til 10 %.[40]

Tabell over befolkningsutviklingen[rediger | rediger kilde]

Graf over Islands Brygges befolkning.
Befolkningsutviklingen på Islands Brygge 1905-2020
År
1905
  
55
1911
  
3 952
1916
  
4 694
1927
  
14 000
1928
  
14 674
1931
  
20 000
1932
  
18 000
1976
  
7 788
1980
  
7 219
1985
  
6 704
1990
  
6 384
1993
  
6 450
1994
  
6 392
1995
  
6 523
1996
  
6 592
1997
  
6 717
1998
  
6 790
1999
  
6 808
2000
  
6 822
2001
  
6 864
2002
  
6 825
2003
  
6 928
2004
  
7 169
2005
  
7 708
2006
  
9 090
2007
  
10 211
2008
  
10 650
2009
  
12 147
2020
  
16 000
Merknad: Befolkningen for 2020 er estimert.
Kilder:[41][42][43][44][45][46][19][47][48][49][50]

Infrastruktur og transport[rediger | rediger kilde]

Veier[rediger | rediger kilde]

De viktigste forbindelsesveiene på Islands Brygge er de nord-sydgående veiene Islands Brygge (langs havnen mot vest) og Artillerivej (langs Amager Fælled mot øst) samt den øst-vestgående veien Njalsgade i den nordlige delen. Forbindelsesveiene ut av byområdet er Amager Boulevard, Njalsgade og Ørestad Boulevard i den nordlige enden og Lossepladsvej i den sydlige enden.

Artillerivej er en gammel forbindelsesvei mellom Christianshavn og skytebanene lenger nede på Amager. Den militære forbindelse gjenkjennes i navnet. Artillerivej markerer hvor den tørre delen av Amager omtrent gikk til før utfyllingene av Kalvebodene begynte på slutten av det 19. århundre. Før veien leder ut i Nokken kan man svinge av og fortsette mot Lossepladsvej. Det er planlagt at denne svingen på nitti grader skal rettes ut, og at Artillerivej på den måten skal bygges sammen med Lossepladsvej over August Gardes vej og dermed skape en bedre veistrekning mot syd.[51] Sammenbygningen skal forbedre adkomstforholdene for det kommende Islands Brygge Syd/Artillerivej Syd.

Veien Islands Brygge er anlagt sammen med fyllingene fra 1903 og har blitt forlenget i takt med at fyllingene har skredet frem. Veien har også gitt navnet til området. Også denne veien leder ut i Nokken.

Det ble vedtatt i Borgerrepresentasjonen (bystyret) at Artillerivej og Islands Brygge skal trafikksaneres og hastigheten senkes. Prosjektet med å modernisere Artillerivej har vært undervis i mange år, men er nå vedtatt som en samlet moderniseringspakke i sammenheng med forlengelsen av Ørestad Boulevard.[52]

Veiene på Islands Brygge var opprinnelig oppkalt etter islandske og færøyske byer (Vestmanna, Ísafjörður m.fl.) og personer fra de islandske sagaer (Leiv Eiriksson, Egil, Gunnlaug Ormstunge m.fl.). De nye veiene i Havnestaden er oppkalt etter tidligere statsministre (Jens Otto Krag, Erik Eriksen, Hans Hedtoft m.fl.), mens de gamle veiene i Havnestaden er oppkalt etter menn med relasjon til havnen og de selskapene som hadde industri i området (Axel Heide, Thorvald Borg m.fl.). Den gjennomgående veien på Ny Tøjhusgrunden bryter mønsteret i og med at den som eneste i Islands Brygge Nord ikke er oppkalt etter en nordisk by eller sagafigur, men derimot etter tidligere overborgermester Egon Weidekamp.[53]

Offentlig transport[rediger | rediger kilde]

Metrostasjonen Islands Brygge og en rekke busslinjer, blant annet 5A og 250S kjører i bydelen.

