Solluminositet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Solluminositet, L_\bigodot , er en konstant luminositetsenhet (effekt utstrålt i form av fotoner) som benyttes innen astronomien for å angi luminositeten hos stjerner. Den er lik med Solens middelluminositet, som er 3,827 × 1026 W, eller 3,827 × 1033erg/s.

Beregning med denne konstanten[rediger | rediger kilde]

Det er mulig å beregne hvor mye solenergi som når jorden ved å sammenligne overflaten av et tverrsnitt av jorden med den totale overflaten av en sfære der radius er lik den gjennomsnittlige avstanden fra jorden til Solen (en astronomisk enhet).

  • Jordradiusen er 6 378 km.
  • Jordens tverrsnittsoverflate = π×radie2 = 128 000 000 km²).
  • Middelavstanden til Solen er rundt 150 000 000 km.
  • Overflaten på en sfære med den radiusen er 4×π×radie2 = 2,82×1017 km².
  • Effekten som når jordoverflaten P(jorden) = P(total) × Overflate(jorden)/Overflate(sfære) = 1,77×1017 W.
  • Effekten som når hver kvadratkilometer av jordoverflaten P(jorden) / Overflate(jorden) = 1,387 GW
  • Effekten per kvadratmeter øverst i atmosfæren (solkonstanten) = 1 366 W/m².[1]

Det er anslått at menneskeheten forbruker totalt ca 12 × 1 012 W. Hvor mye areal ville være nødvendig for å forsyne energibehov med solenergi?

  • De bestesolcelleene har 33% effektivitet.
  • Teoretisk nødvendig overflate for solpanelene = 12×1012/(1 387×0.33) = 26×109 m² = 26 000 km², tilsvarende rundt en drøy 160 × 160 kilometerskvadrat. I verkligheten trengs mer overflate ettersom Solen ikke alltid er i zenit og ettersom en del av solstrålingen ikke når jordoverflaten på grunn av skyer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Willson, R. C., and A. V. Mordvinov (2003), Secular total solar irradiance trend during solar cycles 21–23, Geophys. Res. Lett., 30(5), 1199, doi:10.1029/2002GL016038 ACR

Se også[rediger | rediger kilde]