Andromedagalaksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andromedagalaksen
Andromeda Galaxy (with h-alpha).jpg
Observasjonsdata
Epoke J2000
Oppdaget av Simon Marius
Stjernebilde Andromeda
Rektascensjon 00t 42m 44.3s[1]
Deklinasjon +41° 16′ 9″[1]
Rødforskyvning −0.001001[a][1]
Radialhastighet −301 ± 1 km/s[2]
Avstand 2,54 ± 0,11 Mly
(778 ± 33 kpc)[2][3][4][5][6][b]
Type SA(s)b[1]
Masse ~1.5×1012[9]
Størrelse ~220 kly (diameter)[10][11] ly
Antall stjerner 1 billion (1012)[12]
Tilsynelatende dimensjoner (V) 190′ × 60′[1]
Andre betegnelser
M31, NGC 224, UGC 454, PGC 2557, 2C 56 (Core),[1] CGCG 535-17, MCG +07-02-016, IRAS 00400+4059, 2MASX J00424433+4116074, GC 116, h 50, Bode 3, Flamsteed 58, Hevelius 32, Ha 3.3, IRC +40013

Andromedagalaksen er en spiralgalakse omtrent 780 kiloparsec (2,5 millioner lysår; 2,4×1019 km) fra jorden.[4] Galaksen går også under navnene Messier 31, M31 eller NGC 224, og omtales ofte som Den store andromedatåken i eldre tekster. Av de større galaksene er Andromedagalaksen den som ligger nærmest vår egen Melkeveien. Navnet kommer fra området på himmelen den befinner seg i – Andromeda, som ble oppkalt etter den mytologiske prinsessen Andromeda. Galaksen er den største galaksen i den lokale gruppen, som også inneholder Melkeveien, Triangelgalaksen og rundt 44 andre mindre galakser.

Andromedagalaksen er også den mest massive galaksen i den lokale gruppen.[9] Selv om tidligere funn antydet at Melkeveien inneholder mer mørk materie og kunne være den mest massive i grupperingen,[13] avslørte observasjoner gjort av Spitzer-teleskopet i 2006 at Andromeda inneholder en billion (1012) stjerner:[12] minst dobbelt så mange stjerner estimatene på 200–400 milliarder stjerner for Melkeveien.[14]

Andromeda er estimert til å være 1,5×1012 solmasser,[9] mens massen til Melkeveien er estimert til å være 8,5×1011 solmasser. Til sammenligning anslo en studie fra 2009 at Melkeveien og M31 omtrent er like i masse,[15] mens en studie fra 2006 anslo at Melkeveien hadde omtrent 80 % av massen til Andromedagalaksen. Melkeveien og Andromeda forventes å kollidere med hverandre om ca. 3,75 milliarder år, hvor de muligens vil flettes sammen og danne en gigantisk elliptisk galakse[16] eller kanskje en stor skivegalakse.[17]

Med sin tilsynelatende størrelsesklasse på 3,4 er Andromedagalaksen en av de mest lyssterke av alle Messierobjektene,[18] og den er synlig for det blotte øyemånefrie nattehimler selv om man befinner seg i områder med moderat lysforurensing. Når man fotograferer gjennom et større teleskop, synes Andromeda å være mer enn seks ganger så bred som fullmånen, men det er kun den lyse sentralregionen som er synlig for det blotte øye eller når man bruker kikkerter eller mindre teleskop.

Observasjonshistore[rediger | rediger kilde]

Den store Andromedatåken.

Den persiske astronomen Abd al-Rahman al-Sufi skrev en linje om det kjedete stjernebildet i hans bok Boken om fiksstjerner rundt 964, hvor han beskrev Andromedagalaksen som en «liten sky».[19][20] Stjernekart fra denne perioden markerte den også som den lille skyen.[20] Den første beskrivelsen av Andromedagalaksen basert på teleskopisk observasjon ble gitt av den tyske astronomen Simon Marius 15. desember 1612.[21] Charles Messier katalogiserte Andromeda som M31 i 1764 og krediterte feilaktig Marius som oppdager, selv om den kan ses med det blotte øye. I 1785 bemerket astronomen William Herschel en svak rødaktig fargetone i kjerneregionen av M31. Han anslo at M31 var den nærmeste av alle de «store tåkene» og basert på fargen og størrelsesklassen til tåken, antok han feilaktig at den ikke lå lengre unna enn 2 000 ganger avstanden til Sirius.[22]

William Huggins observerte spektrum av M31 i 1864, og oppdaget at det avvek fra en gasståke.[23]