Etter en del diskusjon ble det i 2009 opprettet et permanent stoppested for Havnebussene på Islands Brygge.[54] Stoppestedet ble etablert i forbindelse med etableringen av linje 904 mellom Nyhavn og Sluseholmen.[55] De privateide Vandbusserne fra DFDS har i sommermånedene et stoppested ved Havneparken.[56]

Fra 1903 ble Islands Brygge betjent av sporvognslinje 5 langs Amager Boulevard. Den første offentlige bussforbindelsen kom i 1907, hvor linje 8 kjørte over Langebro. Det var dog en kortvarig fornøyelse i det ruten ble avkortet i 1908 så den ikke lengre gikk til Islands Brygge.[57][58] Fra 1924 fikk sporvogn nr. 4 endestasjon på Islands Brygge på Thorshavnsgade. Linjen ble forlenget flere ganger, men i 1954 ville man ikke betale for en ombygging av linjen på grunn av byggingen av den nye Langebro, og sporvognen ble erstattet av busslinje 40.[59] Sporvognslinje 5 fortsatte å kjøre langs Amager Boulevard inntil den ble nedlagt i 1972.[60]

Utover passasjertransport gikk der mellom 1903 og 1996 et godsspor fra Amagerbanen gjennom bydelen til godsbanegården.[61][62] Skinnene fra Amagerbanen kan fremdeles sees langs Myggenæsgade og ved Havneparken. Syd for Langebro kan man stadig se pilarene hvorpå skinnene ble ført over havnen.

Sykler[rediger | rediger kilde]

Som i de øvrige københavnske indre brokvarterene er det også mange sykler på Islands Brygge. Hovedferdselsåren for syklister følger fra Bryggebroen i syd veien Islands Brygge til krysset ved Njalsgade og der ifra langs Njalsgade og Klaksvigsgade/Thorshavnsgade til Langebro og det øvrige Amager. Veien Islands Brygge og Klaksvigsgade har sykkelsti, noe Njalsgade ikke har. Bryggebroen, som ble innviet i 2006, er innrettet som en kombinert sykkel- og gangbro til Vesterbro og Fisketorvet. Det er planer om å bygge flere broer over havnen, en over til Teglholen og en langs Langebro på de gamle togpilarene.[63] Av de to er broen til Teglholmen lengst fremme i planleggingen.

Det er også planer om å utvide de Grønne Cykelruter fra kun å være langs veien Islands Brygge, fra Langebro til Bryggebroen, til å bli forbundet med de øvrige rutene.[64] Bysykkelen har en enkelt parkeringsplass ved starten av Langebro, men det er ikke tillatt å ta sykkelen videre med ut på Islands Brygge.[65]

Panorama set fra Islands Brygge.jpg
Panorama sett fra Islands Brygge mot Sydhavnen og Kalvebod Brygge

Turisme og kultur[rediger | rediger kilde]

Underholdning og medier[rediger | rediger kilde]

Skipsskrog som tak over en terrasse på Islands Brygge

De to viktigste, kulturelle, årlige begivenhetene på Island Brygge er Kulturhavn i august[66] og Bydelsfesten i september.[67] Kulturhavn arrangeres i samarbeid med Kalvebod Brygge og har som formål å gi de andre folkeopplysende foreninger i København en mulighet til å vise hva de kan tilby av aktiviteter. Der er derfor en lang rekke boder, arrangementer og lignende i perioden.

Kulturhavn avløste den lokale festivalen Bryggens Virkelighet som var blitt avholdt siden 1991.[68] Bydelsfesten ble første gang avholdt i 2005 da det ble feiret 100-årsjubileum under navnet Bryggen100. Siden da har det blitt avholdt bydelsfester under navnene Bryggen101–104 i 2006–2009.

Kulturhuset Islands Brygge sett fra Kalvebod Brygge (februar 2008).

Teateret Play har ligget på Njalsgade siden 2004, og utover å ha teater, stand-up, live musikk m.m. på programmet er det også en teaterskole.

