Abd al-Rahman al-Sufi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Abd al-Rahman al-Sufi
Født12. desember 903 (juliansk)
Rayy
Død30. mai 986 (juliansk) (82 år)
Shiraz
Yrke astronom, oversetter, matematiker, astrolog
NasjonalitetBuwayhid
Livssynislam, sufisme
Fagfeltastronomi, matematikk, Horoscopes, navigasjon, landmåling, Qibla

Abd ar-Rahman as-Sufi (arabiskعبدالرحمن الصوفي‎ ‘Abd ar-Raḥmān aṣ-Ṣūfī), også Abd ar-Rahman Abu al-Husain, best kjent som as-Sufi eller al-Sufi, i vesten også Azophi, (født 903 i Rayy, død 25. mai 986 i Shiraz) var en persisk astronom.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han levde ved emiren Adud ad-Daulas hoff i Isfahan i Perserriket og jobbet med oversettelse og utvidelse av greske astronomiske verk, spesielt Almagest av Ptolemaios. Han bidro med flere rettelser av Ptolemaios' stjerneliste og gjorde sine egne beregninger av lysstyrke og størrelsesklasse som ofte avvek fra Ptolemaios' beregninger. Al-Sufi identifiserte den store magellanske skyen, som er synlig fra Jemen, dog ikke fra Isfahan; denne ble ikke sett av europeere før Magellans reise på 1500-tallet.

Han observerte at ekliptikkplanet heller med hensyn til himmelekvator og regnet ut med større nøyaktighet det tropiske årets lengde. Han observerte og beskrev stjerner, deres posisjoner, deres magnituder og deres farge, konstellasjon etter konstellasjon. For hver konstellasjon utarbeidet han to tegninger, én sett fra utenfor den himmelske sfære, én sett fra innsiden (som sett fra jorden).

As-Sufi skrev også om astrolabiet og fant flere ytterligere bruksområder for dette, rundt ett tusen i tallet. Han forklarte ikke bare dets nytte innen astronomi, men også innen islamsk astrologi, for oppsettelse av horoskoper, navigasjon til sjøs, landmåling, tidsberegnelse, qibla, salat (bønn) og meget annet.[1]

As-Sufi publiserte sitt hovedverk, Stjernebildenes bok (eller egentlig Fiksstjernenes bok) i år 964. Den var forfattet på arabisk, som var den islamske dannelses språk. Boken er en astronomisk katalog og atlas med innhold bestående av både beskrivende tekst og bilder, der han i tillegg til oversatt materiale og gjengivelse av arabiske overleveringer delgav meget av sitt arbeid og sine oppdagelser. Verket var gjennomillustrert med stjernenes konstellasjoner, med angivelse av stjernenes posisjoner, lysstyrke og farge. Verket er organisert etter stjernebildene.

Verkutgaver[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Heinrich Suter: Die Mathematiker und Astronomen der Arabischen Literatur und ihre Werke, 1900, Nachdruck Amsterdam 1982. (Digitalisat Bibalex; Michigan)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dr. Emily Winterburn (National Maritime Museum) (2005). «Using an Astrolabe». Foundation for Science Technology and Civilisation. Besøkt 22. januar 2008.