Andromedagalaksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andromedagalaksen

Andromedagalaksen (også kjent som Messier 31, M31 og NGC 224) er den største galaksen i Den lokale galaksehopen og den nærmeste naboen til Melkeveien. Den er en spiralgalakse i stjernebildet Andromeda.

Andromedagalaksen er det fjerneste objekt en kan se med det blotte øye, ca. 2,5 millioner lysår borte. På grunn av den store avstanden vil derfor lyset bruke 2,5 millioner år før det når oss. Når vi ser på dette himmellegemet i teleskop eller med det blotte øyet, ser vi derfor 2,5 millioner år tilbake i tid. Dersom vi i teorien befant oss et sted i Andromedagalaksen og kikket tilbake på Jorden, ville vi kunne se Jorden slik den var for 2,5 millioner år siden. Det var omkring da homo erectus – som var en av forfedrene til de kjente neandertalerne – gikk rundt på Jorden. Noen forskere mener at Melkeveien en gang i fremtiden vil kollidere med denne galaksen. Man antar at de to galaksene vi kollidere om 3,75 milliarder år[trenger referanse] og eventuelt forme en gigantisk elliptisk galakse. Derfor er Andromedagalaksen en av de få galaksene som er blåforskjøvet (lys som sendes ut av et objekt som beveger seg fra oss, blir rødforskjøvet, mens lys som sendes ut av et objekt som beveger seg mot oss, blir blåforskjøvet. Dette kalles Doppler-effekten.).

Sett fra Jorden har Andromedagalaksen en tilsynelatende størrelsesklasse på 4,m3.