Kulturhuset Islands Brygge avholder forskjellige arrangementer i form av kunstutstillinger, foredrag, teater m.m. Kulturhuset er også det lokale forsamlingsstedet for møter, sportsturneringer og annet. Kulturhuset ble åpnet i 2002 som erstatning for det nedrevne Gimle.[69]

Islands Brygge Bibliotek har ligget på Njalsgade siden 1966.[70] Biblioteket flyttet dertil fra to sammenlagte leiligheter i Gullfosshus på Atillerivej 70.[71] I 2007, i forbindelse med at Københavns Kommune ville opprioritere enkelte biblioteker, var biblioteket truet av stenging, men overlevde.[72]

Fra 1937 til 31. desember 1963 lå Bergthorakinoen (418 seter[73]) i Bergthorasgade hvor Islands-hus ble bygget i 1968.[74] Den andre kinoen som har ligget i området er kinobåten MS «Hela», som lå til kai fra 1996 til 2004. Kinoen var imidlertid primært for medlemmer, men hadde også offentlige fremvisninger i samarbeid med kulturhuset Gimle.[75][76] Fra 2001–2007 dannet Havnemøllens gamle Silo 52 i Havnestaden ramme om adskillige technofester kalt RAW, med opp imot 5 000 besøkende.[77][78] Etter rivingen av Silo 52 er disse festene blitt flyttet til andre steder og er blant annet blitt avholdt på Halvandet og Docken.[79]

Bryggebladet (1993–) er det viktigste nyhetsmediet som omhandler Islands Brygge. Siden 2003 har Bryggebladet også utkommet elektronisk. Utover dette er Islands Brygge i dekningsområdet for Amageravisen, Amager Bladet og Lokalavisen Amager. Historisk har det blitt utgitt en rekke andre medier på Islands Brygge, blant annet Brygge-Bladet (1915–1980-årene) og BC-Bryggen og Christianshavn.

Sport[rediger | rediger kilde]

Den første idrettsklubben som ble stiftet på Islands Brygge var Boldklubben Hekla som ble stiftet i 1926. Klubben har hjemmebane på Hekla Park på Lossepladsvej. Siden da har en rekke andre foreninger kommet til, deriblant Amager Ro- og Kajakklub (stiftet i 1931[80]), Roklubben SAS og Artillerivejens Rideklub. Utover disse ligger fitness dk på SAS-hotellet og Bryggens Bowling Center i Islands Brygge Syd.

Arkitekturløpet 2008 arrangert av Copenhagen X gikk gjennom byområder. På Islands Brygge skulle deltakerne løpe forbi Gemini Residence, Bryggebroen og Kulturhuset.[81]

I de siste årene er sportsgrenen parkour blitt en del av kulturen på Islands Brygge. Flere og flere bruker Islands Brygge til å utøve parkour på grunn av de gode treningsforholdene.

Kaféer, restauranter og vertshus[rediger | rediger kilde]

Det er en rekke kaféer, restauranter og vertshus på Islands Brygge. Den meste kjente kaféen er Kulturhuset Islands Brygge, men det ligger også en rekke andre, blant annet Cafe Alma, Aristo, Saga og Nose Wise. Det er også mulig å få servering hos delikatesseforretningen/bakeriet Wulff og Konstali. Av restauranter ligger Ceco i Islands Brygge nord, samt Madeleines Madhus i Islands Brygge syd. Den nå gjenåpnede Hatoba, som er en sushirestaurant, hvor Allan Nielsen er medeier, ligger på hjørnet av gaten Islands Brygge og Vestmannagadegade.[82]

Den første kaféen på Islands Brygge, Café Liberation, ble etablert i 1988 av en gruppe personer som senere ble kjent som medlemmer av Blekingegadebanden. Et eventuelt overskudd fra kaféen skulle finansiere frigjøringsbevegelser i den tredje verden. Kaféen måtte dog stenge alt i 1989 da flere av gruppens medlemmer havnet i fengsel.[83]

Som de øvrige, tidligere arbeiderbydeler i København har Islands Brygge også hatt sin andel av såkalte brune vertshus. I dag finnes dog kun Artillericafeen på Artillerivej og Isbjørnen og Haraldsborg på Islands Brygge. Cafe Langebro var tidligere også et brunt vertshus, men har utviklet seg i en mer kafépreget retning.