Fotnoter og litteraturhenvisninger[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Minustegn indikerer blåforskyvning
  2. ^ gjennomsnittlig(787 ± 18, 770 ± 40, 772 ± 44, 783 ± 25) = ((787 + 770 + 772 + 783) / 4) ± (182 + 402 + 442 + 252)0.5 / 2 = 778 ± 33.
  3. ^ Blå absolutt størrelsesklasse på −20.89 – fargeindeks på 0.63 = −21.52

Litteraturhenvisninger[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f NASA IPAC
  2. ^ a b Karachentsev & Kashibadze 2006, s. 3–18
  3. ^ Karachentsev m.fl. 2004, s. 2031–2068
  4. ^ a b c Ribas m.fl. 2005, s. L37–L40
  5. ^ McConnachie m.fl. 2005, s. 979–997
  6. ^ Jensen m.fl. 2003, s. 712–726
  7. ^ SIMBAD
  8. ^ Armando m.fl. 2007, s. 185–255
  9. ^ a b c Peñarrubia m.fl. 2014, s. 2204–2022
  10. ^ Chapman m.fl. 2006, s. 255
  11. ^ Caltech Media Relations 2006
  12. ^ a b Young 2006
  13. ^ Amos 2006
  14. ^ Frommert & Kronberg 2005
  15. ^ Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics 2009
  16. ^ NASA 2012
  17. ^ Ueda 2014
  18. ^ Frommert & Kronberg 2007
  19. ^ Henbest & Couper 1994, s. 31
  20. ^ a b Kepple & Sanner 1998, s. 18
  21. ^ Davidson 1985, s. 203
  22. ^ Herschel 1785, s. 213–266
  23. ^ Huggins & Miller 1864, s. 437–444

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Trykt litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Armando, G.P.; Boissier, Samuel; Madore, Barry F.; Seibert, Mark; Joe, Young H.; Boselli, Alessandro; Wyder, Ted K.; Thilker, David; Bianchi, Luciana; Rey, Soo‐Chang; Rich, R. Michael; Barlow, Tom A.; Conrow, Tim; Forster, Karl; Friedman, Peter G.; Martin, D. Christopher; Morrissey, Patrick; Neff, Susan G.; Schiminovich, David; Small, Todd; Donas, Jose; Heckman, Timothy M.; Lee, Young‐Wook; Milliard, Bruno; Szalay, Alex S.; Yi, Sukyoung (2007). «The GALEX Ultraviolet Atlas of Nearby Galaxies». Astrophysical Journal (engelsk), 173 (2), s. 185–255. arXiv:astro-ph/0606440. Bibcode:2007ApJS..173..185G. doi:10.1086/516636. 
  • Davidson, Norman (1985). Astronomy and the imagination: a new approach to man's experience of the stars (engelsk). Routledge Kegan & Paul. ISBN 978-0-7102-0371-7. 
  • Jensen, J.B.; Tonry, John L.; Barris, Brian J.; Thompson, Rodger I.; Liu, Michael C.; Rieke, Marcia J.; Ajhar, Edward A.; Blakeslee, John P. (2003). «Measuring Distances and Probing the Unresolved Stellar Populations of Galaxies Using Infrared Surface Brightness Fluctuations». Astrophysical Journal (engelsk), 583 (2), s. 712–726. arXiv:astro-ph/0210129. Bibcode:2003ApJ...583..712J. doi:10.1086/345430. 
  • Herschel, W. (1785). «On the Construction of the Heavens». Philosophical Transactions of the Royal Society of London (engelsk), 75 (0), s. 213–266. doi:10.1098/rstl.1785.0012. 
  • Karachentsev, I.D.; Karachentseva, Valentina E.; Huchtmeier, Walter K.; Makarov, Dmitry I. (2004). «A Catalog of Neighboring Galaxies». Astronomical Journal (engelsk), 127 (4), s. 2031–2068. Bibcode:2004AJ....127.2031K. doi:10.1086/382905. 
  • Kepple, G.R.; Sanner, G.W. (1998). The Night Sky Observer's Guide (engelsk). Vol. 1. Willmann-Bell. ISBN 978-0-943396-58-3. 
  • Ribas, I.; Jordi, Carme; Vilardell, Francesc; Fitzpatrick, Edward L.; Hilditch, Ron W.; Guinan, Edward F. (2005). «First Determination of the Distance and Fundamental Properties of an Eclipsing Binary in the Andromeda Galaxy». Astrophysical Journal Letters (engelsk), 635 (1), s. L37–L40. arXiv:astro-ph/0511045. Bibcode:2005ApJ...635L..37R. doi:10.1086/499161. 

Litteratur på nett[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Andromeda Galaxy – bilder, video eller lyd

Koordinater: Sky map 00h 42m 44.3s, +41° 16′ 10″