Skole og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Nesten hele Islands Brygge tilhører Skolen på Islands Brygge. Som skoledistriktene er oppdelt i øyeblikket hører et mindre område nord for Njalsgade (omtrent rode 336) til Amager Fælled Skole.[84][85] Før det ble bygget en skole på Islands Brygge, gikk barna på skole i Amagerbro, Christianshavn eller i Sundbyvester.[86] Skolen på Islands Brygge ble etablert i 1971 med undervisning for 1. til 5. klasse.[87] I 1999 ble skolen utvidet til å dekke til 7. klasse og i 2006 til å dekke til 9. klasse.[88][89]

Av øvrige utdannelsesinstitusjoner ligger Handelsutdannelsen/HG av Niels Brock og Rytteri- & Politihundesektion (1998-)[90] under Københavns Politi på Artillerivej. Utover dette ligger Institutt for tverrkulturelle og regionale studier under Københavns Universitet på Snorresgade.[91]

Tidligere har en rekke utdannelsesinstitusjoner ligget på Islands Brygge; På Kigurren lå Akademiet for Utæmmet Kreativitet (AFUK) (også kalt Gøglerskolen) (1993–2008) og Københavns Kvindedaghøjskole (1985–2007).[92][93][94][95] AFUK er nå flyttet til Vesterbro, mens daghøjskolen er stengt. Utover dette lå politiskolen på hjørnet av Njalsgade og Artillerivej fra 1944.[68][96]

Økonomi og forretning[rediger | rediger kilde]

Virksomheter og industri[rediger | rediger kilde]

Firmaene i Islands Brygge 43.

Islands Brygge var i de nesten 100 årene fra etableringen i 1905 til 2000 sterkt preget av industriaktiviteter langs havnen og syd for Sturlasgade. De første to tredjedelene av århundret var det livskraftig tung- og lettindustri, senere var de nedlagte industriers mer eller mindre forlatte bygninger karakteristisk for området.

Den første industrien som ble etablert på Islands Brygge var «Hærens Verksteder og Rustkammer» på Ny Tøjhusgrunden, herunder en geværfabrikk. Senere fulgte annen industri som H.E. Gosch (fyrstikker 1908–1975),[97] Dansk Sojakagefabrik (soya, kjemisk virksomhet (1909–1991), OTA, Havnemøllen (virksom i perioden 1940–1990-årene),[98][99] FDBs pakkhus (1908–1963)[100] og Fiat-fabrikkene (1930–1946)[101][102]. De mange virksomhetene trakk hovedsakelig deres arbeidskraft fra beboerne i de mange leilighetene mellom Njalsgade og Sturlasgade.

I perioden fra omkring 1990 til omkring 2000 var Islands Brygge preget av den nedlagte industrien, og den nåværende Havnestad og Islands Brygge syd bestod mest av halvtomme og tomme fabrikkbygninger. Fra omkring år 2000 skjedde det en omfattende omdannelse av de gamle industriområder til boliger og næringsarealer.

De nåværende virksomhetene på Islands Brygge er overveiende av mer administrativ karakter, som KLs hovedkvarter, HK/Danmarks hovedkvarter, Deloitte og Radisson SAS Hotel Scandinavia på Ny Tøjhusgrunden, LO, Håndværksrådet, Lægemiddelstyrelsen og Sundhedsstyrelsen i Havnestaden. Utover disse ligger der en rekke mindre virksomheter i pakkhusene på Njalsgade (se andre avsnitt) og i kontoreiendommen på Islands Brygge 43, herunder Unicons hovedkvarter og Dansk Ejendomsmæglerforening. Bryggens Bowling Center og Københavns Hestedrosje har likeledes tilholdssted i henholdsvis Islands Brygge Syd og Islands Brygge Nord. Videre har Københavns Kommune to store administrasjonseiendommer i henholdsvis Njalsgade 13 og Islands Brygge 37, hvor Teknikk- og Miljøforvaltningen planlegges samlet i 2010.[103]

Pakkhusene på Njalsgade[rediger | rediger kilde]

Pakkhusene på Njalsgade huser en rekke musikkprodusenter og lydstudio. Blant annet har produsenten Cutfather, som blant annet har produsert for Kylie Minogue, hus her.[104] Utover dette har en rekke arkitekter, reklamebyråer, kunstnere og andre tilholdssted i pakkhusene.[105][106]

Den fremtidige skjebnen for leierne i pakkhusene har vært oppe til diskusjon.[107] Blant annet har det vært planer om å kaste alle sammen ut, og innrede boliger. I tillegg er det planer om å rive to av de mindre pakkhusene, innrede hotell i et av de andre mindre pakkhusene, og samtidig bygge en bygning på parkeringsplassen mellom pakkhusene.[108]

Innkjøp og shopping[rediger | rediger kilde]

Njalsgade og gatene like nord og syd for har ifølge Københavns kommunes definisjon status som et bydelssenter, mens Azels Heides gade i Havnestaden har status som et lokalt senterområde.[109] I Njalsgadeområdet ligger en rekke butikker, deriblant SuperBrugsen, Danske Bank, et apotek, et posthus og Tiger (den opprinnelige[110]) samt en rekke andre forretninger, kiosker, bakerier og kaféer. Til tross for statusen som lokalt senterområdet ligger det kun én Netto i Axel Heides gade, men det var fra kommunens side tenkt at der skulle ha ligget en rekke butikker her. En forklaring er at det for byutviklerne på byggetidspunktet bedre kunne betale seg å bygge boliger fremfor forretninger, og at kommunen ikke hadde stilt krav om at der skulle være en viss prosentandel av forretninger.[33][111][112]

I den sydlige enden av Islands Brygge lå det inntil 2009 kun en REMA 1000 og T. Hansen. Lokalplanen tilsier imidlertid at det skal utlegges forretninger i Havnestad Syd, blant annet i A-Huset, noe som forventes å tilføre området ti nye butikker[113] og i 2009 ble den første butikken, en Irma åpnet i A-Huset.[114]

Boligprisene[rediger | rediger kilde]

Som alle andre steder i Danmark har boligprisene også utviklet seg markant på Islands Brygge siden midten av 1990-årene. Prisstigningen på Islands Brygge frem til midten av 2000-årene har imidlertid vært kraftigere i perioden enn i København generelt, mens Islands Brygge har gjennomgått en transformasjon fra nedslitt arbeiderkvarter til moderne boligområde med grønne områder. Prisutviklingen på Islands Brygge kan sammenlignes med tilsvarende som byfornyelsesprosjektet skapte for Vesterbro.[115] Som alle andre steder har Islands Brygge fra 2006 opplevd en nedgang i boligprisene, og i noen områder har prisene falt med 25 % siden 2008.[116]

Kjente personer fra Islands Brygge[rediger | rediger kilde]

Minnegraffiti for Natasja Saad ved Havneparken.

Flere kjente danske personer kommer fra Islands Brygge.[117]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Islands Brygges Sogn». Arkivert fra originalen 2011-01-08. Besøkt 24. april 2010. 
  2. ^ Zinglersen
  3. ^ Jørgensen
  4. ^ «Om Grønlandske handelsplads». kulturarv.dk. Besøkt 24. april 2010. 
  5. ^ a b c d «Islands Brygges utvikling og historie». njalsgade.dk. Arkivert fra originalen 2011-06-11. Besøkt 6. april 2011. 
  6. ^ a b Zalewski, s.22-24
  7. ^ «Beskrivelse av Havnestaden». christianshavnernet.dk. Arkivert fra originalen 2011-07-19. Besøkt 24. april 2010. 
  8. ^ a b «Lokalplan 303 om Islands Brygge Syd (Havnestaden)» (PDF). Besøkt 24. april 2010. 
  9. ^ www.planogarkitektur.kk.dk Københavns Kommune - Lokalplan 410 om Artillerivej Syd
  10. ^ «Islands Brygge Syd». CopenhagenX. Arkivert fra originalen 2011-07-19. Besøkt 24. april 2010. 
  11. ^ «Kart over København fra 1898» (Jpg). Besøkt 24. april 2010. 
  12. ^ Zalewski, s.4
  13. ^ Dahl, Bjørn Westerbeek. «Guide til Københavns Befæstning». Selskabet for Københavns historie. Besøkt 24. april 2010. 
  14. ^ Zalewski, s.14
  15. ^ a b «Bryggebladet: Om erhvervs- vs. boligbyggeri på Islands Brygge (13 2003) og om de fire dræbte den 29. august 1943» (PDF). Besøkt 24. april 2010. 
  16. ^ www.bibliotek.kk.dk[død lenke] Gåture på Island Brygge
  17. ^ Zalewski, s. 52-53
  18. ^ «Portrett av Langebro». Besøkt 24. april 2010. 
  19. ^ a b «Bryggebladet 11. april 2007 - Bryggebroen/Langebro, 18.000 indbyggere i 1932 (s. 11) og kulisse for "Frøken Smillas fornemmelse for sne" (s. 11)» (PDF). Besøkt 24. april 2010. 
  20. ^ «Historisk kart over Amager». Besøkt 6. april 2011. 
  21. ^ Hansen, Søren (2006). «Daglige beretninger om begivenheter under den tyske besettelsen». Selskabet for Københavns historie. Besøkt 24. april 2010. 
  22. ^ Hansen, Søren (2006). «Daglige beretninger om begivenheter under den tyske besettelsen». Selskabet for Københavns historie. Besøkt 24. april 2010. 
  23. ^ «Langebro». Danmarks vej & bromuseum. Besøkt 7. april 2011. [død lenke]
  24. ^ «Islands Brygge 100 år». Besøkt 7. april 2011. 
  25. ^ «Daglige beretninger om begivenheter under den tyske besettelsen». Selskabet for Københavns historie. 2006. Besøkt 24. april 2010. 
  26. ^ Zalewski, s. 4
  27. ^ «Bomber over Danmark». Besøkt 7. april 2011. 
  28. ^ «Islands Brygges Lokalhistoriske forening og arkiv». Arkivert fra originalen 2009-11-21. Besøkt 24. april 2010. 
  29. ^ «Om Havneparken» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2011-07-19. Besøkt 24. april 2010. 
  30. ^ «Havnen gjennom tidene». Arkivert fra originalen 2011-07-19. Besøkt 24. april 2010. 
  31. ^ Stabel, Kristen (5. april 2006). «Hva kan jeg gjøre for kulturhuset». Bryggebladet. Besøkt 7. april 2011. 
  32. ^ «Havnemøllens historie». Besøkt 7. april 2011. 
  33. ^ a b c «Fra Sojakage til Havnestad» (PDF). Besøkt 7. april 2011. 
  34. ^ www.ch1.dk bryggebladet fylder 10 (23. mars 2003) Arkivert 27 september 2007 hos Wayback Machine.
  35. ^ «Andelsboligforeningens historie». Arkivert fra originalen 2010-12-13. Besøkt 6. april 2011. 
  36. ^ «Om kampen om boliger på Bryggen» (PDF). Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  37. ^ «Om kampen om boliger på Bryggen» (PDF). Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  38. ^ www.planogarkitektur.kk.dk Lokalplan 327 om Ny Tøjhusgrunden
  39. ^ «Boligmasse og boligskatt – et regionalt perspektiv». Nationalbanken. Arkivert fra originalen 2012-01-19. Besøkt 24. april 2010. 
  40. ^ «Innbyggerutviklingen fra 1993 til 2006» (PDF). Besøkt 24. april 2010. 
  41. ^ «Fra Sojakage til Havnestad» (PDF). s. 3. Besøkt 7. april 2011. 
  42. ^ «Fakta om kommunen». Arkivert fra originalen 2012-01-04. Besøkt 24. april 2010. 
  43. ^ «14 000, 6 853, 6 925 og 6 967 innbyggere på Islands Brygge i henholdsvis 1927, 1999, 2002 og 2003». Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  44. ^ «En annen kilde sier 17 000 beboere i 1927» (PDF). Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  45. ^ Bryggen - Den glemte bydel s. 169
  46. ^ «20 000 innbyggere på Islands Brygge, og flest vertshus pr. innbygger». Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  47. ^ «Danmarks statistikk». Statistikbanken. Besøkt 24. april 2010. 
  48. ^ «Befolkningsutvikling» (PDF). Besøkt 24. april 2010. [død lenke]
  49. ^ www.sk.kk.dk[død lenke] Befolkningstal i København fordelt på roder
  50. ^ «Det grønne Bryggen». Besøkt 7. april 2011. 
  51. ^ www2.kk.dk[død lenke] Københavns Kommune - Bygge- og Teknikforvaltningen 30. mars 2
  52. ^ «København kommunes prosjekt for renovering av Ørestad Boulevard og Islands Brygges». Arkivert fra originalen 2010-11-17. |besøksdato=2011-04-07
  53. ^ www.absalon.nu[død lenke] Om gadenavne i København
  54. ^ referat fra BR-møde april 2007 (s. 16-19) Arkivert 19 juli 2011 hos Wayback Machine. Om Havnebusserne
  55. ^ «Ny havnebuss fra Sluseholmen til sentrum». Besøkt 24. april 2010. 
  56. ^ «Vannbussene hop-on hop-off». Arkivert fra originalen 2011-07-19. Besøkt 7. april 2011. 
  57. ^ Bryggen - Den glemte bydel - Sussie Paddison ISBN 87-985455-0-7 s. 1
  58. ^ «Linje 8s opprettelse og avkortelse». Besøkt 24. april 2010. 
  59. ^ «Om sporlveislinje 4s nedleggelse og erstatning av busslinje». Arkivert fra originalen 2011-07-19. Besøkt 24. april 2010. 
  60. ^ «Om sporvogner og busser». Besøkt 24. april 2010. 
  61. ^ «Amagerbanens historie». jernbane.dk. Besøkt 7. april 2011. 
  62. ^ «Lov om nedleggelse av Københavns havnebane over Langebro». Besøkt 24. april 2010. 
  63. ^ «Den blå plan fra Københavns Kommune» (PDF). s. 9. Arkivert fra originalen (PDF) 2011-07-19. Besøkt 24. april 2010. 
  64. ^ «Grønne sykkelruter hos København kommune». Arkivert fra originalen 2010-12-14. Besøkt 7. april 2011. 
  65. ^ «Kart over bysykkelområdet». Arkivert fra originalen 2011-04-13. Besøkt 7. april 2011. 
  66. ^ «Kulturhavns hjemmeside». Besøkt 24. april 2010. 
  67. ^ bryggebladet.dk 12 2007 Bydelsfesten i 2005 og 2
  68. ^ a b «Bryggebladet om politiskolens åpningsår (s. 5) og Kulturhavn og Bryggens Virkelighed (s.6)» (PDF). Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  69. ^ «KIB om kulturhusets historie». Besøkt 7. april 2011. [død lenke]
  70. ^ www.bibliotek.kk.dk Arkivert 13 oktober 2006 hos Wayback Machine. Islands Brygge Bibliotek Gåtur
  71. ^ Bryggen - Den glemte bydel s. 124.
  72. ^ politiken.dk Politiken om lukning af enkelte af Københavns biblioteker
  73. ^ «Om kinoen på Bergthorasgade». Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  74. ^ Bryggen - Den glemte bydel s. 168-
  75. ^ «Biografmuseet om biografbåten ved Islands Brygge». Arkivert fra originalen 2009-07-27. Besøkt 24. april 2010. 
  76. ^ «Bryggebladet om biografbåten» (PDF). Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  77. ^ «Gaffa om RAW 2». Besøkt 24. april 2010. 
  78. ^ «Megamind om RAW 2». Besøkt 24. april 2010. [død lenke]
  79. ^ «AOK om RAW». Besøkt 24. april 2010. 
  80. ^ «Om Amager Ro- og Kajakklubb». Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  81. ^ www.cphx.dk Arkivert 19 juli 2011 hos Wayback Machine. Arkitekturløbet arrangeret af Copenhagen X
  82. ^ «Hatoba gjenåpner» (PDF). Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  83. ^ «Om den første café på Islands Brygge». Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  84. ^ www2.kk.dk Dækningsområde for Skolen på Islands Brygge
  85. ^ «Om oppdelingen av skoledistrikt». Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  86. ^ www.bibliotek.kk.dk Arkivert 13 oktober 2006 hos Wayback Machine. Gåtur
  87. ^ www.starbas.dk Skolen på Islands Brygges etablering
  88. ^ www.kbhbase.kk.dk Skolen på IB udvides med 6. og 7. klasse
  89. ^ «Skolen på IB 8. og 9. klasse» (PDF). Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  90. ^ www.politi.dk/Koebenhavn om politihundesektionen
  91. ^ tors.ku.dk Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier
  92. ^ «Bryggebladet om Gøglerskolen» (PDF). Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  93. ^ «AFUKs nåværende situasjon». Arkivert fra originalen 2012-05-24. Besøkt 24. april 2010. 
  94. ^ «Akademiet for Utæmmet Kreativitet». Besøkt 24. april 2010. 
  95. ^ www.bibliotek.kk.dk Arkivert 28 august 2004 hos Wayback Machine. Kvindedaghøjskole på Kigkurren
  96. ^ Dahl, Bjørn Westerbeek. «Guide til Københavns befestning». Selskabet for Københavns historie. Besøkt 24. april 2010. 
  97. ^ Zalewski, s. 56
  98. ^ «Havnemøllen». Kulturarvstyrelsen. Besøkt 7. april 2011. 
  99. ^ «Havnemøllen». Besøkt 7. april 2011. 
  100. ^ «FDBs historie og utvikling». Arkivert fra originalen 2011-02-09. Besøkt 7. april 2011. 
  101. ^ www.dvk-database.dk Bilhistorisk Tidsskrift om Fiat s. 19-
  102. ^ Hansen, Søren. «Daglige beretninger om begivenheter under den tyske besettelsen». Selskabet for Københavns historie. 
  103. ^ «Københavns kommune om samlingen av Teknik- og Miljøforvaltningen». Arkivert fra originalen 2012-05-24. Besøkt 24. april 2010. 
  104. ^ «Om Cutfather og Jay Jay og hvem de har produsert for». Metroxpress. Besøkt 24. april 2010. [død lenke]
  105. ^ «Om Pakhusene i Njalsgade» (PDF). Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  106. ^ «Leiesammensetning i pakkhusene i Njalsgade». Arkivert fra originalen 2011-06-10. Besøkt 6. april 2011. 
  107. ^ «Om Njalsgadekomplekset» (PDF). Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  108. ^ «Om Njalsgadekomplekset» (PDF). Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  109. ^ www3.kk.dk Arkivert 19 juli 2011 hos Wayback Machine. Kommuneplantillæg om detailhandel
  110. ^ «Om starten på Tiger» (PDF). Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  111. ^ «Om Den københavnske friskole og grunnen til den manglende åpning» (PDF). Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  112. ^ «Om krav om erhvervsbyggeri II» (PDF). Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  113. ^ www.wallscopenhagen.dk Arkivert 15 april 2010 hos Wayback Machine. Walls om A-Huset
  114. ^ «Irma om åpningen i A-huset». Besøkt 7. april 2011. 
  115. ^ «Om boligpriser 1993-2006» (PDF). Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  116. ^ «Om boligpriser 1993-2008» (PDF). Bryggebladet. Besøkt 24. april 2010. 
  117. ^ «Islands Brygges Lokalhistoriske forening og arkiv». Arkivert fra originalen 2009-11-21. Besøkt 24. april 2010. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jørgensen, Bent (1999). Storbyens Stednavne. København: Gyldendahl. ISBN 8700356107. 
  • Zinglersen, Bent (1972). Københavnske gadenavn og deres historie. København: Politiken. ISBN 8756716516. 
  • Zalewski, Barbara og Stefan (2004). Islands brygge: fra skepsis til succes. Nostra. ISBN 8791002052. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]